2 Kongebok 23:18
Da sa han: «La ham være i fred, ingen må røre beina hans.» Så lot de beina hans være i fred, sammen med profetens bein som kom fra Samaria.
Da sa han: «La ham være i fred, ingen må røre beina hans.» Så lot de beina hans være i fred, sammen med profetens bein som kom fra Samaria.
Han sa: La ham være i fred; ingen må flytte knoklene hans. Så lot de knoklene hans være i fred, sammen med knoklene til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham være! Ingen må flytte knoklene hans. Så lot de hans knokler være, også profetens knokler, han som var kommet fra Samaria.
Han sa: La ham være; ingen må flytte på knoklene hans. Så lot de hans knokler være i fred, sammen med knoklene til den profeten som var kommet fra Samaria.
Han sa: 'La ham hvile i fred. Ingen må forstyrre knoklene hans.' Så lot de hans knokler ligge sammen med knoklene av profeten som kom fra Samaria.
Han sa: "La ham være. Ingen må flytte hans ben." Så lot de hans ben være i ro, sammen med benene til profeten som var kommet fra Samaria.
Og han sa, La ham være; la ingen røre ved hans ben. Så lot de hans ben være i fred, med benene til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham hvile, ingen skal forstyrre benene hans. Så lot de være å flytte hans ben, samt profetens ben som kom fra Samaria.
Han sa: "La ham være; ingen må forstyrre hans bein." Og de lot profetens bein gå fri, de som kom fra Samaria.
Og han sa: "La ham være, ingen skal røre hans bein." Så lot de hans bein være i fred sammen med profetens bein som var kommet fra Samaria.
Han sa: 'La ham være i fred, la ingen forstyrre hans bein.' Derfor lot de hans bein forbli urørte, sammen med beinene til profeten som var kommet ut av Samaria.
Og han sa: "La ham være, ingen skal røre hans bein." Så lot de hans bein være i fred sammen med profetens bein som var kommet fra Samaria.
He said, 'Leave it alone; let no one disturb his bones.' So they spared his bones, along with the bones of the prophet who had come from Samaria.
Han sa: «La ham hvile i fred. Ingen skal forstyrre knoklene hans.» Så lot de knoklene hans og knoklene til profeten som kom fra Samaria, være i ro.
Og han sagde: Lader ham hvile, Ingen flytte hans Been; og de reddede hans Been tilligemed Prophetens Been, som kom fra Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
Han sa: «La ham hvile; ingen må røre hans bein.» Så lot de hans bein være i fred, sammen med beinet til profeten som kom fra Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they left his bones alone, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
Og han sa: La ham være; ingen må flytte knoklene hans. Så lot de hans knokler være, sammen med knoklene til profeten som hadde kommet fra Samaria.
Han sa: "La ham være, ingen må røre hans bein." Så de lot hans bein være i fred, sammen med beina til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham være; la ingen flytte hans bein. Så de lot hans bein ligge urørt, sammen med profetens bein som kom fra Samaria.
Da sa han: La det stå; ingen må flytte hans ben. Så lot de hans ben være sammen med profeten fra Samarias ben.
And he sayde: Let him lye, no man touche his bones. Thus were his bones delyuered with the bones of the prophet that came from Samaria.
Then sayde he, Let him alone: let none remooue his bones. So his bones were saued with the bones of the Prophet that came from Samaria.
And he saide, let him be: see that no man moue his bones. And so his bones were saued, with the bones of a prophete that came out of Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
He said, Let him be; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
And he saith, `Let him alone, let no man touch his bones;' and they let his bones escape, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
And he said, Let him be; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
And he said, Let him be; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
So he said, Let him be; let not his bones be moved. So they let his bones be with the bones of the prophet who came from Samaria.
He said, "Let him be! Let no man move his bones." So they let his bones alone, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
The king said,“Leave it alone! No one must touch his bones.” So they left his bones undisturbed, as well as the bones of the Israelite prophet buried beside him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han knuste minnesteinene og hogg ned Asjera-symbolene og fylte deres steder med menneskebein.
15Også det alteret som Jeroboam, Nebats sønn, hadde reist i Betel for å lede Israel til synd, både alteret og offerhaugen, rev han ned. Han brente haugen og knuste den til støv, og han brente Asjera-symbolet.
16Da Josia vendte seg, så han gravene på fjellet. Han sendte bud om å hente beinene fra gravene og brente dem på alteret. Slik vanhelliget han det, i samsvar med Herrens ord, som ble kunngjort av Guds mann som forkynte dette.
17Så spurte han: «Hva er dette gravmerket jeg ser?» Innbyggerne i byen svarte: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du nettopp har gjort med alteret i Betel.»
29Da løftet profeten liket av Guds mannen opp, la det på eselet og førte det tilbake. Så kom han til byen til den gamle profeten for å holde sørgehøytid og gravlegge ham.
30Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid over ham og sa: 'Å, min bror!'
31Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sønnene sine: 'Når jeg dør, legg meg i samme grav som Guds mannen er lagt i. Legg mine bein ved siden av hans bein.
32For det ordet som han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle haugene i Samarias byer, skal helt sikkert bli oppfylt.'
1På den tiden, sier Herren, skal de føre fram beinene fra Judas konger, beinene fra deres fyrster, beinene fra prestene, beinene fra profetene og beinene til folket i Jerusalem ut av deres graver.
2De skal spre dem ut for solen, månen og hele himmelens hærskare, som de elsket og tjente, som de fulgte, søkte og tilba. Ingen skal samle dem eller begrave dem; de skal ligge som gjødsel på jordens overflate.
19Josia fjernet også alle offerhusene på offerhaugene i Samarias byer, som Israels konger hadde bygget for å vekke Herrens vrede. Han gjorde med dem akkurat som han hadde gjort i Betel.
20Han slaktet alle offerhaugenes prester der ved altrene og brente menneskebein på dem. Deretter vendte han tilbake til Jerusalem.
21Mens noen var i ferd med å begrave en mann, så de røverbande og kastet mannen i Elishas grav. Da mannen traff Elishas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp på føttene.
18Derfor, så sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Woe, min bror! eller Woe, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Woe, herre! Woe, majestet!
19Han skal få en esels begravelse, bli dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
37Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.
10Og når en slektning, han som brenner dem, bærer ut benene fra huset, og sier til en som er i husets innerste del: Er det noen hos deg? Og han svarer: Nei. Da skal han si: Tyst, for vi må ikke nevne Herrens navn.
24Hans tjenere flyttet ham fra vognen og satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem, hvor han døde. Han ble begravet i sine fedres graver, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
15Når de som går gjennom landet, ser et menneskebein, skal de sette opp et merke ved siden av det til begravernes ankomst til «Gogs storslagne dal».
13Han førte benene til Saul og hans sønn Jonatan opp derfra, og samlet sammen benene til de henrettede.
35Men da de gikk for å gravlegge henne, fant de ikke annet enn skallen, føttene og hendene hennes.
19Moses tok med seg Josefs knokler, fordi Josef hadde fått Israels barn til å sverge og sagt: «Gud skal visselig ta seg av dere, og dere skal ta mine knokler med dere herfra.»
5Han brente knoklene til prestene på deres altere og renset Juda og Jerusalem.
30Josias tjenere førte hans lik i en vogn fra Megiddo til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Så salvet folkets menn Josias sønn Joahaz og gjorde ham til konge i sin fars sted.
28Alt det andre Josia gjorde, står oppskrevet i boken om Judas kongers historie.
2Han ropte mot alteret ved Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn ved navn Josjia skal fødes i Davids hus, og han skal ofre prestene fra haugene som brenner røkelse på deg, og menneskeben skal brennes på deg.'
3Samme dag ga han et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal bli spredt ut.'
21Han ropte til Guds mannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt budet som Herren din Gud ga deg,
22men vendte tilbake, spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du må verken spise brød eller drikke vann, skal liket ditt ikke bli lagt i graven til dine fedre.'
42Han sa til kongen: "Så sier Herren: Fordi du lot mannen som var bestemt til undergang, slippe unna, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk."
16De gravla ham i Davids by, blant kongene, for han hadde gjort godt i Israel og mot Gud og hans hus.
18Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
18Hele Israel gravla ham og sørget over ham i samsvar med Herrens ord, som han hadde talt gjennom sin tjener, profeten Ahia.
5Jeg vil legge Israels barns lik foran deres avguder og spre deres ben rundt deres altere.
13Så tok de deres knokler og begravde dem under tamarisken i Jabesj, og de fastet i syv dager.
6"Hør oss, herre! Du er en Guds fyrste blant oss. Begrav din død blant våre beste graver; ingen av oss skal nekte deg sin grav for å begrave din død."
20Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet.» Så kom de tilbake til kongen med en rapport.
32Men han blir båret til graven, og et gravkammer overvåker hans hvilested.
31Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'
6Han begravet ham i dalen i Moabs land, rett overfor Bet-Peor, men ingen vet til denne dag hvor hans grav er.
13Joasj la seg til hvile med sine fedre, og Jeroboam satte seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria med Israels konger.
26Han ble begravet i sin grav i Uzzas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.
22Ved tro mintes Josef, da han var ved livets slutt, Israels barns utgang og ga befalinger om sine ben.
21Neko sendte bud til ham og sa: 'Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot en annen konges hus, og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. La være å blande deg i Guds sak hvor han er med meg, så han ikke ødelegger deg.'
28De førte ham tilbake på hester og begravde ham hos hans fedre i Judas by.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
25Josef lot Israels sønner sverge og sa: «Gud vil visselig ta seg av dere, og dere skal føre mine ben opp herfra.»