2 Kongebok 23:18

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Da sa han: «La ham være i fred, ingen må røre beina hans.» Så lot de beina hans være i fred, sammen med profetens bein som kom fra Samaria.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 13:31 : 31 Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sønnene sine: 'Når jeg dør, legg meg i samme grav som Guds mannen er lagt i. Legg mine bein ved siden av hans bein.
  • 1 Kong 13:1-9 : 1 Og se, en Guds mann kom fra Juda ved Herrens ord til Betel, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse. 2 Han ropte mot alteret ved Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn ved navn Josjia skal fødes i Davids hus, og han skal ofre prestene fra haugene som brenner røkelse på deg, og menneskeben skal brennes på deg.' 3 Samme dag ga han et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal bli spredt ut.' 4 Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake. 5 Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret i samsvar med tegnet som Guds mannen hadde gitt ved Herrens ord. 6 Kongen svarte og sa til Guds mannen: 'Be til Herren din Gud for meg og be om at hånden min blir hel igjen.' Så ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble hel og ble som før. 7 Da sa kongen til Guds mannen: 'Kom hjem med meg og få deg et måltid, så vil jeg gi deg en gave.' 8 Men Guds mannen sa til kongen: 'Om du så gir meg halvparten av ditt hus, vil jeg ikke dra med deg, og jeg vil verken spise brød eller drikke vann på dette stedet. 9 For slik har Herren befalt meg gjennom sitt ord og sagt: Du skal verken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.' 10 Så gikk han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel. 11 Nå bodde det en gammel profet i Betel, og hans sønner kom og fortalte ham alt det Guds mannen hadde gjort i Betel den dagen, og alle ordene han hadde sagt til kongen, fortalte de sin far. 12 Da sa deres far til dem: 'Hvilken vei gikk han?' Hans sønner hadde sett hvilken vei Guds mannen, som var kommet fra Juda, gikk. 13 Han sa til sine sønner: 'Sal eslet for meg.' Så salte de eslet for ham, og han red på det. 14 Han dro etter Guds mannen og fant ham sittende under en eik. Han sa til ham: 'Er du Guds mannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' 15 Da sa han til ham: 'Kom med meg hjem og spis brød.' 16 Men han sa: 'Jeg kan verken vende tilbake med deg eller gå med deg. Jeg kan heller ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet. 17 For det er sagt meg ved Herrens ord: Du skal verken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.' 18 Han svarte: 'Jeg er også en profet lik deg, og en engel har talt til meg ved Herrens ord og sagt: Få ham med deg tilbake til huset ditt, så han kan spise brød og drikke vann.' Men han løy for ham. 19 Så vendte han tilbake med ham og spiste brød i huset hans og drakk vann. 20 Mens de satt til bords, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake. 21 Han ropte til Guds mannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt budet som Herren din Gud ga deg, 22 men vendte tilbake, spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du må verken spise brød eller drikke vann, skal liket ditt ikke bli lagt i graven til dine fedre.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    14Han knuste minnesteinene og hogg ned Asjera-symbolene og fylte deres steder med menneskebein.

    15Også det alteret som Jeroboam, Nebats sønn, hadde reist i Betel for å lede Israel til synd, både alteret og offerhaugen, rev han ned. Han brente haugen og knuste den til støv, og han brente Asjera-symbolet.

    16Da Josia vendte seg, så han gravene på fjellet. Han sendte bud om å hente beinene fra gravene og brente dem på alteret. Slik vanhelliget han det, i samsvar med Herrens ord, som ble kunngjort av Guds mann som forkynte dette.

    17Så spurte han: «Hva er dette gravmerket jeg ser?» Innbyggerne i byen svarte: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du nettopp har gjort med alteret i Betel.»

  • 77%

    29Da løftet profeten liket av Guds mannen opp, la det på eselet og førte det tilbake. Så kom han til byen til den gamle profeten for å holde sørgehøytid og gravlegge ham.

    30Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid over ham og sa: 'Å, min bror!'

    31Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sønnene sine: 'Når jeg dør, legg meg i samme grav som Guds mannen er lagt i. Legg mine bein ved siden av hans bein.

    32For det ordet som han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle haugene i Samarias byer, skal helt sikkert bli oppfylt.'

  • Jer 8:1-2
    2 vers
    74%

    1På den tiden, sier Herren, skal de føre fram beinene fra Judas konger, beinene fra deres fyrster, beinene fra prestene, beinene fra profetene og beinene til folket i Jerusalem ut av deres graver.

    2De skal spre dem ut for solen, månen og hele himmelens hærskare, som de elsket og tjente, som de fulgte, søkte og tilba. Ingen skal samle dem eller begrave dem; de skal ligge som gjødsel på jordens overflate.

  • 71%

    19Josia fjernet også alle offerhusene på offerhaugene i Samarias byer, som Israels konger hadde bygget for å vekke Herrens vrede. Han gjorde med dem akkurat som han hadde gjort i Betel.

    20Han slaktet alle offerhaugenes prester der ved altrene og brente menneskebein på dem. Deretter vendte han tilbake til Jerusalem.

  • 21Mens noen var i ferd med å begrave en mann, så de røverbande og kastet mannen i Elishas grav. Da mannen traff Elishas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp på føttene.

  • 70%

    18Derfor, så sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Woe, min bror! eller Woe, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Woe, herre! Woe, majestet!

    19Han skal få en esels begravelse, bli dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.

  • 37Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.

  • 10Og når en slektning, han som brenner dem, bærer ut benene fra huset, og sier til en som er i husets innerste del: Er det noen hos deg? Og han svarer: Nei. Da skal han si: Tyst, for vi må ikke nevne Herrens navn.

  • 24Hans tjenere flyttet ham fra vognen og satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem, hvor han døde. Han ble begravet i sine fedres graver, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.

  • 15Når de som går gjennom landet, ser et menneskebein, skal de sette opp et merke ved siden av det til begravernes ankomst til «Gogs storslagne dal».

  • 13Han førte benene til Saul og hans sønn Jonatan opp derfra, og samlet sammen benene til de henrettede.

  • 35Men da de gikk for å gravlegge henne, fant de ikke annet enn skallen, føttene og hendene hennes.

  • 19Moses tok med seg Josefs knokler, fordi Josef hadde fått Israels barn til å sverge og sagt: «Gud skal visselig ta seg av dere, og dere skal ta mine knokler med dere herfra.»

  • 5Han brente knoklene til prestene på deres altere og renset Juda og Jerusalem.

  • 30Josias tjenere førte hans lik i en vogn fra Megiddo til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Så salvet folkets menn Josias sønn Joahaz og gjorde ham til konge i sin fars sted.

  • 28Alt det andre Josia gjorde, står oppskrevet i boken om Judas kongers historie.

  • 67%

    2Han ropte mot alteret ved Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn ved navn Josjia skal fødes i Davids hus, og han skal ofre prestene fra haugene som brenner røkelse på deg, og menneskeben skal brennes på deg.'

    3Samme dag ga han et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal bli spredt ut.'

  • 67%

    21Han ropte til Guds mannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt budet som Herren din Gud ga deg,

    22men vendte tilbake, spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du må verken spise brød eller drikke vann, skal liket ditt ikke bli lagt i graven til dine fedre.'

  • 42Han sa til kongen: "Så sier Herren: Fordi du lot mannen som var bestemt til undergang, slippe unna, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk."

  • 16De gravla ham i Davids by, blant kongene, for han hadde gjort godt i Israel og mot Gud og hans hus.

  • 18Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:

  • 18Hele Israel gravla ham og sørget over ham i samsvar med Herrens ord, som han hadde talt gjennom sin tjener, profeten Ahia.

  • 5Jeg vil legge Israels barns lik foran deres avguder og spre deres ben rundt deres altere.

  • 13Så tok de deres knokler og begravde dem under tamarisken i Jabesj, og de fastet i syv dager.

  • 6"Hør oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din død blant våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav for å begrave din død."

  • 20Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet.» Så kom de tilbake til kongen med en rapport.

  • 32Men han blir båret til graven, og et gravkammer overvåker hans hvilested.

  • 31Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'

  • 6Han begravet ham i dalen i Moabs land, rett overfor Bet-Peor, men ingen vet til denne dag hvor hans grav er.

  • 13Joasj la seg til hvile med sine fedre, og Jeroboam satte seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria med Israels konger.

  • 26Han ble begravet i sin grav i Uzzas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.

  • 22Ved tro mintes Josef, da han var ved livets slutt, Israels barns utgang og ga befalinger om sine ben.

  • 21Neko sendte bud til ham og sa: 'Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot en annen konges hus, og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. La være å blande deg i Guds sak hvor han er med meg, så han ikke ødelegger deg.'

  • 28De førte ham tilbake på hester og begravde ham hos hans fedre i Judas by.

  • 26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,

  • 25Josef lot Israels sønner sverge og sa: «Gud vil visselig ta seg av dere, og dere skal føre mine ben opp herfra.»