2 Krønikebok 35:25
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene har siden den tiden sunget klagesanger om Josjia, og det ble en sedvane i Israel. De står skrevet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene har siden den tiden sunget klagesanger om Josjia, og det ble en sedvane i Israel. De står skrevet i klagesangene.
Jeremia stemte i en klagesang over Josjia. Alle sangerne, menn og kvinner, har siden omtalt Josjia i sine klagesanger til denne dag og gjort det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned i klagesangene.
Jeremia sang en klagesang over Josjia. Alle sangerne og sangerinnene taler om Josjia i sine klagesanger den dag i dag; de gjorde det til en forskrift i Israel. De er skrevet i Klagesangene.
Jeremia holdt en klagesang over Josjia. Alle sangerne, både menn og kvinner, synger om Josjia i sine klagesanger den dag i dag. De gjorde dem til en forskrift i Israel. Se, de står skrevet i klagesangene.
Jeremia sang en klagesang over Josia, og alle sangerne og sangerinnene laget klagesanger om Josia den dag i dag. De gjorde dette til et forskrift i Israel. Se, de er skrevet i Klagesangenes bok.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangere og sangerinner talte om Josia i deres klagesanger til denne dag, og de ble gjort til en forordning i Israel. Se, de er skrevet i klagesangene.
Og Jeremias sørget over Josiah, og alle sangerne, både menn og kvinner, talte om ham i sine klager helt til denne dag, og gjorde dem til en lov i Israel; de er skrevet i klagene.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangerne og sangerinnene omtaler Josia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned blant klagesangene.
Jeremia holdt en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i deres klagesanger til denne dag. De gjorde dem til en ordning i Israel. Se, de står skrevet i Klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josia, og alle de syngende menn og kvinner fremførte klagesanger om Josia til denne dag, og de innførte det som en sedvane i Israel. Se, de er nedtegnet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremiah composed laments for Josiah, and all the male and female singers have sung about Josiah in their laments to this day. These became a tradition in Israel and are written in the Laments.
Jeremia sang en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag; og de laget en forskrift for Israel, og de er skrevet ned i klagesangene.
Og Jeremias klagede en (klagelig Sang) over Josias, iligemaade talede alle Sangerne og Sangerskerne i deres klagelige Sange om Josias indtil denne Dag, og de gjorde en Skik deraf i Israel; og see, de ere skrevne iblandt de klagelige Sange.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
Jeremia klaget over Josiah, og alle sangerne og sangerskene sang klagesanger om Josiah til denne dag, og gjorde dem til en skikk i Israel. De er skrevet opp blant klagesangene.
And Jeremiah lamented for Josiah, and all the singing men and the singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day and made them an ordinance in Israel. And behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangere og sangerinner talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag. De gjorde det til en orden i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
Og Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene uttalte klagesanger over Josjia til denne dag, og de satte det som en ordning i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangere og sangerinner talte om Josia i sine klagesanger til denne dag; de gjorde dem til en forskrift i Israel, og se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia skrev en klagesang om Josjia; og til denne dag nevnes Josjia av alle melodimakerne, menn og kvinner, i deres klagesanger; de gjorde det til en regel i Israel, og sangene er nedskrevet blant klagesangene.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
and Ieremy bewayled Iosias, and all the synginge men and wemen, spake their lametacions ouer Iosias vnto this daye, and made a custome therof vnto this daye. Beholde, it is wrytten also amonge the Lamentacions.
And Ieremiah lamented Iosiah, and al singing men and singing women mourned for Iosiah in their lamentations to this day, and made the same for an ordinance vnto Israel: and beholde, they be written in the lamentations.
And Ieremia lamented Iosia, and all singing men and singing women mourned for Iosias in their lamentations to this day, and made the same lamentations an ordinaunce in Israel: and beholde they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they [are] written in the lamentations.
Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
and Jeremiah lamenteth for Josiah, and all the singers and the songstresses speak in their lamentations of Josiah unto this day, and set them for a statute on Israel, and lo, they are written beside the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah made a song of grief for Josiah; and to this day Josiah is named by all the makers of melody, men and women, in their songs of grief; they made it a rule in Israel; and the songs are recorded among the songs of grief.
Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day; and they made them an ordinance in Israel: and behold, they are written in the lamentations.
Jeremiah composed laments for Josiah which all the male and female singers use to mourn Josiah to this very day. It has become customary in Israel to sing these; they are recorded in the Book of Laments.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26De øvrige hendelsene i Josjias liv og hans barmhjertighet, som de er skrevet i Herrens lov,
27og hans første og siste handlinger, se, de er skrevet i boken om Israels og Judas konger.
23Men bueskytterne skjøt mot kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: 'Ta meg bort, for jeg er hardt skadet.'
24Hans tjenere flyttet ham fra vognen og satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem, hvor han døde. Han ble begravet i sine fedres graver, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
28Alt det andre Josia gjorde, står oppskrevet i boken om Judas kongers historie.
18Derfor, så sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Woe, min bror! eller Woe, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Woe, herre! Woe, majestet!
16All Herrens tjeneste på den dagen var forberedt for å feire påsken og ofre brennofferet på Herrens alter, som kong Josjia hadde befalt.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle torg skal det være klagesang, og i alle gater skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og klagesang over dem som kan sørgesang.
18Hele Israel gravla ham og sørget over ham i samsvar med Herrens ord, som han hadde talt gjennom sin tjener, profeten Ahia.
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
18En slik påske hadde ikke blitt holdt i Israel siden Samuel, profetens dager, og ingen av Israels konger hadde feiret en påske som den Josjia gjorde, sammen med prestene, levittene, hele Juda, og Israel som var tilstede, og Jerusalems innbyggere.
5For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i huset hvor det er en sorgfest, du skal ikke gå for å sørge eller trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også min miskunn og medlidenhet.
6Store og små skal dø i dette landet, de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem, ingen skal lage seg sår eller barbere hodet for dem.
5Resten av Joakims historie og alt han gjorde, er det ikke skrevet i Juda kongers krønike?
2Juda sørger, og portene deres er svake, de er i sorg på jorden, og ropet fra Jerusalem har steget opp.
1Og du, løft opp en klagesang over Israels fyrster.
5Du skal dø i fred, og som de brente krydder for dine forfedre, de tidligere konger som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal holde dødsklagens ritualer for deg: 'Å ve, herre,' for jeg har talt dette ordet, sier Herren.
6Da talte profeten Jeremja alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
1I det fjerde regjeringsåret til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:
2Ta deg en bokrull og skriv ned alle de ordene jeg har talt til deg om Israel, Juda og alle folkeslagene, fra den dagen jeg begynte å tale til deg under kong Josjia, til denne dag.
30Josias tjenere førte hans lik i en vogn fra Megiddo til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Så salvet folkets menn Josias sønn Joahaz og gjorde ham til konge i sin fars sted.
17La dem skynde seg og løfte en klage over oss, så våre øyne kan renne med tårer og våre øyelokk flomme over med vann.
18For det høres klage fra Sion: Hvordan er vi ødelagt, vi er så skamfulle! Vi har forlatt landet, for de har kastet oss ut av våre boliger.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
2Profeten Jeremia talte til hele Judas folk og alle innbyggerne i Jerusalem og sa:
8Det som ellers er å si om Jojakim, om hans avskyeligheter som han gjorde, og det som er funnet mot ham, står skrevet i Israels og Judas kongers bok. Jojakin, hans sønn, ble konge etter ham.
1Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dager da Jojakim, sønn av Josia, var konge i Juda.
32Han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å gå med på pakten, og Jerusalems innbyggere holdt pakt med Gud, sine fedres Gud.
33Josjia fjernet alle avskyelige ting fra alle landene som tilhørte israelittene. Han fikk alle som var i Israel til å tjene Herren, sin Gud. Så lenge han levde, vendte de ikke bort fra Herren, sine fedres Gud.
20Døden har steget opp gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utslette barn utenfor og unge menn fra gatene.
23Det som ellers er å fortelle om Joram, alt han gjorde, står skrevet i Judas kongers krønike.
16Da Josia vendte seg, så han gravene på fjellet. Han sendte bud om å hente beinene fra gravene og brente dem på alteret. Slik vanhelliget han det, i samsvar med Herrens ord, som ble kunngjort av Guds mann som forkynte dette.
17Så spurte han: «Hva er dette gravmerket jeg ser?» Innbyggerne i byen svarte: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du nettopp har gjort med alteret i Betel.»
10Gråt ikke for den døde, klag ikke over ham; gråt bittert for den som går bort, for han skal aldri vende tilbake og se sitt fødeland igjen.
24Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egyptens land.
26Han ble begravet i sin grav i Uzzas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.
16Dette er en klagesang, og de skal synge den; Egypts døtre vil synge den. De skal synge den, for Egypt og hele dets mangfold, sier Herren Gud.
13Da skal jomfruen glede seg i dansen, og de unge menn og de gamle sammen. Jeg vil vende deres sorg til jubel, trøste dem og gi dem glede etter deres bekymring.
1Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i trettien år i Jerusalem.
8Klager som en jomfru, kledd i sekkelerret, for sin ungdoms ektemann.
1Josjia feiret påsken til Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den første måneden.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte på denne dagen til gråt og sorg, til å barbere hodet og binde seg med sekk.
25Men landets folk slo alle dem som hadde konspirert mot kong Amon, og landets folk gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted.
9I det femte regjeringsåret til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, ble en faste utropt foran Herrens ansikt for hele folket i Jerusalem og for alle som kom fra byene i Juda.
36Resten av Jotams gjerninger, alt han gjorde, er skrevet i Krøniker om Judas konger.
11Den dagen skal det bli en stor sorg i Jerusalem, lik sorgen over Hadad-Rimmon i Megiddons dal.
17Etter Jojadas død kom lederne av Juda og bøyde seg for kongen, og da hørte kongen på dem.