2 Kongebok 6:9
Men Guds mann sendte beskjed til Israels konge: 'Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der.'
Men Guds mann sendte beskjed til Israels konge: 'Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der.'
Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å gå forbi det stedet, for dit har arameerne dratt ned.
Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å dra forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å gå forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: "Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne er på vei dit."
Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å dra forbi dette stedet, for der har syrerne kommet ned.
Og Guds profet sendte bud til Israels konge og sa: "Vær forsiktig så du ikke passerer dette stedet; for der er syrerne kommet ned."
Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg, så du ikke drar gjennom dette stedet, for syrerne har slått leir der.
Da sendte Guds mann et bud til kongen i Israel og sa: 'Pass deg for å dra forbi det stedet, for der har arameerne slått leir.'
Guds mann sendte beskjed til Israels konge og sa: Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for syrierne har dratt ned dit.
Guds mann sendte beskjed til Israels konge og sa: Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for syrierne har dratt ned dit.
But the man of God sent word to the king of Israel: "Be careful not to pass this place, because the Arameans are going down there."
Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: "Vokt deg for å gå forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der."
Men den Guds Mand sendte til Israels Konge og lod sige: Forvar dig, at du ikke drager igjennem dette Sted; thi de Syrer have lagt sig der ned.
And the man of God sent unto the king of Israel, saying, Beware that thou pass not such a place; for thither the Syrians are come down.
Guds mann sendte bud til kongen i Israel: Vokt deg, gå ikke til det stedet, for syrerne er der.
And the man of God sent to the king of Israel, saying, Beware that you do not pass such a place; for there the Syrians have come down.
And the man of God sent unto the king of Israel, saying, Beware that thou pass not such a place; for thither the Syrians are come down.
Guds mann sendte til Israels konge og sa: Vokt deg så du ikke passerer det stedet, for der er syrerne.
Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: «Vokt deg for å dra forbi det stedet, for der kommer syrerne ned.»
Og Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å gå til det stedet, for arameerne er der i hemmelighet.
But the man of God sent to ye kynge of Israel, sayenge: Bewarre yt thou go not vnto that place, for the Syrians rest there.
Therefore the man of God sent vnto the King of Israel, saying, Beware thou goe not ouer to such a place: for there the Aramites are come downe.
And the man of God sent vnto the king of Israel, saying: Beware that thou go not ouer to such a place, for there the Syrians are lurkyng.
And the man of God sent unto the king of Israel, saying, Beware that thou pass not such a place; for thither the Syrians are come down.
The man of God sent to the king of Israel, saying, Beware that you not pass such a place; for there the Syrians are coming down.
And the man of God sendeth unto the king of Israel, saying, `Take heed of passing by this place, for thither are the Aramaeans coming down;
And the man of God sent unto the king of Israel, saying, Beware that thou pass not such a place; for thither the Syrians are coming down.
And the man of God sent unto the king of Israel, saying, Beware that thou pass not such a place; for thither the Syrians are coming down.
And the man of God sent to the king of Israel, saying, Take care to keep away from that place, for the Aramaeans are waiting there in secret.
The man of God sent to the king of Israel, saying, "Beware that you not pass such a place; for the Syrians are coming down there."
But the prophet sent this message to the king of Israel,“Make sure you don’t pass through this place because Syria is invading there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart om. Dette skjedde flere ganger, og han var på vakt.
11Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
12En av tjenerne svarte: 'Ingen, min herre konge, men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt eget soverom.'
13Kongen sa: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende menn og hente ham.' Det ble meldt til ham: 'Han er i Dotan.'
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: 'På det stedet vil jeg sette opp leiren min.'
28Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: 'Herren er fjellenes Gud, men ikke dalens Gud,' skal jeg overgi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
7Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Kongen, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med noen av Efraims sønner.»
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, der er det sult, og vi vil dø der. Men hvis vi blir her, vil vi også dø. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
5Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en mann der.
6For Herren hadde latt lyden av vogner, hester og en stor hær høres i arameernes leir, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leiet hittittenes og egypternes konger mot oss for å angripe oss!
22Så kom profeten til Israels konge og sa til ham: "Gå, styrk deg og vær på vakt, og se hva du skal gjøre. For når året er omme, kommer kongen av Aram opp imot deg igjen."
23Tjenerne til kongen av Aram sa til ham: "Deres guder er fjellenes guder. Derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, blir vi sterkere enn dem."
30Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
23Så laget han et stort måltid for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Arameiske styrker angrep ikke lenger Israels land.
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, gikk opp og beleiret Samaria.
6De svarte: ‘En mann møtte oss og sa til oss:
15Herren sa da til ham: «Gå tilbake samme vei du kom, til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hazael til konge over Aram.
13Da trådte en profet frem for Israels konge og sa: "Så sier Herren: Ser du denne store hæren? Se, jeg gir den i din hånd i dag, og du skal kjenne at jeg er Herren."
6Han leverte brevet til kongen av Israel, hvor det sto: Se, sammen med dette brevet har jeg sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.
19Da ble Guds mann vred på ham og sa: "Du burde ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Aram til ende. Nå skal du bare slå Aram tre ganger."
6Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
19Da sa Elisja til dem: 'Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter.' Så førte han dem til Samaria.
20Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne deres øyne, så de kan se.' Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
2Han sendte budbærere til Ahab, kongen i Israel, inn i byen.
10Så de kom og ropte til portvaktene i byen og sa: Vi kom til arameernes leir, og se, det er ingen der, ingen lyd av mennesker, bare hestene og eselet er bundet, og teltene står som de var.
9For slik har Herren befalt meg gjennom sitt ord og sagt: Du skal verken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.'
9Han svarte budbærerne til Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt det du først forlangte av din tjener, vil jeg gjøre, men dette andre kan jeg ikke gjøre." Budbærerne dro tilbake og brakte dette svar.
4Naaman gikk og fortalte sin herre dette: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du stolte på kongen av Aram og ikke på Herren din Gud, har Arams hær sluppet unna din hånd.»
15Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
31Kongen av Aram hadde gitt befaling til de trettito vognførerne sine: «Før ikke krig mot noen, liten eller stor, uten mot Israels konge alene.»
15Men kong Joram vendte tilbake til Jisreel for å bli helbredet for sårene arameerne hadde påført ham i kamp mot Hasael, Arams konge. Da sa Jehu: 'Dersom dette er deres vilje, la ingen slippe ut av byen for å fortelle det videre i Jisreel.'
21Han ropte til Guds mannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt budet som Herren din Gud ga deg,
6Men tjeneren sa til ham: 'Det er en Guds mann i denne byen, en æresverdig mann, alt han sier skjer. La oss gå dit, kanskje han kan fortelle oss hvilken vei vi bør ta.'
32Elisja satt i sitt hus sammen med de eldste. Kongen sendte en mann foran seg. Men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: 'Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så steng døren og press ham tilbake! Hører dere ikke lyden av herrens føtter som følger etter ham?'
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
9Kongen sendte en høvedsmann over femti med hans femti mann til Elia. Han gikk opp, og se, han satt på toppen av berget. Han sa til ham: ‘Guds mann, kongen har sagt: Kom ned!’
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
2Da kom noen og fortalte Josafat: "En stor hær kommer mot deg fra landet på den andre siden av havet, fra Edom. Se, de er allerede i Haseson-Tamar, det vil si En-Gedi."
39Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: "Din tjener deltok i striden. Da kom en mann og førte en annen mann fram for meg og sa: 'Vokt denne mannen! Hvis han mangler, er det ditt liv for hans liv, eller du må betale en talent sølv.'"
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
15De dro etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og gjenstander som arameerne hadde kastet fra seg i sin flukt. Da kom budbærerne tilbake og fortalte kongen.
18La ikke Esekias forføre dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sine land fra kongen av Assyria?
16Da syrerne så at de var beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra andre siden av elven, og Sjofak, hærfører for Hadadezer, ledet dem.
18Da de vendte tilbake til ham mens han var i Jeriko, sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?»
6Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg. De skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de gripe og ta med seg.