2 Kongebok 3:27
Så tok han sin førstefødte sønn som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. En stor vrede kom over Israel, så de trakk seg tilbake fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
Så tok han sin førstefødte sønn som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. En stor vrede kom over Israel, så de trakk seg tilbake fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
Da tok han sin førstefødte sønn, som skulle ha regjert etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor harme mot Israel, og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
Da tok han sin førstefødte sønn, den som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor vrede over Israel; de brøt opp fra ham og vendte tilbake til landet.
Da tok han sin førstefødte sønn, den som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor harme over Israel. De brøt opp fra ham og vendte tilbake til sitt land.
Da Moabs konge så at slaget var tapt, tok han sin førstefødte sønn, som skulle arve ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. Det kom en stor vrede over Israel, så de trakk seg tilbake og vendte hjem til sitt eget land.
Så tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på muren. Og det ble stor harme mot Israel; og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
Da tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert etter ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. Og det ble stor forbannelse mot Israel; og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
Da tok han sin førstefødte sønn, som skulle ha blitt konge i hans sted, og ofret ham som brennoffer på bymuren. Da ble det stor vrede mot Israel, og de forlot ham og vendte tilbake til sitt eget land.
Så tok han sin eldste sønn, som skulle regjere etter ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. Det ble stor vrede mot Israel, så de forlot ham og vendte tilbake til sitt eget land.
Da tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på muren. Og det ble stor forbitrelse mot Israel. De dro fra ham og vendte tilbake til sitt land.
Da tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på bymuren. Stor forargelse reiste seg mot Israel, og de lot ham, før de vendte tilbake til sitt eget land.
Da tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på muren. Og det ble stor forbitrelse mot Israel. De dro fra ham og vendte tilbake til sitt land.
Then he took his firstborn son, who was to succeed him as king, and offered him as a burnt sacrifice on the city wall. Great wrath came upon Israel, so they withdrew from him and returned to their own land.
Så tok han sin førstefødte sønn, som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor vrede over Israel, så de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
Da tog han sin Søn, den Førstefødte, som skulde bleven Konge i hans Sted, og offrede ham til Brændoffer paa Muren; da blev der en stor Vrede mod Israel, og de droge fra ham og kom tilbage til (deres) Land.
Then he took his eldest son that should have reigned in his stead, and offered him for a burnt offering upon the wall. And there was great indignation against Israel: and they departed from him, and returned to their own land.
Så tok han sin eldste sønn, som skulle ha hersket i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på muren. Da ble det stor vrede mot Israel, og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
Then he took his eldest son, who was to reign in his place, and offered him as a burnt offering upon the wall. And there was great wrath against Israel, and they departed from him and returned to their own land.
Then he took his eldest son that should have reigned in his stead, and offered him for a burnt offering upon the wall. And there was great indignation against Israel: and they departed from him, and returned to their own land.
Da tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på muren. Da ble det stor vrede mot Israel; og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
Han tok da sin eldste sønn, som skulle bli konge i hans sted, og ofret ham som brennoffer på muren. Da ble det stor vrede mot Israel, og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt land.
Så tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert etter ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. Og det ble stor vrede mot Israel, og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
Så tok han sin eldste sønn, som skulle blitt konge etter ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. Så kom det stor vrede over Israel; og de vendte tilbake fra ham, til sitt eget land.
Then toke he his first sonne, which shulde haue bene kynge in his steade, and offred him for a burntofferynge vpon the wall. Then came there a greate wrath ouer Israel, that they departed from him, and turned agayne into their londe.
Then he tooke his eldest sonne, that should haue reigned in his stead, and offered him for a burnt offring vpon the wall: so that Israel was sore grieued, and they departed from him, and returned to their countrey.
And then he toke his eldest sonne that should haue raigned in his steade, and offered him for a burnt offering vpon the wall: And there was great indigtion against Israel, and they departed from him, and returned to their owne lande.
Then he took his eldest son that should have reigned in his stead, and offered him [for] a burnt offering upon the wall. And there was great indignation against Israel: and they departed from him, and returned to [their own] land.
Then he took his eldest son who would have reigned in his place, and offered him for a burnt offering on the wall. There was great wrath against Israel: and they departed from him, and returned to their own land.
and he taketh his son, the first-born who reigneth in his stead, and causeth him to ascend -- a burnt-offering on the wall, and there is great wrath against Israel, and they journey from off him, and turn back to the land.
Then he took his eldest son that should have reigned in his stead, and offered him for a burnt-offering upon the wall. And there was great wrath against Israel: and they departed from him, and returned to their own land.
Then he took his eldest son that should have reigned in his stead, and offered him for a burnt-offering upon the wall. And there was great wrath against Israel: and they departed from him, and returned to their own land.
Then he took his oldest son, who would have been king after him, offering him as a burned offering on the wall. So there was great wrath against Israel; and they went away from him, back to their country.
Then he took his eldest son who would have reigned in his place, and offered him for a burnt offering on the wall. There was great wrath against Israel: and they departed from him, and returned to their own land.
So he took his firstborn son, who was to succeed him as king, and offered him up as a burnt sacrifice on the wall. There was an outburst of divine anger against Israel, so they broke off the attack and returned to their homeland.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal, og brente sine sønner i ilden, etter de avskyelige skikker til de folkene Herren hadde drevet ut for Israels barn.
4Han ofret og brente røkelse på haugene, på høydene, og under hvert grønt tre.
5Derfor gav Herren, hans Gud, ham i kongen av Arams hånd. De beseiret ham og tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hånd, som slo ham med et stort nederlag.
26Da kongen av Moab så at kampen var tapt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.
3Han fulgte Israels kongers vei og lot også sin sønn gå gjennom ilden, etter styggedommene til de folkeslag som Herren hadde drevet ut foran Israels barn.
7Denne handlingen var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
12Da kongen kom tilbake fra Damaskus og så alteret, gikk han frem til det og bar fram offer derpå.
13Han brente sine brennoffer og grødeoffer, helte ut sine drikkoffer og stenket blodet fra fredsofferet på alteret.
17De lot sine sønner og døtre gå igjennom ilden, drev med spådom og trolldom og solgte seg selv til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og dermed vekke hans vrede.
53Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han fulgte sin fars og sin mors vei og Jeroboams, Nebats sønns vei, han som fikk Israel til å synde.
6Han lot sin sønn gå gjennom ilden, utøvde spådomskunster og hekseri, og holdt ånder og spiritister. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte Hans vrede.
5Så snart kongemakten var befestet i hans hånd, slo han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
23Hvis vi har bygget oss et altar for å vende oss bort fra Herren eller for å bære opp brennoffer og offergaver eller ofre fredsoffer, må Herren selv kreve det av oss.
3Da riket var befestet under hans styre, drepte han de tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som sin far og mor, for han fjernet Ba'als steinstøtte som hans far hadde laget.
3Likevel holdt han fast ved de synder Jeroboam, Nebats sønn, hadde lokket Israel til å begå, og han vendte seg ikke bort fra dem.
4Mesha, kongen av Moab, som var saueholder, betalte tributt til kongen av Israel med hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull.
5Men da Ahab døde, gjorde kongen av Moab opprør mot kongen av Israel.
7På den tiden bygde Salomo et offersted for Kamos, moabittenes avskyelige gud, i fjellet øst for Jerusalem, og for Molek, ammonittenes avskyelige gud.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.'
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine mens han gikk langs muren. Folket så at han hadde sekkestrie under klærne, innerst på kroppen.
3Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overga dem i Hazaels, Arams konges, hånd, og i Ben-Hadads, Hazaels sønns, hånd, hele tiden.
7Hele slekten har nå reist seg mot meg og sier: 'Overgi oss den som drepte sin bror, så vi kan ta hans liv til hevn for den dreptes blod og også utslette arvingen.' De vil slokke det siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og slekt ikke har noe igjen på jorden.»
17Synderne til disse ungdommene var meget stor for Herren, fordi de foraktet Herrens offer.
6Han lot sine sønner gå gjennom ilden i Hinnoms dal, drev med spådomskunster, trollmannskunster, og satte opp spåmenn og åndemanere. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede.
10Han vanhelliget Tofet, som var i Hinnoms sønns dal, så ingen lenger kunne føre sine sønner eller døtre gjennom ilden som offer til Molok.
33På den femtende dagen i den åttende måneden, den måneden han selv hadde tenkt ut, steg han opp på alteret han hadde bygd i Betel. Han innstiftet en høytid for Israels barn og steg opp på alteret for å brenne røkelse.
31da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
30Da sa mennene i byen til Joasj: «La din sønn komme ut og dø, for han har revet ned ba'alsalteret og hogd ned Asjera-stangen som stod ved siden av.»
9Der var det en Herrens profet ved navn Oded. Han gikk ut foran hæren som kom til Samaria og sa til dem: 'Se, Herren, deres fedres Gud, var vred på Juda og overga dem i deres hånd, men dere har drept dem med en vrede som har nådd opp til himmelen.'
2Da sa han: 'Ta nå din sønn, din eneste, som du elsker, Isak, og dra til Moria land og offer ham der som et brennoffer på et av fjellene jeg vil si deg'.
29Hvorfor forakter dere mine ofre og mine gaver som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, slik at dere mæsker dere med det beste av mitt folks Israel offergaver?
6"Overgi syv menn av hans etterkommere til oss, så vi kan henrette dem for Herren i Sauls hjemby, den utvalgte av Herren." Kongen sa: "Jeg vil gi dem til dere."
35De bygget Baals offerhauger i Hinnoms dal for å ofre sine sønner og døtre til Molok, noe jeg ikke befalte dem og som ikke engang kom opp i mitt hjerte. De gjorde denne avskyelige handlingen for å få Juda til å synde.
5Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret i samsvar med tegnet som Guds mannen hadde gitt ved Herrens ord.
25Da han hadde fullført brennofferet, sa Jehu til vaktene og offiserene: «Gå inn og slå dem ned! La ingen slippe ut.» Så slo de dem med sverdets egg, og vaktene og offiserene kastet likene ut og fortsatte inn i Baals indre hus.
11På alle offerhaugene tente de røkelse, som de folkene Herren hadde drevet bort foran dem hadde gjort, og de gjorde onde gjerninger for å vekke Herrens vrede.
16Han satte opp Herrens alter, ofret fredsoffer og lovoffer på det, og befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.
3Han gjenreiste offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde ødelagt, og bygde altere for Ba’al og laget en Asjerapæl, slik Akab, Israels konge, hadde gjort. Han bøyde seg og tilba alle himmelens hærskarer og dyrket dem.
25I hver by i Juda laget han høye altere for å brenne røkelse til andre guder, og han fremprovoserte Herrens, hans fedres Guds, vrede.
33Han la veden til rette, skar oksen i stykker og la den på veden.
26Han oppførte seg avskyelig ved å følge avgudene, som amorittene hadde gjort, den samme som Herren drev ut foran Israels barn.
3Israel knyttet seg til Baal-Peor, og Herrens vrede ble opptent mot Israel.
13men har vandret i Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse som Akabs hus drev, og du har drept dine brødre, din egen fars hus, som var bedre enn deg.
4Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var den store høydet. Salomo ofret tusen brennoffer på alteret der.
2Han ropte mot alteret ved Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn ved navn Josjia skal fødes i Davids hus, og han skal ofre prestene fra haugene som brenner røkelse på deg, og menneskeben skal brennes på deg.'
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.
19Etter lang tid, da tiden for to år hadde gått, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde i store smerter. Folket hans gjorde ingen brann for ham slik de hadde gjort for hans forfedre.