2 Krønikebok 36:15
Herren, deres fedres Gud, advarte dem på nytt og på nytt gjennom sine budbringere, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, advarte dem på nytt og på nytt gjennom sine budbringere, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine sendebud, tidlig og igjen og igjen, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte gang på gang bud gjennom sine sendebud, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte til dem ved sine sendebud gang på gang, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Men Herren, deres fedres Gud, sendte budskap til dem stadig vekk gjennom sine budbringere, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine budbærere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig.
Og Herren, deres fars Gud, sendte budbringere til dem, og steg opp tidlig og sendte; fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Og Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem igjen og igjen, fordi han sparte sitt folk og sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem igjen og igjen, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sitt bosted.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine sendebud til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.
Og Herren, deres forfedres Gud, sendte sine budbringere til dem, og han reiste seg tidlig for å sende dem, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt boligsted.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine sendebud til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.
The LORD, the God of their ancestors, sent word to them repeatedly through His messengers, because He had compassion on His people and His dwelling place.
Herren, deres fedres Gud, sendte dem budskap gjennom sine sendebud, gang på gang, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Og Herren, deres Fædres Gud, sendte til dem formedelst sine Bud tidligen og ideligen; thi han sparede sit Folk og sin Bolig.
And the LORD God of their fathers sent to them by his messengers, rising up betimes, and sending; because he had compassion on his people, and on his dwelling place:
Herren, deres fedres Gud, sendte stadig sine budbærere til dem, for han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig.
And the LORD God of their fathers sent warnings to them by his messengers, rising up early and sending them, because he had compassion on his people and on his dwelling place.
And the LORD God of their fathers sent to them by his messengers, rising up betimes, and sending; because he had compassion on his people, and on his dwelling place:
Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbærere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og med sin bolig.
Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi Han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.
Og Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Og Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem gjennom sine tjenere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig;
And Jehovah, the God of their fathers, sent to them by his messengers, rising up early and sending, because he had compassion on his people, and on his dwelling-place:
And the LORD God of their fathers sent to them by his messengers, rising up betimes, and sending; because he had compassion on his people, and on his dwelling place:
And the LORDE God of their fathers sent vnto them early by his messaungers (for he spared his people and his habitacion)
Therefore the Lorde God of their fathers sent to them by his messengers, rising earely and sending: for he had compassion on his people, and on his habitation.
And the Lorde God of their fathers sent to them by his messengers, rising vp betimes, and sending: for he had compassion on his people, and on his dwelling place.
And the LORD God of their fathers sent to them by his messengers, rising up betimes, and sending; because he had compassion on his people, and on his dwelling place:
Yahweh, the God of their fathers, sent to them by his messengers, rising up early and sending, because he had compassion on his people, and on his dwelling-place:
And Jehovah, God of their fathers, sendeth unto them by the hand of His messengers -- rising early and sending -- for He hath had pity on His people, and on His habitation,
And Jehovah, the God of their fathers, sent to them by his messengers, rising up early and sending, because he had compassion on his people, and on his dwelling-place:
And Jehovah, the God of their fathers, sent to them by his messengers, rising up early and sending, because he had compassion on his people, and on his dwelling-place:
And the Lord, the God of their fathers, sent word to them by his servants, sending early and frequently, because he had pity on his people and on his living-place;
Yahweh, the God of their fathers, sent to them by his messengers, rising up early and sending, because he had compassion on his people, and on his dwelling place:
The Babylonians Destroy Jerusalem The LORD God of their ancestors continually warned them through his messengers, for he felt compassion for his people and his dwelling place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men de hånet Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk steg så høyt at det ikke var noen helbredelse.
17Han sendte mot dem Kaldeernes konge, som slo deres unge menn med sverdet i deres hellige tempel, og han viste ingen medlidenhet, verken med unge eller jomfruer, gamle eller avfeldige. Alt ble overgitt i hans hånd.
4Herren har sendt alle sine tjenere, profetene, til dere, tidlig og vedvarende, men dere har ikke lyttet eller vendt ørene deres mot å høre.
15Jeg har sendt til dere alle mine tjenere profetene, tidlig og om igjen, for å si: Vend om, alle mann, fra deres onde vei, og gjør deres gjerninger gode. Gå ikke etter andre guder og tjen dem, så skal dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt ørene til meg eller lyttet.
25Fra den dagen deres fedre gikk ut av Egyptens land og til denne dag har jeg sendt alle mine tjenere profetene til dere, dag etter dag, tidlig og vedvarende.
5på ordene fra mine tjenere profetene som jeg har sendt til dere, tidlig og om igjen, men dere har ikke hørt,
19fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene gang etter gang. Men dere lyttet ikke, sier Herren.
9Han sa til dem: «Dette er hva Herren, Israels Gud, sier, som dere har sendt meg til for å legge fram deres bønn for ham.
18Og de forlot Herrens, deres fedres Guds, hus, og dyrket Asjerapålene og avgudene. Da kom Guds vrede over Juda og Jerusalem for denne skyld.
19Han sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til Herren; de advarte dem, men de ville ikke høre.
27Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender.
28Men så snart de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem gang på gang etter din store barmhjertighet.
3Dette skjedde på grunn av deres ondskap. De gjorde meg til vrede ved å gå og brenne røkelse og tjene andre guder som hverken de, dere eller deres fedre kjente.
4Jeg sendte mine tjenere, profetene, til dere, igjen og igjen, og sa: 'Ikke gjør denne avskyelige tingen som jeg hater.'
14Også alle prestene og folket gjorde mange overtredelser og fulgte alle de avskyelige praksisene til hedningene. De besmittet Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem.
2Herren var meget vred på deres fedre.
30Du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke lytte. Derfor overga du dem i hedningefolkenes hånd.
31Likevel i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt.
10Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa:
38Likevel var han barmhjertig; han dekket over synd og ødela ikke. Gang på gang holdt han sin vrede tilbake og vekket ikke all sin harme.
2Da sendte Betel Sharezer og Regem-Melek og hans menn for å be for Herrens ansikt,
38og de da vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i det fangenskapslandet de er blitt ført bort til, og de ber, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, mot byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
39da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og påkallelse og utfør deres rett, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
18Da ble Herren nidkjær for sitt land og hadde medlidenhet med sitt folk.
18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd, så lenge dommeren levde. For Herren angret seg over deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.
13Herren hadde advart Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere og sagt: 'Vend om fra deres onde veier og hold mine bud og lover, i samsvar med hele loven jeg ga deres fedre og sendte til dere gjennom mine tjenere profetene!'
7For jeg har alvorlig advart deres fedre den dag jeg førte dem opp fra landet Egypt, og til denne dag, tidlig om morgenen og vedvarende, sa: Hør min røst.
23Men Herren var nådig mot dem, hadde medfølelse med dem og vendte seg mot dem for sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller forkaste dem fra sitt åsyn hittil.
4Men i sin nød vendte de seg til Herren, Israels Gud; de søkte ham, og han lot seg finne av dem.
44Men han så deres nød da han hørte deres klage.
45Han kom i hu sin pakt med dem, i sin store miskunn,
46og han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som hadde ført dem bort i fangenskap.
6Brevene ble sendt med løpere fra kongens hånd og hans embetsmenn over hele Israel og Juda, ifølge kongens påbud, som sa: «Dere Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til dere som er blitt overvunnet av Assyrias konger.
7Vær ikke som deres fedre og brødre, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, slik dere selv ser.
5Da reiste lederne for familiene i Juda og Benjamin seg, prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde vekket, for å gå opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
2Da sendte Herren mot ham kaldeiske, arameiske, moabittiske og ammonittiske hærer. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, som Herren hadde sagt gjennom sine tjenere profetene.
50Tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser de har begått mot deg. La dem finne barmhjertighet hos sine seirere, så de viser dem nåde.
7Kanskje deres bønn vil bli hørt for Herrens ansikt, og de vil vende om, hver fra sine onde veier. For Herrens vrede og harme, som han har talt mot dette folket, er stor.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
16Da reiste Herren opp dommere, og de frelste dem ut av hånden på dem som plyndret dem.
6Våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til ham.
32Alt dette på grunn av Israels barns og Judas barns onde handlinger, de som har provosert meg, både kongene deres, fyrstene deres, prestene og profetene deres, og Judas menn og Jerusalems innbyggere.
15Da ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og Han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne føre sitt folk ut av din hånd?»
25da hør fra himmelen og tilgi ditt folks Israels synd og før dem tilbake til landet som du har gitt dem og deres fedre.
20Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: «Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg bød deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
9For når dere vender tilbake til Herren, vil deres brødre og sønner finne nåde for dem som har bortført dem, så de kan vende tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig, og han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender tilbake til ham.»
5Jeg sa: 'Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud som holder fast ved sin pakt og sin kjærlighet mot dem som elsker ham og holder hans bud,