2 Kongebok 4:18

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Da gutten var blitt større, gikk han en dag ut til faren sin, som var sammen med høstfolkene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Rut 2:4 : 4 Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: 'Herren være med dere.' Og de svarte ham: 'Herren velsigne deg.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    19Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Faren sa til tjeneren: «Bær ham til moren.»

    20Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Så døde han.

    21Hun gikk opp og la ham på sengen til gudsmannen. Så lukket hun døren og gikk ut.

    22Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenerne og en esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.»

    23Han sa: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.» Hun svarte: «Alt står bra til.»

  • 80%

    14Da spurte han: «Hva kan vi da gjøre for henne?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»

    15Elisja sa: «Kall på henne.» Han kalte henne, og hun kom og stilte seg i døren.

    16Han sa: «Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.» Hun svarte: «Nei, herre, du gudsmann, ikke gi din tjenerinne falske håp!»

    17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, på den tiden som Elisja hadde sagt til henne.

  • 76%

    34Så la han seg oppå gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender, og han bøyde seg over ham. Da ble guttens kropp varm.

    35Han reiste seg, gikk en gang fram og tilbake i rommet, og bøyde seg deretter over gutten igjen. Da nøs gutten syv ganger, og han åpnet øynene.

    36Elisja kalte på Gehasi og sa: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han gjorde det, og da hun kom inn, sa Elisja: «Ta sønnen din.»

    37Hun kom inn, falt ned for føttene hans og kastet seg ned mot jorden. Deretter tok hun sønnen sin og gikk ut.

  • 74%

    29Da sa Elisja til Gehasi: «Bind opp beltet og ta staven min i hånden. Gå, og om du møter noen, skal du verken hilse eller svare. Legg staven på guttens ansikt.»

    30Men guttens mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.» Så reiste han seg og fulgte henne.

    31Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det var ingen reaksjon. Ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og fortalte det til Elisja og sa: «Gutten er ikke våknet.»

    32Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.

  • 74%

    17Senere ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble svært syk, så han til slutt ikke lenger hadde pust i ham.

    18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å drepe min sønn?»

    19Han sa til henne: «Gi meg din sønn.» Han tok ham fra hennes armer, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.

    20Han ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud, har du også gjort dette mot denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»

    21Deretter strakte han seg tre ganger ut over gutten og ropte til Herren: «Herre, min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham!»

    22Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake til det, og han levde.

    23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet inn i huset og ga ham til hans mor, og Elia sa: «Se, din sønn lever.»

  • 72%

    25Hun dro av sted og kom til gudsmannen på Karmelfjellet. Da gudsmannen så henne langt borte, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, det er kvinnen fra Sjunem.

    26Skynd deg ut og møt henne, og spør: ‘Har du det godt? Har mannen din det godt? Har sønnen det godt?’» Hun svarte: «Ja, det står bra til.»

    27Men da hun kom fram til gudsmannen på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å dytte henne bort, men gudsmannen sa: «La henne være, for hun er i stor smerte, og Herren har skjult det for meg. Han har ikke latt meg vite det.»

  • 72%

    11En dag kom han dit, gikk opp til rommet og la seg der.

    12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han kalte på henne, og hun kom og stilte seg foran ham.

  • 12Da sa deres far til dem: 'Hvilken vei gikk han?' Hans sønner hadde sett hvilken vei Guds mannen, som var kommet fra Juda, gikk.

  • 71%

    19Elia dro av sted derfra og fant Elisha, Sjafats sønn, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg. Selv gikk han med det tolvte paret. Elias kom bort til Elisha og kastet kappen sin over ham.

    20Elisha lot oksene stå, løp etter Elias og sa: «La meg først få gi min far og min mor et farvelkyss. Så vil jeg følge deg.» Elias svarte: «Gå tilbake! Hva har jeg gjort deg?»

    21Elisha vendte da tilbake, tok et par okser og slaktet dem. Med plogen og seletøyet kokte han kjøttet og gav folket mat. Så reiste han seg, fulgte Elias og ble hans tjener.

  • 71%

    20Så sto hun opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjenestekvinne, sov, og la ham i sin favn, mens den døde sønnen la hun i min favn.

    21Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, han var død. Men da jeg så på ham om morgenen, se, det var ikke min sønn som jeg hadde født.'

  • 1Elisha talte til kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet og sa: 'Stå opp og dra, du og ditt hus, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt på hungersnød, og den er kommet over landet i syv år.'

  • 1En kvinne fra profetenes disipler ropte til Elisja og sa: «Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.»

  • 30Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, når hans liv er knyttet til hans liv,

  • 4For før gutten kan si 'min far' og 'min mor', skal rikdommen fra Damaskus og byttet fra Samaria bli båret bort til assyrerkongen.

  • 3Da de syv årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land og gikk for å rope til kongen om sitt hus og sin mark.

  • 6Din tjenerinne hadde to sønner. De begynte å sloss ute på marken, og det var ingen til å skille dem. Den ene slo den andre, og han døde.

  • 12Stå nå opp og gå hjem. Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.

  • 34For hvordan kan jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg, så jeg ikke skal se hvilken ulykke som vil ramme min far?

  • 4Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.

  • 16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: "Hvordan gikk det med deg, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.

  • 22Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren kan bli meg nådig og la barnet leve?

  • 69%

    7Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: «Gå og selg oljen, betal gjelden din, og du og dine sønner kan leve av det som blir igjen.»

    8En dag kom Elisja forbi Sjunem, der det bodde en velstående kvinne. Hun ba ham spise hos dem. Fra da av kom han dit hver gang han passerte, for å spise.

  • 13Fødselsveene kommer for ham, men han er en uforstandig sønn, for når tidens fylde er der, står han ikke frem ved utgangen av morslivet.

  • 18for fra ungdommen av oppdro han meg som en far ville ha gjort, og fra min mors liv har jeg ledet henne,