2 Krønikebok 18:27
Mika sa: «Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har Herren ikke talt gjennom meg.» Så sa han: «Hør, alle folk!»
Mika sa: «Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har Herren ikke talt gjennom meg.» Så sa han: «Hør, alle folk!»
Men Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
Mika sa: «Dersom du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»
Da sa Mika: Kommer du virkelig tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
Men Mika sa: 'Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.' Og han fortsatte: 'Hør, alle folk!'
Og Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Og han sa: «Hør, alle folk.»
Og Mikaiah sa, «Hvis du virkelig vender tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Hør, alle dere folk.»
Men Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle folk!
Mika sa: 'Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.' Og han sa: 'Hør, alle folk!'
Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle dere folk.
Mikaia sa: «Om du virkelig vender tilbake i fred, da har HERREN ikke talt gjennom meg.» Og han ropte: «Hør, alle dere!»
Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle dere folk.
Micaiah declared, 'If you ever return safely, the LORD has not spoken through me.' Then he added, 'Mark my words, all you people!'
Mika sa: ‘Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt gjennom meg.' Han sa også: ‘Hør, alle folk!'
Og Michæas sagde: Dersom du kommer tilbage med Fred, da haver ikke Herren talet ved mig; og han sagde: Hører, I Folk allesammen!
And Micaiah said, If thou certainly return in peace, then hath not the LORD spoken by me. And he said, Hearken, all ye people.
Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Lytt, alle folk.
And Micaiah said, If you certainly return in peace, then the LORD has not spoken by me. And he said, Listen, all you people.
And Micaiah said, If thou certainly return in peace, then hath not the LORD spoken by me. And he said, Hearken, all ye people.
Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Han sa: Hør, alle folkene.
Men Mika sa: 'Hvis du virkelig vender tilbake i fred, har Herren ikke talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør, alle folk!'
Og Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle folk.
Og Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt gjennom meg.
Micheas saide: Yf thou commest agayne in peace, then hath not the LORDE spoken thorow me. And he sayde: Herken to all ye people.
And Michaiah said, If thou returne in peace, the Lord hath not spoken by me; he saide, Heare, all ye people.
And Michea said: If thou come againe in peace, then hath not the Lord spoken by me. And he sayde: Hearken to ye people euery one of you.
And Micaiah said, If thou certainly return in peace, [then] hath not the LORD spoken by me. And he said, Hearken, all ye people.
Micaiah said, If you return at all in peace, Yahweh has not spoken by me. He said, Hear, you peoples, all of you.
And Micaiah saith, `If thou dost certainly return in peace, Jehovah hath not spoken by me;' and he saith, `Hear ye, O peoples, all of them!'
And Micaiah said, If thou return at all in peace, Jehovah hath not spoken by me. And he said, Hear, ye peoples, all of you.
And Micaiah said, If thou return at all in peace, Jehovah hath not spoken by me. And he said, Hear, ye peoples, all of you.
And Micaiah said, If you come back at all in peace, the Lord has not sent his word by me.
Micaiah said, "If you return at all in peace, Yahweh has not spoken by me." He said, "Listen, you peoples, all of you!"
Micaiah said,“If you really do return safely, then the LORD has not spoken through me!” Then he added,“Take note, all you people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt mot deg.»
24Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, fram, slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
25Mika svarte: «Se, du skal få se det på den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.»
26Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn.
27Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare litt brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.»
28Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Så sa han: «Hør dette, alle folk!»
11Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og lykkes! Herren skal overgi byen i kongens hånd.»
12Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, alle profetene taler som én munn og lover kongen framgang. La nå også dine ord være som deres, og tal godt.»
13Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.»
14Da han kom fram til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes, og de skal bli gitt i deres hånd.»
15Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier meg annet enn sannheten i Herrens navn?»
16Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La alle vende tilbake til sitt hus i fred.’»
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
18Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
13Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, profetenes ord er samstemt til kongens fordel. La ditt ord også være som en av dem, og tal godt.»
14Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, skal jeg tale.»
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?»
17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre, la alle vende tilbake til sitt hus i fred.»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
22Så har nå Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har sagt ulykke om deg.»
23Da kom Sidkia, sønn av Kena’ana, bort, slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan? Har Herrens Ånd forlatt meg for å tale til deg?»
24Mika svarte: «Du skal få se det den dagen du flykter fra rom til rom for å gjemme deg.»
25Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn.
26Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham bare litt brød og vann, til jeg kommer tilbake i fred.»
8Kongen av Israel sa til Josjafat: «Det er enda én mann vi kan rådspørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: «Hent Mika, Jimlas sønn, straks.»
7Israels konge svarte Josjafat: «Det er enda én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke si slikt.»
8Så kalte Israels konge på en av hoffmennene sine og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
18En rytter dro for å møte dem og sa: 'Kongen spør: Er det fred?' Jehu svarte: 'Hva har du med fred å gjøre? Vend om og følg meg!' Vaktmannen rapporterte: 'Budbringeren har nådd dem, men vender ikke tilbake.'
19Da sendte han en annen rytter, som kom fram til dem og sa: 'Kongen spør: Er det fred?' Jehu svarte: 'Hva har du med fred å gjøre? Vend om og følg meg!'
3Jeg vil føre hele folket tilbake til deg, som når alle vender tilbake etter én mann. Hele folket vil være i fred.
18Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
19Derfor sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg ta deg tilbake; du skal stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det verdifulle fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende seg til deg, men du skal ikke vende deg til dem.
1Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i dagene til Jotam, Akas og Hiskia, kongene i Juda, og som han så om Samaria og Jerusalem.
2Hør, alle folk! Lytt, du jord, og alt som fyller deg! Herrens, Guds, vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til sitt hus i Jerusalem.
13Da sa jeg: Å, min Gud, se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og dere skal ikke ha hunger; men jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
17De sier til dem som forakter meg: 'Herren sier: Dere skal ha fred.' Og til enhver som vandrer i sitt harde hjerte, sier de: 'Ingen ulykke skal ramme dere.'
30Kongen sa til ham: "Hvorfor taler du videre om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele jorden."
13Mika fortalte dem alle de ordene han hadde hørt da Baruk leste fra bokrullen for folket.
7Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe ondt i filisternes høvdingers øyne."
28Israels konge og Josjafat, Judas konge, dro opp til Ramot i Gilead.
17For det er sagt meg ved Herrens ord: Du skal verken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.'
8Vis oss din miskunn, Herre, og gi oss din frelse.
8Hiskia sa til Jesaja: «Guds ord som du har talt, er godt.» For han tenkte: «Det vil være fred og trygghet i mine dager.»
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.'