2 Krønikebok 25:20
Men Amazja ville ikke høre, for dette kom fra Gud, for at de skulle bli overgitt i fiendens hånd fordi de hadde søkt Edoms guder.
Men Amazja ville ikke høre, for dette kom fra Gud, for at de skulle bli overgitt i fiendens hånd fordi de hadde søkt Edoms guder.
Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i fiendenes hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i hans hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle gi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
Men Amasja ville ikke lytte, for dette var fra Gud, for at de skulle bli overgitt til fienden, fordi de hadde søkt Edoms guder.
Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud at de skulle overgis i fiendens hender, fordi de hadde søkt edomittenes guder.
Men Amaziah ville ikke høre; for det kom fra Gud at han skulle overgi dem til fiendens hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.
Amazja nektet å lytte, for dette kom fra Gud, planlagt for å gi dem i Joas' hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
Men Amasja hørte ikke på rådet, for dette var fra Gud, som ville overgi dem til fienden på grunn av at de hadde søkt Edoms guder.
Men Amazja ville ikke høre, for det kom fra Gud, for å overgi dem til deres fienders hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.
Men Amaziah ville ikke høre, for det var av Gud at han skulle overgi dem til fienden, fordi de søkte etter edomittenes guder.
Men Amazja ville ikke høre, for det kom fra Gud, for å overgi dem til deres fienders hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.
But Amaziah would not listen, for this was from God, so that he might deliver them into the hands of their enemies, because they sought the gods of Edom.
Men Amazja ville ikke høre, for det var fra Gud at han skulle bli overgitt i deres hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
Men Amazia adlød ikke; thi det skede af Gud for at give dem i (Joas) Haand, fordi de havde søgt Edomiternes Guder.
But Amaziah would not hear; for it came of God, that he might deliver them into the hand of their enemies, because they sought after the gods of Edom.
Men Amasja ville ikke høre; for det kom fra Gud, slik at han kunne gi dem i hendene til fiendene, fordi de hadde søkt gudene i Edom.
But Amaziah would not listen, for it came from God, that he might deliver them into the hand of their enemies, because they sought after the gods of Edom.
But Amaziah would not hear; for it came of God, that he might deliver them into the hand of their enemies, because they sought after the gods of Edom.
Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud, slik at han kunne overgi dem i fiendens hånd fordi de hadde søkt Edoms guder.
Amazja ville ikke høre, fordi dette var fra Gud for å overgi dem i hans hånd, siden de hadde søkt Edoms guder.
Men Amasja ville ikke høre, for det var av Gud, så han kunne overgi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt edomittenes guder.
Men Amazja ga ingen oppmerksomhet; og dette var Guds hensikt, så han kunne overgi dem i hendene på Joash fordi de hadde vendt seg til edomittenes guder.
Neuertheles Amasias consented not: for so was it broughte to passe of God, yt they mighte be geuen in to the handes of the enemies, because they soughte the goddes of ye Edomites.
But Amaziah would not heare: for it was of God, that he might deliuer them into his had, because they had sought the gods of Edom.
But Amaziahu woulde not hearken to him: for it came of God, euen to delyuer them into the hande of their enemies, because they sought counsell at the gods of Edom.
But Amaziah would not hear; for it [came] of God, that he might deliver them into the hand [of their enemies], because they sought after the gods of Edom.
But Amaziah would not hear; for it was of God, that he might deliver them into the hand [of their enemies], because they had sought after the gods of Edom.
And Amaziah hath not hearkened, for from God it `is' in order to give them into hand, because they have sought the gods of Edom;
But Amaziah would not hear; for it was of God, that he might deliver them into the hand `of their enemies', because they had sought after the gods of Edom.
But Amaziah would not hear; for it was of God, that he might deliver them into the hand [of their enemies], because they had sought after the gods of Edom.
But Amaziah gave no attention; and this was the purpose of God, so that he might give them up into the hands of Joash, because they had gone after the gods of Edom.
But Amaziah would not listen; for it was of God, that he might deliver them into the hand [of their enemies], because they had sought after the gods of Edom.
But Amaziah did not heed the warning, for God wanted to hand them over to Joash because they followed the gods of Edom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Samtidig dro soldatene som Amazja hadde sendt hjem, men som var sinte på Juda, ut og plyndret byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon. De drepte tre tusen menn og tok med seg mye bytte.
14Da Amazja vendte tilbake etter å ha slått edomittene, tok han med seg gudenes bilder fra Se'irs barn, reiste dem opp som sine egne guder, bøyde seg for dem og brente røkelse for dem.
15Da ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og Han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne føre sitt folk ut av din hånd?»
16Mens profeten ennå talte, sa kongen til ham: «Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor vil du bli slått i hjel?» Da sluttet profeten, men han sa: «Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»
17Amazja, Juda konge, rådførte seg med sine menn og sendte et bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.»
10Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt. Nyt din ære og bli i ditt hus! Hvorfor vil du fremprovosere ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?"
11Men Amasja lyttet ikke. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes i strid, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Semes som tilhører Juda.
19Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Kongen, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med noen av Efraims sønner.»
8Men om du drar avsted, gjør deg klar til kamp! Gud vil få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å felle.
9Amazja sa til Guds mannen: «Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israels hær?» Guds mann svarte: «Herren kan gi deg langt mer enn dette.»
10Da skilte Amazja ut troppen som kom til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. Men de ble svært sinte på Juda og vendte tilbake i brennende vrede.
11Amazja tok mot til seg, ledet sitt folk og dro til Saltdalen, hvor han drepte ti tusen menn fra Se'ir.
21Joasj, Israels konge, dro opp, og han og Amazja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.
15Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
25Amazja, Joasjs sønn, Judas konge, levde femten år etter Joasj, sønn av Joahaz, Israels konge.
26Resten av Amazjas gjerninger, de første og de siste, er skrevet i Judas og Israels kongers krønikebok.
27Fra det tidspunkt da Amazja vendte seg bort fra Herren, ble det lagt en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte menn etter ham til Lakisj, og der ble han drept.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom har begått hevn mot Judas hus og har båret stor skyld da de tok hevn på dem,
10Nå se på ammonittene, moabittene og folkene fra Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, og de gikk utenom dem og utslettet dem ikke.
11Se nå hvordan de belønner oss, idet de kommer for å drive oss bort fra den eiendom du har gitt oss til arv.
23Joasj, Israels konge, tok Amazja, Juda konge, sønn av Joasj, sønn av Joahaz, til fange ved Bet-Semes og førte ham til Jerusalem. Der brøt han ned Jerusalems mur fra Efraims port til Hjørneporten, fire hundre alen.
15Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
18Fordi du ikke lyttet til Herrens røst og ikke fullførte hans vredesdom over Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
20Men han sa: «Du skal ikke passere!» Og Edom gikk ut mot dem med en stor folkemengde og med sterk hånd.
21Da nektet Edom å tillate Israel å passere gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
21Edom, Moab, og Ammonittenes folk;
21Neko sendte bud til ham og sa: 'Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot en annen konges hus, og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. La være å blande deg i Guds sak hvor han er med meg, så han ikke ødelegger deg.'
24Selv om den arameiske hæren kom med få menn, ga Herren en stor hær i deres hånd fordi de hadde forlatt Herren, fedrenes Gud. Joas’ dommere ble også utført.
10Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, kongen av Israel, og sa: "Amos har lagt opp en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet tåler ikke lenger alle hans ord.
19Han sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til Herren; de advarte dem, men de ville ikke høre.
27Hans sønner, og den mange byrden han la, så vel som grunnleggelsen av Guds hus, er skrevet i boken om kongene. Hans sønn Amasja ble konge etter ham.
15Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
20I hans dager gjorde Edom opprør mot Judas herredømme, og de utnevnte en konge over seg.
3Si til ammonittene: Hør Herrens ord, slik sier Herren Gud: Fordi du sa 'Haha!' over mitt tempel som er profanert, og over Israels land som er blitt øde, og over Judas hus som er bortført i fangenskap,
17Edomittene hadde også kommet og angrepet Juda, og bortført fanger.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke av et helt hjerte.
1Herrens ord kom til meg, og han sa:
10Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og stolt motsagt Herrens, hærskarers Guds folk.
18Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
18Det som ellers er å fortelle om Amasja, er det ikke skrevet i Krønikene for Judas konger?
22Mange falt, for kampen var fra Gud. De bodde på deres sted inntil eksilet.
14Jeg vil sette min hevn på Edom gjennom mitt folk Israel, og de skal gjøre mot Edom etter min vrede og harme. De skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.
19fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene gang etter gang. Men dere lyttet ikke, sier Herren.
22De skal svare: ‘Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, holdt fast ved andre guder, tilbedte dem og tjente dem. Derfor har han ført all denne ondskapen over dem.’
28Men ammonittenes konge brydde seg ikke om ordene Jefta hadde sendt ham.
20Det var fra Herren at deres hjerter ble forherdet til å føre krig mot Israel, for at de skulle bli viet til undergang uten nåde, slik Herren hadde befalt Moses.
23Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: 'Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, så de hjelper meg.' Men de ble hans Fall og hele Israels.
5Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til for å vende om fra sin ondskap og slutte med å brenne røkelse for andre guder.