2 Korinterbrev 7:8
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; jeg ser nemlig at brevet gjorde dere bedrøvet, om enn bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; jeg ser nemlig at brevet gjorde dere bedrøvet, om enn bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg først angret; for jeg ser at det samme brevet gjorde dere bedrøvet, om så bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke. Om jeg også har angret – jeg ser at brevet, om så bare for en tid, gjorde dere sorg –
For om jeg enn gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke, selv om jeg en tid angret; jeg ser jo at det brevet gjorde dere sorg, om enn bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere sorg med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg gjorde det; for jeg ser at det samme brevet førte til sorg for dere, selv om det var bare for en stund.
Selv om jeg har gjort dere triste med brevet mitt, angrer jeg ikke; jeg ser at dette brevet, selv om det bare var for en tid, førte til tristhet hos dere.
For selv om jeg gjorde dere triste med et brev, angrer jeg ikke på det; selv om jeg først gjorde det, merker jeg at brevet har gjort dere triste, om enn bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere triste med brevet mitt, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det en stund; for jeg ser at brevet gjorde dere triste, men bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det: For jeg ser at det samme brev gjorde dere bedrøvet, selv om det bare var en tid.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg det ikke. Selv om jeg før hadde angret, ser jeg at brevet, om enn bare for en tid, gjorde dere bedrøvet.
For selv om jeg gjorde dere sorgfulle med et brev, angrer jeg det ikke, selv om jeg først angret det: for jeg ser at det samme brevet har gjort dere sorgfulle, om så bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere lei med et brev, angrer jeg ikke – selv om det kunne ha virket slik; for jeg ser at brevet, om enn bare for en kort stund, gjorde dere lei.
For om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret tidligere; for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en kort tid.
For om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret tidligere; for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en kort tid.
For even if I caused you sorrow by my letter, I do not regret it. Though I did regret it at first, I see that this letter grieved you, though only for a while.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det først. For jeg ser at brevet, om det bare var for en stund, gjorde dere bedrøvet.
Thi om jeg og bedrøvede eder med hiint Brev, fortryder det mig ikke, om det end haver fortrudt mig; thi jeg seer, at Brevet bedrøvede eder, om og kun til en Tid.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though it were but for a season.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; for jeg ser at det samme brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle made you sorry, though it was only for a season.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though it were but for a season.
For om jeg gjorde dere sorgfulle med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret. For jeg ser at mitt brev gjorde dere sorgfulle, men bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere sørgmodige med brevet, angrer jeg ikke - selv om jeg en stund angret på det - for jeg ser at brevet i en stund gjorde dere sorg.
Selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet mitt, angrer jeg det ikke: selv om jeg en tid angret (for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid),
For selv om brevet mitt ga dere smerte, angrer jeg ikke nå, selv om jeg gjorde det før; for jeg ser at brevet ga dere smerte, men bare for en tid.
For{G1487} though{G2532} I made{G3076} you{G5209} sorry with{G1722} my epistle,{G1992} I do{G3338} not{G3756} regret{G3338} it: though{G1487} {G2532} I did regret{G3338} [it] (for{G1063} I see{G991} that{G3754} that{G1565} epistle{G1992} made{G3076} you{G5209} sorry,{G3076} though{G1487} but{G2532} for{G4314} a season),{G5610}
For{G3754} though{G1499} I made{G3076} you{G5209} sorry{G3076}{(G5656)} with{G1722} a letter{G1992}, I do{G3338} not{G3756} repent{G3338}{(G5736)}, though{G1499} I did repent{G3338}{(G5711)}: for{G1063} I perceive{G991}{(G5719)} that{G3754} the same{G1565} epistle{G1992} hath made{G3076} you{G5209} sorry{G3076}{(G5656)}, though it were but{G1499} for{G4314} a season{G5610}.
Wherfore though I made you sory with a letter I repent not: though I did repent. For I perceave that ye same pistle made you sory though it were but for a ceason.
For where as I made you sory by the letter, it repenteth me not, though I dyd repete. For I se, that the same epistle made you sory (though it were but for a ceason).
For though I made you sorie with a letter, I repent not, though I did repent: for I perceiue that the same epistle made you sorie, though it were but for a season.
For though I made you sorie with a letter, I repent not, though I dyd repent. For I perceaue, that the same epistle made you sorie, though it were but for a season.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though [it were] but for a season.
For though I made you sorry with my letter, I do not regret it, though I did regret it. For I see that my letter made you sorry, though just for a while.
because even if I made you sorry in the letter, I do not repent -- if even I did repent -- for I perceive that the letter, even if for an hour, did make you sorry.
For though I made you sorry with my epistle, I do not regret it: though I did regret `it' (for I see that that epistle made you sorry, though but for a season),
For though I made you sorry with my epistle, I do not regret it: though I did regret [it] (for I see that that epistle made you sorry, though but for a season),
For though my letter gave you pain, I have no regret for it now, though I had before; for I see that the letter gave you pain, but only for a time.
For though I made you sorry with my letter, I do not regret it, though I did regret it. For I see that my letter made you sorry, though just for a while.
For even if I made you sad by my letter, I do not regret having written it(even though I did regret it, for I see that my letter made you sad, though only for a short time).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet på en måte som behaget Gud, så dere ikke led skade på grunn av oss.
10 For bedrøvelse etter Guds vilje fører til en omvendelse som leder til frelse og som ingen angrer, men verdens bedrøvelse fører til død.
11 Se, hva denne bedrøvelsen etter Guds vilje har gjort med dere! Hvilken alvor, hvilken rettferdighet, hvilken harme, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken straff. I alt dette har dere vist dere uskyldige i denne saken.
12 Så selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, og heller ikke for den som ble utsatt for urett, men for å åpenbare for dere vår iver for dere foran Gud.
13 På grunn av dette er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.
14 For hvis jeg har rost dere til ham, har jeg ikke blitt skuffet. Likesom vi i sannhet har talt til dere, slik er også vår ros til Titus blitt sann.
1 Jeg bestemte meg for dette, at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
2 For hvis jeg gjør dere sorgfulle, hvem er det da som kan gjøre meg glad, hvis ikke den som er gjort sorgfull av meg?
3 Og jeg skrev dette til dere for at jeg ikke, når jeg kommer, skal ha sorg fra dem som jeg burde glede meg over. Jeg er trygg på at min glede er alles glede.
4 For ut av mye trengsel og hjertets angs skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli sorgfulle, men for at dere skulle kjenne kjærligheten jeg har rikelig for dere.
5 Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke sørget meg, men i en viss grad, for ikke å legge byrde på dere alle.
6 For en slik person er det tilstrekkelig med den straffen som majoriteten har pålagt ham.
7 Men dere bør heller tilgi og oppmuntre ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
8 Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet til ham.
9 For det var også for dette jeg skrev, for å finne ut hvor standhaftige dere er, om dere er lydige i alt.
7 Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han hadde mottatt fra dere, idet han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, slik at jeg enda mer kunne glede meg.
2 at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
13 For hva er det dere fikk mindre av enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
2 Gi oss plass i deres hjerter; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
3 Jeg sier ikke dette for å fordømme; jeg har sagt tidligere at dere er i våre hjerter, slik at vi dør sammen og lever sammen.
4 Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg skryter mye av dere; jeg er fylt med trøst, og jeg er overstrømmende glad til tross for all vår lidelse.
26 Han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var syk.
27 For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28 Derfor skyndte jeg meg mer å sende ham, slik at når dere ser ham igjen, kan dere glede dere, og jeg kan være mindre bekymret.
7 For vi har hatt stor glede og trøst i din kjærlighet, bror, fordi hjertene til de hellige er blitt styrket ved deg.
8 Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som er rett,
22 'Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be til Gud, om han kanskje vil tilgi deg denne hjertets tanke.'
23 For jeg ser at du er i bitterhetens galle og i urettferdighetens lenker.
8 For selv om jeg skulle rose meg litt mer av vår myndighet, som Herren ga oss til oppbyggelse og ikke til ødeleggelse for dere, så vil jeg ikke skamme meg.
9 Jeg vil ikke virke som om jeg skremmer dere med brevene mine.
16 Derfor gleder jeg meg over at jeg i alt kan være trygg på dere.
21 Jeg frykter at når jeg igjen kommer til dere, vil min Gud ydmyke meg blant dere, og jeg vil sørge over mange av dem som har syndet tidligere og ikke omvendt seg fra urenhet, umoral og skamløshet de har begått.
18 På samme måte skal dere også glede dere og dele deres glede med meg.
8 Jeg sier dette ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet gjennom andres iver.
7 Gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte Guds evangelium gratis for dere?
13 For ikke for at det skal være lettelse for andre og byrde for dere, men ved likhet.
16 Men la det nå være sagt, jeg var ikke til byrde for dere. Likevel, for å være listig, tok jeg dere ved svik.
17 Har jeg kanskje tatt fordel av dere gjennom noen av dem jeg har sendt til dere?
6 I dette jubler dere, selv om dere nå en liten stund, om det må være, har sorg i mange prøvelser,
32 Selv om han sender sorg, viser han medlidenhet etter sin store nåde.
14 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg hadde fastsatt å gjøre ondt mot dere da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret,
6 Er vi i trengsel, er det for deres trøst og frelse; er vi blitt trøstet, er det for at dere skal bli trøstet og styrket til å holde ut i de samme lidelser som vi også lider.
7 Og vårt håp for dere er urokkelig, fordi vi vet at som dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
2 Jeg har sagt det før, og jeg varsler igjen, som om jeg var til stede for andre gang. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare dem.
10 Derfor skriver jeg disse tingene, mens jeg er fraværende, for at jeg ikke skal måtte bruke hardhet når jeg er til stede, i henhold til den autoritet Herren har gitt meg for oppbygging og ikke til nedrivning.
14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å advare dere som mine kjære barn.
15 Kanskje ble han tatt bort fra deg for en tid, for at du kunne få ham tilbake for alltid,
6 Dette sier jeg som en tillatelse, ikke som en befaling.
1 Jeg skulle ønske dere ville tåle litt dårskap fra meg; ja, gjør det!
23 Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at jeg sparer dere når jeg ennå ikke kom til Korint.