2 Samuelsbok 1:10
Så jeg gikk og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Deretter tok jeg kronen som var på hodet og armringen som var på armen, og jeg brakte dem her til min herre.
Så jeg gikk og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Deretter tok jeg kronen som var på hodet og armringen som var på armen, og jeg brakte dem her til min herre.
Da stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kom til å overleve sitt fall. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet hans, og bragte dem hit til min herre som bevis på dødsfallet.
Så sto jeg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armringen som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter å ha blitt felt. Jeg tok kronen hans fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
Jeg gikk da bort til ham og drepte ham, for jeg forsto at han ikke kunne overleve etter sitt fall. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så gikk jeg til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre."
Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
Så jeg stod over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve fallet; og jeg tok den krone som prydet hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og har ført dem hit til min herre.
Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
So I stood over him and killed him, because I knew he could not survive after he had fallen. I took the crown that was on his head and the bracelet that was on his arm, and I have brought them here to my lord.
Så jeg kom til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm og brakte dem hit til min herre.»
Og jeg stod hos ham og dræbte ham, thi jeg vidste, at han kunde ikke leve efter sit Fald; og jeg tog Kronen, som var paa hans Hoved, og Armsmykket, som var paa hans Arm, og har ført dem hid til min Herre.
So I stood upon him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.
Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne overleve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og jeg har brakt dem hit til deg, min herre.
So I stood upon him and killed him, because I was sure that he could not live after he had fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them here to my lord.
So I stood upon him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.
Så jeg stod ved siden av ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Og jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke ville leve etter sitt fall. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til min herre.»
Så sto jeg ved siden av ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter å ha falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til deg, min herre.
Så jeg sto over ham og ga ham dødsstøtet, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve sitt fall. Jeg tok kronen fra hodet hans og armbåndet fra armen, og jeg har dem her til min herre.
Then stepte I to him, and slewe him, for I knowe well that he coulde not lyue after his fall. And I toke the crowne from his heade, and the armelet fro his arme, and haue broughte it here vnto ye my lorde.
So I came vpon him, and slewe him, and because I was sure that hee coulde not liue, after that hee had fallen, I tooke the crowne that was vpon his head, and the bracelet that was on his arme, and brought them hither vnto my lord.
And so I stoode vpon him, and slue him, and because I was sure that he coulde not liue after that he had fallen, I toke the crowne that was vpon his head, and the braselet that was on his arme, and haue brought them hyther vnto my lorde.
So I stood upon him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that [was] upon his head, and the bracelet that [was] on his arm, and have brought them hither unto my lord.
So I stood beside him, and killed him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was on his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them here to my lord.
And I stand over him, and put him to death, for I knew that he doth not live after his falling, and I take the crown which `is' on his head, and the bracelet which `is' on his arm, and bring them in unto my lord hither.'
So I stood beside him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.
So I stood beside him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.
So I put my foot on him and gave him his death-blow, because I was certain that he would not go on living after his fall: and I took the crown from his head and the band from his arm, and I have them here for my lord.
So I stood beside him, and killed him, because I was sure that he could not live after that he had fallen. I took the crown that was on his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them here to my lord."
So I stood over him and put him to death, since I knew that he couldn’t live in such a condition. Then I took the crown which was on his head and the bracelet which was on his arm. I have brought them here to my lord.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så sa han til meg: ‘Stå over meg og drep meg, for jeg er i dødsangst selv om jeg fortsatt lever.’
13David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: 'Hvor er du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed amalekitt.'
14David sa til ham: 'Hvordan kunne du våge å løfte din hånd og drepe Herrens salvede?'
15David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.
16David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
10han som hentet meg nyheten om Sauls død, trodde at han brakte meg godt nytt. Jeg grep ham og drepte ham i Siklag, som en belønning for hans nyhet.
11Hvor mye mer skulle jeg ikke da kreve regnskap av dere, onde menn, som har drept en rettferdig mann i hans eget hus, mens han lå i sengen sin? Skal jeg ikke hevne hans blod på dere og rydde dere bort fra jorden?"
12Så David ga sine menn ordre om å drepe dem. De hogde av hendene og føttene deres og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isjbosjet tok de og gravla i Abners grav i Hebron.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
35løp jeg etter det, slo det og reddet lammet ut av munnen på det. Når det reiste seg mot meg, grep jeg det i manken, slo det og drepte det.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
50Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham, selv om det ikke var noe sverd i Davids hånd.
51David løp fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham ved å hogge av hodet hans. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
11Da grep David sammen med sine menn sine klær og rev dem i stykker.
54David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt eget telt.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk sverdet ditt og gjennombor meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og mishandle meg." Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet og døde.
7De hadde kommet inn i huset mens han lå på sengen i rommet sitt. De slo ham i hjel, skar av hodet hans og tok det med seg. Så reiste de gjennom Araba hele natten.
8De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som forsøkte å ta ditt liv. I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans etterkommere."
11Joab sa til mannen som meldte det: "Hva? Du så ham? Hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte."
4Saul sa til våpenbæreren sin: 'Dra sverdet ditt og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
5Da så våpenbæreren at Saul var død, kastet også han seg på sverdet og døde sammen med ham.
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hvordan han drepte to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, og lot blodet fra krigen renne i fredstid. Han lot krigsblod søke inn i beltet om sine hofter og i sandalene på sine føtter.
5Han våget sitt liv og drepte filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?"
31Kongen sa til ham: 'Gjør som han har sagt! Slå ham i hjel og begrav ham. Fjern det uskyldige blodet som Joab har utgytt, fra meg og min fars hus.'
32Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han selv, Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda, uten at min far David visste om det.
10David fortsatte: Så sant Herren lever, Herren skal visselig slå ham. Eller hans dag skal komme, så han dør, eller han skal dra ned i krigen og gå til grunne.
8Samme dag var en av Sauls tjenere der, avholdt fra å dra bort fra Herrens nærhet; hans navn var Doeg, en edomitt, den mektigste av Sauls gjetere.
9David sa til Ahimelek: "Har du et spyd eller et sverd her? For jeg tok ikke med meg mitt sverd eller annet utstyr, da kongens sak var hastende."
30Han tok kronen av deres konge. Den veide en talent gull og hadde en kostbar edelsten, og den ble satt på Davids hode. Han hentet ut byttet fra byen, i stor mengde.
8Abisjai sa til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå slå ham med spydet til jorden én gang, og jeg trenger ikke å gjøre det to ganger.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden få forbannet min herre kongen? La meg gå over og slå hodet av ham.»
9De tok av ham rustningen, tok hodet og våpnene hans, og sendte bud rundt omkring i filisternes land for å kunngjøre det for deres avguder og for folket.
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
2David tok kronen fra hodet til deres konge og fant at den veide en talent gull og var prydet med en kostbar stein. Den ble satt på Davids hode. Han tok også med seg en stor mengde bytte fra byen.
15David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'
9De hogget av hodet hans, tok av hans rustning, og sendte bud over hele landet til filisternes hus for å fortelle det gode budskapet til deres avguder og folket.
9Når David slo til mot landet, lot han verken menn eller kvinner bli i live, men tok med seg sauer, storfe, esler, kameler og klær, og så vendte han tilbake til Akisj.
4På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.
5Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen Herren har sagt til deg: 'Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham som du selv ønsker.'" Så reiste David seg og skar stille av fliken på Sauls kappe.
15Deretter omringet ti av Joabs våpenbærere Absalom, slo ham og drepte ham.
6Den unge mannen som fortalte svarte: 'Jeg kom tilfeldigvis over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul stå lent mot sitt spyd, og vogner og ryttere tok ham igjen.'
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg ned og hogge av deg hodet. Jeg skal i dag gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr. Hele verden skal vite at Israel har en Gud.
25Så sendte kong Salomo Benaia, Jojadas sønn, som slo Adonja i hjel.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.
26David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»
18Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg; du har gjengjeldt meg godt, mens jeg har gjengjeldt deg ondt.
17Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: 'Gå frem og slå Herrens prester i hjel, for de er også med David. De visste at han flyktet, men de røpet det ikke for meg.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut sin hånd til å slå Herrens prester.