2 Kongebok 10:9
Om morgenen gikk han ut, stilte seg opp og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har gjort opprør mot min herre og drept ham. Men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg opp og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har gjort opprør mot min herre og drept ham. Men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til alt folket: Dere er skyldfrie. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og slo ham i hjel. Men hvem slo i hjel alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem slo i hjel alle disse?
Neste morgen gikk han ut, sto frem og sa til hele folket: 'Dere er uskyldige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham. Men hvem har så drept alle disse?'
Og om morgenen gikk han ut, stod der og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stod og sa til folket: Dere er rettferdige; jeg konspirerte mot min herre, og drepte ham; men hvem drepte alle disse?
Neste morgen sto han opp, gikk ut og sa til hele folket: Dere er rettferdige! Se, jeg lagde en plan mot min herre og drepte ham. Men hvem har drept alle disse?
Neste morgen stod han frem og sa til folket: «Dere er skyldfrie. Jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem slo ihjel alle disse?
Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg og sa til folket: «Dere har rett. Se, jeg la en plan mot min herre og slo ham ihjel – men hvem slo ihjel alle disse?»
Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
In the morning, he went out, stood before all the people, and said, "You are innocent. I conspired against my master and killed him, but who killed all these?
Neste morgen sto han og sa til alle folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg gjorde en sammensvergelse mot min herre og drepte ham, men hvem slo da alle disse i hjel?
Og det skede om Morgenen, der han gik ud og stod (der), da sagde han til alt Folket: I ere retfærdige! see, jeg, jeg haver gjort et Forbund imod min Herre og slaaet ham ihjel, men hvo haver slaget alle disse?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
Om morgenen gikk han ut og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem har drept alle disse?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, You are righteous: behold, I conspired against my master, and killed him: but who killed all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
Da det ble morgen, gikk han ut, sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
Om morgenen gikk han ut og stilte seg, og sa til folket: ‘Dere er rettferdige; se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham – men hvem slo i hjel alle disse?
Om morgenen gikk han ut og sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham; men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stanset og sa til alle folket der: Dere er rettskafne menn; det er sant at jeg la planer mot min herre og drepte ham; men hvem har ansvar for å drepe alle disse?
And on the morow whan he wente forth, he stode, and sayde vnto all the people: Are ye righteous? Beholde, I haue made an appoyntmet against my lorde, and slayne him, who hath slayne all these then?
And when it was day, he went out, & stood and sayd to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, & slew him: but who slew all these?
And when it was day, he went out, and stoode, and sayde to al the folke, Ye be righteous: Behold, I conspired against my maister, and slue him: But who slue all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye [be] righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
It happened in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, You are righteous: behold, I conspired against my master, and killed him; but who struck all these?
And it cometh to pass in the morning, that he goeth out, and standeth, and saith unto all the people, `Righteous are ye; lo, I have conspired against my lord, and slay him -- and who smote all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye are righteous: behold, I conspired against my master, and slew him; but who smote all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye are righteous: behold, I conspired against my master, and slew him; but who smote all these?
And in the morning he went out and, stopping, said to all the people there, You are upright men: it is true that I made designs against my master, and put him to death; but who is responsible for the death of all these?
It happened in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, "You are righteous. Behold, I conspired against my master, and killed him; but who struck all these?
In the morning he went out and stood there. Then he said to all the people,“You are innocent. I conspired against my master and killed him. But who struck down all of these men?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så skrev han et nytt brev til dem og sa: «Dersom dere er på min side og adlyder min røst, så ta lederne over deres herres sønner og kom til meg i Jisreel i morgen ved denne tid.» Kongens sønner, sytti i alt, var hos byens ledere som oppdro dem.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet sytti menn. De la hodene deres i kurver og sendte dem til Jehu i Jisreel.
8En budbringer kom og rapporterte til ham: «De har brakt kongens sønners hoder.» Han sa: «Legg dem i to hauger ved inngangen til porten til morgenen.»
9Men Obadja sa: 'Hva har jeg syndet, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?'
5Da han kom dit, satt hærførerne samlet. Han sa: 'Jeg har et budskap til deg, herre.' Jehu spurte: 'Til hvem av oss?' Mannen svarte: 'Til deg, herre.'
6Da reiste Jehu seg og gikk inn i huset. Den unge mannen helte oljen over hodet hans og sa: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, Israel.
7Du skal slå din herre Ahabs hus. Jeg vil hevne blodet av mine tjenere profetene og av alle Herrens tjenere på Jesabel.
10Dere skal vite at ingenting av det Herren talte mot Ahabs hus skal falle til jorden. Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elias.»
11Så drepte Jehu alle som var igjen av Ahabs hus i Jisreel, alle hans stormenn, nære venner og prester, til han ikke lot noen overleve.
12Deretter dro Jehu til Samaria. På veien, ved Bet-Eked-Haroim,
11Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, spurte disse: 'Er alt vel? Hva ville denne galningen deg?' Jehu svarte: 'Dere kjenner mannen og hans ord.'
12De sa: 'Du taler løgn! Fortell oss det!' Da sa Jehu: 'Han sa til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'
5Så snart kongemakten var befestet i hans hånd, slo han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
9Så sa han til meg: ‘Stå over meg og drep meg, for jeg er i dødsangst selv om jeg fortsatt lever.’
10Så jeg gikk og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Deretter tok jeg kronen som var på hodet og armringen som var på armen, og jeg brakte dem her til min herre.
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
15David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.
16David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
14Nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Og han vil slå meg i hjel.
38Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en stor leder og en betydningsfull mann har falt i Israel denne dagen?'
25Jehu sa til Bidkar, offiseren sin: 'Ta ham opp og kast ham på Nabots jisreelittens åker. For husk hvordan vi to red sammen med hans far Ahab da Herren uttalte dette budskapet mot ham:
26'Jeg så Nabots og sønnene hans blod i går, sier Herren. Jeg vil gjengjelde dette på denne åkeren, sier Herren.' Så kast ham der, som Herren har sagt.
27Da Judas konge Ahazja så dette, flyktet han på veien opp mot Beth-Haggan. Jehu forfulgte ham og ropte: 'Slå ham også ned!' De såret ham i vognen på Gur-oppstigningen nær Jivleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
13Da trådte en profet frem for Israels konge og sa: "Så sier Herren: Ser du denne store hæren? Se, jeg gir den i din hånd i dag, og du skal kjenne at jeg er Herren."
17Da han kom til Samaria, drepte han alle som var igjen av Ahabs hus der, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde talt til Elias.
31Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'
32Elisja satt i sitt hus sammen med de eldste. Kongen sendte en mann foran seg. Men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: 'Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så steng døren og press ham tilbake! Hører dere ikke lyden av herrens føtter som følger etter ham?'
20Og nå, min herre konge, hviler hele Israels blikk på deg for å høre hvem som skal sitte på tronen etter deg.
1Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
31Kongen sa til ham: 'Gjør som han har sagt! Slå ham i hjel og begrav ham. Fjern det uskyldige blodet som Joab har utgytt, fra meg og min fars hus.'
32Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han selv, Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda, uten at min far David visste om det.
32Han løftet blikket mot vinduet og sa: 'Hvem er med meg? Hvem?' To eller tre hoffmenn kikket ned.
25Da han hadde fullført brennofferet, sa Jehu til vaktene og offiserene: «Gå inn og slå dem ned! La ingen slippe ut.» Så slo de dem med sverdets egg, og vaktene og offiserene kastet likene ut og fortsatte inn i Baals indre hus.
27Han svarte: "Min herre kongen, min tjener har bedratt meg. Din tjener sa: 'Jeg skal sale eselet for meg og ride på det, så jeg kan følge med kongen,' for din tjener er lam.
17Kongen satte den offiseren som han lente seg på til å vokte porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, slik Guds mann hadde talt når kongen kom ned til ham.
18'Reis deg og gå ned for å møte Akab, Israels konge, i Samaria. Han er nå i Nabots vingård for å ta den i besittelse.'
19Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i besittelse?' Du skal si til ham: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.'
40"Mens din tjener var opptatt her og der, ble han borte." Israels konge sa til ham: "Da er din dom avsagt; du har selv bestemt den."
7Hele slekten har nå reist seg mot meg og sier: 'Overgi oss den som drepte sin bror, så vi kan ta hans liv til hevn for den dreptes blod og også utslette arvingen.' De vil slokke det siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og slekt ikke har noe igjen på jorden.»
11'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
8Og da Jehu utførte dommen over Ahab-huset, fant han Judas fyrster og Ahaziahs familie som tjente Ahaziah, og han drepte dem.
3Da riket var befestet under hans styre, drepte han de tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
14Så dannet Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, en konspirasjon mot Joram. Joram hadde vært i Ramot i Gilead, for han og hele Israel forsvarte seg mot kong Hasael av Aram.
13men har vandret i Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse som Akabs hus drev, og du har drept dine brødre, din egen fars hus, som var bedre enn deg.
8«Dere skal omringe kongen på alle sider, hver mann med våpen i hånd. Den som prøver å komme inn gjennom rekkene, skal drepes. Dere skal være hos kongen når han går ut og når han kommer inn.»
31Da kom kusjitten og sa: "Må min herre kongen få gode nyheter! Herren har i dag reddet deg fra alle som reiste seg mot deg."
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
10Stå derfor tidlig opp i morgen, sammen med din herres tjenere som kom med deg, og stå opp tidlig i morgen, så snart det blir lyst, og dra av sted."
7"Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg. Du har i dag gjort det klart at du ikke bryr deg om befalene og dine tjenere, for jeg ser at hvis Absalom var i live og vi alle var døde i dag, da ville det vært bedre for deg."
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.