2 Krønikebok 6:17
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
Og nå, HERREN, Israels Gud, la ditt løfte til din tjener David bli stadfestet.
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
Nå, derfor, O Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, som du talte til din tjener David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
«La derfor ditt ord som du talte til din tjener David bli bekreftet.»
Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
'Now then, LORD, God of Israel, let Your word that You spoke to Your servant David be confirmed.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, det som du har talt til din tjener David.
Og nu, Herre, Israels Gud! lad dit Ord være sandt, som du talede til din Tjener, til David.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
Now then, O LORD God of Israel, let your word be verified, which you have spoken to your servant David.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David.
Så la altså, Herre, Israels Gud, ditt ord være fast, slik du talte til din tjener David.
Nå derfor, å Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, som du har talt til din tjener David.
Så nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord til din tjener David bli oppfylt.
Now LORDE God of Israel, let yi worde be verified, which thou hast promysed vnto Dauid thy seruaunt.
And now, O Lorde God of Israel, let thy worde be verified, which thou spakest vnto thy seruant Dauid.
And nowe Lord God of Israel, let thy saying be true whiche thou spakest vnto thy seruaunt Dauid.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Now therefore, Yahweh, the God of Israel, let your word be verified, which you spoke to your servant David.
`And now, O Jehovah, God of Israel, is Thy word stedfast that Thou hast spoken to Thy servant, to David,
Now therefore, O Jehovah, the God of Israel, let thy word be verified, which thou spakest unto thy servant David.
Now therefore, O Jehovah, the God of Israel, let thy word be verified, which thou spakest unto thy servant David.
So now, O Lord, the God of Israel, make your word come true which you said to your servant David.
Now therefore, Yahweh, the God of Israel, let your word be verified, which you spoke to your servant David.
Now, O LORD God of Israel, may the promise you made to your servant David be realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Det du talte med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
25Nå, Herre, Israels Gud, hold også det du lovte din tjener David, min far, og sa: 'Det skal aldri mangle en mann for meg til å sitte på Israels trone, så sant dine sønner vokter sin vei og vandrer for mitt ansikt, som du har vandret for mitt ansikt.'
26Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
27"Men mon Gud virkelig skulle bo på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg. Hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
23"La nå, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, bestå for evig, og gjør som du har sagt."
24"La det stå fast, og bli ditt navn stort til evig tid, slik at det sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, og huset til din tjener David skal stå fast for ditt åsyn."
25"For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn."
26"Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne gode ting om din tjener."
27"Nå har du vært nådig og velsignet din tjeners hus, så det består for evig for ditt åsyn. For hva du, Herre, har velsignet, det er velsignet for evig."
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.
26Da skal ditt navn bli stort til evig tid, slik at man sier: ‘Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel,’ og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: ‘Jeg vil bygge deg et hus.’ Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
28Nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har lovet din tjener denne godheten.
29Måtte det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det er for dine øyne til evig tid. For du, Herre Gud, har lovet det, og med din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid."
14og sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og kjærligheten mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
15Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Med din munn har du talt, og med dine hender har du oppfylt det, slik det er i dag.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovt din tjener David, min far, da du sa: ‘Det skal aldri mangle en mann av deg til å sitte på Israels trone, hvis dine barn tar vare på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’
4Han sa: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sine hender har oppfylt det han lovet.
18Men bor virkelig Gud på jorden med menneskene? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
19Vend deg nå til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
10Og nå har Herren oppfylt sitt ord som han talte. Jeg har tatt min far Davids plass, og jeg sitter på Israels trone, slik Herren har lovet. Jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
11Der har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, som han inngikk med Israels barn.
15Han sa: "Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og som med sin hånd har oppfylt det han lovte, da han sa:
7Og det lå på hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: ‘Det var godt at det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
11Herrens ord kom til Salomo og sa:
12Dette huset som du bygger: Om du vandrer etter mine forskrifter og holder mine lover og følger mine bud, så vil jeg oppfylle mitt ord til deg, det jeg talte til din far David.
11Nå, min sønn, måtte Herren være med deg, så du kan lykkes og bygge Herrens, din Guds, hus slik han har talt om deg.
4Herren vil oppfylle det ord han talte til meg: 'Hvis dine barn tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt åsyn, av et helt hjerte og med hele sin sjel, skal du aldri mangle en som sitter på Israels trone.'
20"Nå har Herren oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har trådt fram i stedet for min far David og har satt meg på Israels trone, slik Herren talte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn."
19Og dette var ikke nok i dine øyne, Herre Gud, men du har også talt om din tjeners hus i fjern fremtid. Er dette menneskets vei, Herre Gud?
20Hva mer kan David tale til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld, og etter ditt hjerte, har du gjort alt dette store og åpenbart det for din tjener.
15Natan fortalte David alle disse ordene og hele dette synet.
16Da kom kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?"
17"Og dette var enda lite i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og har sett meg som en høyt aktet mann, Herre Gud."
18"Hva mer kan David si til deg for den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener."
19"Herre, for din tjener og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store gjerningene for å gjøre kjent alle dine storverk."
9Nå, Herre Gud, la ditt ord til min far David bli stadfestet. For du har satt meg som konge over et folk som er tallrike som jordens støv.
6"Har jeg noensinne talt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?"
7"Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
17Og du, hvis du vandrer for mitt ansikt slik som David, din far, vandret, gjør alt jeg har befalt deg, holder mine lover og forskrifter,
18så vil jeg opprette din kongstol, slik jeg lovet David, din far, og sa: ‘Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å herske i Israel.’
16Ditt hus og ditt kongedømme skal alltid stå for mitt ansikt, og din trone skal være grunnfestet til evig tid.
17Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
17"Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn."
40Nå, min Gud, må dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnen som blir bedt på dette stedet.
5da vil jeg opprette din kongestol over Israel til evig tid, slik jeg lovet David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt som sitter på Israels trone.
5Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sin vinranke og sitt fikentre, fra Dan til Be’er-Sheba, alle Salomos dager.
38‘Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da skal jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg gjorde for David, og jeg vil gi deg Israel.’