2 Kongebok 14:10
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt. Nyt din ære og bli i ditt hus! Hvorfor vil du fremprovosere ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?"
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt. Nyt din ære og bli i ditt hus! Hvorfor vil du fremprovosere ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?"
Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt stolt. Nyt din herlighet og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre til skade, så du skulle falle, du og Juda med deg?
Du har virkelig overvunnet edomittene, og nå er du stolt; men vær forsiktig med å blande deg inn i krigen, for det kan føre til din egen undergang, og både du og Juda kan lide skade.
Du har beseiret Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli nå værende i ditt eget hus; hvorfor oppsøker du ulykke, så du skal falle, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Nyt din seier og bli hjemme! Hvorfor vil du provosere frem en katastrofe som vil føre til at du, ja, hele Juda, faller?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
You have indeed defeated Edom, and now you are arrogant. Be content with your glory and stay at home. Why bring disaster on yourself and Judah as well?'
Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg?
Du haver jo slaget Edom, og dit Hjerte ophøier sig; bliv æret (derfor) og bliv i dit Huus; hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har visstnok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig: Gled deg over dette og bli hjemme. Hvorfor gjør du det til skade for deg selv, så du faller, og med deg og hele Juda?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up; boast of this, and stay at home, for why should you meddle to your hurt, that you should fall, you and Judah with you?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med din ære, og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre en ulykke, så du selv, og Juda med deg, skal falle?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har seiret over Edom, og ditt hjerte er stolt; nyt æren og bli i ditt land. Hvorfor vil du oppsøke problemer som kan føre til at du, og Juda med deg, faller?
Thou hast smytte the Edomites, therfore is thine hert waxen proude: Take the prayse, and byde at home: why stryuest thou for mysfortune, yt thou mayest fall, and Iuda with the?
Because thou hast smitten Edom, thine heart hath made thee proud: bragge of glory, & tary at home. Why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, & Iudah with thee?
Thou hast smitten Edom, thyne heart hath made thee proude: Enioye this glory, & tarry at home: Why doest thou prouoke to mischiefe, that thou shouldest be ouerthrowen & Iuda with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory [of this], and tarry at home: for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up: glory of it, and abide at home; for why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast certainly smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up; be honoured, and abide in thy house; and why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
It is true that you have overcome Edom and your heart is uplifted; let that glory be enough for you, and keep in your country; why do you make causes of trouble, putting yourself, and Judah with you, in danger of downfall?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up. Enjoy the glory of it, and stay at home; for why should you meddle to your harm, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You thoroughly defeated Edom and it has gone to your head! Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og Han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne føre sitt folk ut av din hånd?»
16Mens profeten ennå talte, sa kongen til ham: «Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor vil du bli slått i hjel?» Da sluttet profeten, men han sa: «Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»
17Amazja, Juda konge, rådførte seg med sine menn og sendte et bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.»
18Men Joasj, Israels konge, sendte bud tilbake til Amazja, Juda konge, og sa: «Tistelen på Libanon sendte bud til sedertreet på Libanon og sa: ‘Gi din datter til min sønn som kone.’ Men et villdyr fra Libanon gikk forbi og trampet ned tistelen.»
19Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
20Men Amazja ville ikke høre, for dette kom fra Gud, for at de skulle bli overgitt i fiendens hånd fordi de hadde søkt Edoms guder.
21Joasj, Israels konge, dro opp, og han og Amazja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.
11Men Amasja lyttet ikke. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes i strid, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Semes som tilhører Juda.
12Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
13Joasj, Israels konge, fanget Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahazja, ved Bet-Semes og kom til Jerusalem. Han brøt ned Jerusalems mur fra Efraimporten til Hjørneporten, fire hundre alen.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom har begått hevn mot Judas hus og har båret stor skyld da de tok hevn på dem,
8Men om du drar avsted, gjør deg klar til kamp! Gud vil få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å felle.
9Amazja sa til Guds mannen: «Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israels hær?» Guds mann svarte: «Herren kan gi deg langt mer enn dette.»
10Da skilte Amazja ut troppen som kom til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. Men de ble svært sinte på Juda og vendte tilbake i brennende vrede.
11Amazja tok mot til seg, ledet sitt folk og dro til Saltdalen, hvor han drepte ti tusen menn fra Se'ir.
7Han slo edomittene i Saltdalen, ti tusen mann, og erobret Sela i krigen. Han kalte byen Joktheel, et navn den bærer til denne dag.
8Deretter sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: "Kom, la oss se hverandre i øynene!"
9Men Joasj, Israels konge, sendte tilbake til Amasja, Judas konge: "Tistelen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Da passerte et vilt dyr av marken i Libanon og trampet tistelen ned.
10Du planla skam for ditt hus ved å utrydde mange folk; du forfeilet din sjel.
7Alle dine forbundsfeller har drevet deg til grensene; de som var sammen med deg har bedraget deg, de har overvunnet deg; de som spiste ditt brød, har satt snarer under deg. Det er ingen forstand i ham.
8Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, tilintetgjøre de kloke fra Edom og forstanden fra Esaus berg?
9Dine sterke menn skal bli skremt, Teman, for at hver mann fra Esaus berg skal bli avskåret ved blodbad.
10For din vold mot din bror Jakob, skal skam dekke deg, og du skal bli avskåret for alltid.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte bort hans rikdom, da fremmede gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
12Du skal ikke ha sett på din brors dag, på hans undergangs dag; du skal ikke ha gledet deg over Judas folk på deres ødeleggende dag, og du skal ikke ha talt stolte ord på nødens dag.
13Du skal ikke ha gått inn gjennom mitt folks porter på deres ulykkesdag, nei, du skal ikke ha sett på hans ulykke på hans ulykkesdag, og du skal ikke ha lagt hånd på hans rikdom på hans ulykkesdag.
14Du skal ikke stå ved veikrysset for å utslette hans flyktninger, og du skal ikke utlevere hans overlevende på nødens dag.
16Din fryktelige stilling har bedratt deg, ditt hjertes stolthet, du som bor i klippekløftene og holder til på høydene. Om du setter ditt rede høyt som en ørn, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
2Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er veldig foraktet.
3Ditt hjertes stolthet har bedraget deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig, som sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned til jorden?
13Samtidig dro soldatene som Amazja hadde sendt hjem, men som var sinte på Juda, ut og plyndret byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon. De drepte tre tusen menn og tok med seg mye bytte.
17Edomittene hadde også kommet og angrepet Juda, og bortført fanger.
10Og nå vil dere underlegge dere Judas og Jerusalems folk som treller og trellkvinner. Er dere ikke selv skyldige overfor Herren, deres Gud?
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet hendene dine og tråkket med føttene dine og gledet deg over hele ditt hat mot Israels land,
12Og det skal skje når Herren har fullført alt sitt arbeid på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg hjemsøke kongen av Assyria for hans hovmodige hjerte, og for hans stolte blikk.
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger som du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne fra din midte dine stolte høye og du skal ikke mer være stolt på mitt hellige fjell.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
11Så sier Herren: «For tre overtredelser av Edom, ja for fire, vil jeg ikke ta det tilbake, fordi han forfulgte sin bror med sverdet, ødela sin barmhjertighet, alltid pleiet sin vrede, og holdt sin harme for alltid.»
23Joasj, Israels konge, tok Amazja, Juda konge, sønn av Joasj, sønn av Joahaz, til fange ved Bet-Semes og førte ham til Jerusalem. Der brøt han ned Jerusalems mur fra Efraims port til Hjørneporten, fire hundre alen.
13men har vandret i Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse som Akabs hus drev, og du har drept dine brødre, din egen fars hus, som var bedre enn deg.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle landene; de har ødelagt dem totalt, og likevel skal du bli reddet?
5Ved din store visdom i din handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte er blitt stolt på grunn av din rikdom.
11Du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, hvordan de har ødelagt dem fullstendig. Og du skal bli reddet?
13Dere som gleder dere i ingenting og sier: Har vi ikke ved vår styrke brakt oss horn?
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du var blitt så høy og lot toppen av ditt tre rekke opp blant de tette grenene, og fordi ditt hjerte ble opphøyd i din høyde,
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og føre krig mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake til deres hus, for dette har skjedd av meg. Så hørte de på Herrens ord og dro hjem igjen som Herren hadde sagt.
10Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og stolt motsagt Herrens, hærskarers Guds folk.
15Det som ellers er å fortelle om Joasj, hva han gjorde, og hans kraft, hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, er det ikke skrevet i Krønikene for Israels konger?