2 Krønikebok 18:4
Josjafat sa videre til Israels konge: «Søk, vær så snill, Herrens ord denne dagen.»
Josjafat sa videre til Israels konge: «Søk, vær så snill, Herrens ord denne dagen.»
Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'
Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»
Og Jehosjafat sa til kongen av Israel: «Jeg ber deg, spør om hva Herren sier i dag.»
Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.
Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
Jehoshaphat sa til Israels konge: «Vennligst spør HERRENS ord i dag.»
Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
But Jehoshaphat also said to the king of Israel, 'Please, first seek the word of the LORD today.'
Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'
Fremdeles sagde Josaphat til Israels Konge: Kjære, spørg idag om Herrens Ord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
And Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire for the word of the LORD today.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.
Men Jehoshaphat sa til Israels konge: 'Spør, vær så snill, i dag etter Herrens ord.'
Og Josjafat sa til Israels konge: Spør først, jeg ber deg, etter Herrens ord.
Da sa Josjafat til Israels konge, La oss nå søke råd hos Herren.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
But Iosaphat sayde vnto the kynge of Israel: Axe councell (I praye the) this daye at the worde of the LORDE.
And Iehoshaphat sayde vnto the King of Israel, Aske counsel, I pray thee, at the worde of the Lord this day.
And Iehosaphat saide vnto the king of Israel: Seke counsel I pray thee at the worde of the Lorde this same day.
¶ And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of Yahweh.
And Jehoshaphat saith unto the king of Israel, `Seek, I pray thee, this day, the word of Jehovah.'
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
Then Jehoshaphat said to the king of Israel, Let us now get directions from the Lord.
Jehoshaphat said to the king of Israel, "Please inquire first for the word of Yahweh."
Then Jehoshaphat said further to the king of Israel,“First, please seek an oracle from the LORD.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2I det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
3Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss? Og likevel gjør vi ingenting for å ta det fra kongen av Aram.»
4Han sa videre til Josjafat: «Vil du gå med meg for å føre krig mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.»
6Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
7Men Josjafat sa: «Er det ikke en profet for Herren her som vi kan rådspørre?»
8Kongen av Israel sa til Josjafat: «Det er enda én mann vi kan rådspørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: «Hent Mika, Jimlas sønn, straks.»
5Israels konge samlet da profetene, fire hundre mann, og sa til dem: «Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Gud skal gi byen i kongens hånd.»
6Men Josjafat sa: «Er det ikke her en annen Herrens profet som vi også kan spørre til råds?»
7Israels konge svarte Josjafat: «Det er enda én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke si slikt.»
8Så kalte Israels konge på en av hoffmennene sine og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt på sine tronstoler, kledd i sine kongelige kapper, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte foran dem.
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria, hvor Akab slaktet mye småfe og kveg til ære for ham og folket som var med ham. Akab overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Josjafat svarte: «Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk; vi skal være med deg i kampen.»
10Da sa Israels konge: 'Å, det er Herrens kall på disse tre kongene, så de kan bli gitt i moabittenes hånd!'.
11Men Josjafat sa: 'Er det ikke en profet for Herren her, så vi kan spørre Herren ved ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Elisha, sønn av Safat, er her; han som helte vann over Elias hender.'
12Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for det er Herren som har kalt disse tre kongene for å overgi dem i moabittenes hånd.'
28Israels konge og Josjafat, Judas konge, dro opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de dro til kamp.
30Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»
31Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Så vendte de seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
29Israels konge og Josjafat, Juda konge, dro opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut før jeg går i krigen, men du, kle deg i dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk i krigen.
18Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte.
5Så sa de til ham: «Spør nå Gud, så vi kan vite om veien vi går på kommer til å lykkes.»
14Da han kom fram til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes, og de skal bli gitt i deres hånd.»
15Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier meg annet enn sannheten i Herrens navn?»
2Jeden, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: "Skal du hjelpe de onde, og elske dem som hater Herren? Dette har pådratt deg vrede fra Herren.
19Herren sa: ‘Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ En sa slik, en annen slik.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?»
4Men han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke Israels gjerninger.
44Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og tenne røkelse på offerhaugene.
15Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
20Herren sa: ‘Hvem vil lure Ahab, så han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?’ Den ene sa slik, og den andre sa så.
3Josafat ble redd og vendte sitt ansikt mot Herren for å søke ham. Han utropte en faste for hele Juda.
4Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren, og fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.
20Tidlig om morgenen stod de opp og drog ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, stod Josafat fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Sett deres lit til Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro på hans profeter, og dere skal ha fremgang.
17Amazja, Juda konge, rådførte seg med sine menn og sendte et bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.»
7Han sendte også bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?' Josjafat svarte: 'Jeg vil dra; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
41Jehosjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i det fjerde året av Akab, Israels konge.
1Så sier Herren: Gå ned til kongens palass i Juda og forkynn dette ordet der.
21«Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.»
27Israels barn spurte Herren – for Guds paktsark var der på den tiden.