2 Kongebok 7:3
Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Ved portinngangen var det fire spedalske menn. De sa til hverandre: «Hvorfor sitter vi her til vi dør?»
Det var fire menn som var spedalske ved byporten, og de sa til hverandre: «Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?»
Fire menn som var spedalske, holdt til ved byporten. De sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Utenfor porten var det fire spedalske menn. De sa til hverandre: 'Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør?'
Og det var fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Og det var fire spedalske menn ved inngangen til porten; de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Det var fire spedalske menn ved portens inngang, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi bli her til vi dør?
Det var fire spedalske menn ved inngangen til porten. De sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Det var fire spedalske menn ved porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Ved inngangen til porten sto fire spedalske, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Det var fire spedalske menn ved porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
Now there were four men with leprosy at the entrance of the gate. They said to each other, "Why should we sit here until we die?"
Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til byporten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Men der vare fire spedalske Mænd ved Portens Dør, og de sagde, den Ene til den Anden: Hvad ville vi blive her, indtil vi døe?
And there were four leprous men at the entering in of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?
Ved inngangen til porten var det fire spedalske menn, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
And there were four leprous men at the entry of the gate: and they said one to another, Why do we sit here until we die?
And there were four leprous men at the entering in of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?
Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten; de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Ved byporten var det fire menn med spedalskhet. De sa til hverandre: 'Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
Nå var det fire spedalske ved inngangen til byen, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her og venter på døden?
And there were foure leporous men at ye dore before the porte, and one sayde vnto another: Why tary we here whyle we dye?
Nowe there were foure leprous men at the entring in of the gate: and they saide one to an other, Why sitte we here vntill we die?
And there were foure leperous men at the entring in of the gate: And they sayd one to another, Why sit we here vntill we dye?
¶ And there were four leprous men at the entering in of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?
Now there were four leprous men at the entrance of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?
And four men have been leprous, at the opening of the gate, and they say one unto another, `What -- we are sitting here till we have died;
Now there were four leprous men at the entrance of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?
Now there were four leprous men at the entrance of the gate: and they said one to another, Why sit we here until we die?
Now there were four lepers seated at the doorway into the town: and they said to one another, Why are we waiting here for death?
Now there were four leprous men at the entrance of the gate. They said one to another, "Why do we sit here until we die?
Now four men with a skin disease were sitting at the entrance of the city gate. They said to one another,“Why are we just sitting here waiting to die?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, der er det sult, og vi vil dø der. Men hvis vi blir her, vil vi også dø. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
5Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en mann der.
6For Herren hadde latt lyden av vogner, hester og en stor hær høres i arameernes leir, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leiet hittittenes og egypternes konger mot oss for å angripe oss!
7Så de brøt opp og flyktet i skumringen og lot leiren stå slik den var, med hester og esler, og de flyktet for sine liv.
8Da kom de spedalske inn til utkanten av leiren, og de gikk inn i et telt, spiste og drakk, og tok derfra sølv, gull og klær, og de gikk bort og skjulte det. Så vendte de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok derfra og skjulte det også.
9Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil straffen finne oss. Så kom, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
10Så de kom og ropte til portvaktene i byen og sa: Vi kom til arameernes leir, og se, det er ingen der, ingen lyd av mennesker, bare hestene og eselet er bundet, og teltene står som de var.
11Og portvaktene ropte ut, og det ble fortalt til kongens hus innvendig.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
13Da tok en av tjenerne til orde og sa: La oss ta noen av de hestene som er igjen, som det er få igjen av i byen, og se hva som skjer.
1Da sa Elisja: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tid skal en seah med fint mel koste en sekel, og to seah med bygg koste en sekel ved porten i Samaria.
2Da svarte en av kongens offiserer som han lente seg på, og sa til Guds mann: Om Herren så gjorde luker i himmelen, kunne dette skje? Elisja sa: Du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.
6De svarte: ‘En mann møtte oss og sa til oss:
7Han sa til dem: ‘Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?’
12Da han gikk inn i en landsby, møtte ti spedalske menn ham. De stod langt unna
17Kongen satte den offiseren som han lente seg på til å vokte porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, slik Guds mann hadde talt når kongen kom ned til ham.
27Det var også mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, bortsett fra Naaman fra Syria."
7Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
40De helte opp suppen til mennene for å spise. Men da de begynte å spise av suppen, ropte de høyt og sa: «Død er i gryten, du gudsmann!» Og de kunne ikke spise den.
41Men han sa: «Bring litt mel.» Så kastet han melet i gryten og sa: «Hell opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke noe skadelig i gryten.
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan gi død og liv, siden denne mannen sender noen til meg for å helbrede en mann fra spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning mot meg!
13Men tjenerne hans kom fram, talte til ham og sa: Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier: Vask deg, og du skal bli ren?
14Så gikk han ned og dykket sju ganger i Jordan, som Guds mann hadde sagt, og kroppen hans ble gjenopprettet som kroppen til en liten gutt, og han ble ren.
7og de sa til ham: Vi er urene ved et menneskes liv, hvorfor skal vi bli hindret fra å frembære Herrens offer ved dets fastsatte tid blant Israels barn?
19Men den offiseren hadde svart Guds mann: Se, om Herren så gjorde luker i himmelen, kunne dette ordet likevel skje? Og han hadde sagt: Du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.
20Og det gikk slik for ham; folket trampet ham ned i porten, og han døde.
33Mens han fortsatt talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og kongen sa: 'Denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?'
31Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."
10La oss bygge et lite rom med vegger oppe på taket. La oss sette en seng, et bord, en stol og en lysestake der, så han kan bo der når han kommer til oss.»
3Eldste i Jabesh sa til ham: 'Gi oss en ukes frist, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israel. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi komme ut til deg.'
15Ute er sverdet, og inne er pest og sult. Den som er på marken, skal dø ved sverdet, og den som er i byen, skal bli fortært av hungersnød og pest.
20Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne deres øyne, så de kan se.' Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
3Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten som er i Samaria! Da ville han fjerne spedalskheten hans.
4Naaman gikk og fortalte sin herre dette: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
15Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: 'På det stedet vil jeg sette opp leiren min.'
9Men Guds mann sendte beskjed til Israels konge: 'Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der.'
1Elisha talte til kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet og sa: 'Stå opp og dra, du og ditt hus, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt på hungersnød, og den er kommet over landet i syv år.'
9Så kom Naaman med sine hester og vogner og sto ved inngangen til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal kroppen din bli gjenopprettet til deg, og du skal bli ren.
11Men Naaman ble sint og dro sin vei. Han sa: Jeg tenkte at han i det minste ville komme ut og møte meg og stå og påkalle Herrens navn, hans Gud, vifte med hånden over stedet og ta bort spedalskheten.
9Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.
16Han sa til kongen: ‘Slik sier Herren: Fordi du har sendt budbringere for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke var noen Gud i Israel å spørre hans ord, derfor skal du ikke gå ned fra sengen du har lagt deg i, men du vil dø.’
3Presten skal gå ut av leiren, og når han gransker personen, og se, om den spedalskes sykdom er helbredet hos den syke,
14Hvorfor sitter vi her? Saml dere, og la oss gå til de befestede byene og gå til grunne der. For Herren, vår Gud, har bestemt vår undergang og gitt oss giftdrikke, fordi vi syndet mot Herren.
8Da kom Herrens ord til ham:
11er det en gammel spedalskhet på huden. Presten skal erklære personen uren. Han skal ikke isoleres, for han er allerede uren.
9Om det er ti menn igjen i ett hus, skal de også dø.
1Profetenes disipler sa til Elisja: 'Se, stedet hvor vi bor samlet foran deg er for trangt for oss.'