2 Samuelsbok 1:17
David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:
Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:
David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
David sang this lament for Saul and his son Jonathan:
David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
Og David klagede dette Klagemaal over Saul og over Jonathan, hans Søn;
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:
David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:
David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:
And Dauid mourned this lamentacion ouer Saul and Ionathas his sonne,
Then Dauid mourned with this lamentation ouer Saul, and ouer Ionathan his sonne,
And Dauid mourned with this lamentation ouer Saul and ouer Ionathan his sonne,
¶ And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:
David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son
And David lamenteth with this lamentation over Saul, and over Jonathan his son;
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son
Then David made this song of grief for Saul and Jonathan, his son:
David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son
David’s Tribute to Saul and Jonathan Then David chanted this lament over Saul and his son Jonathan.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da grep David sammen med sine menn sine klær og rev dem i stykker.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
13David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: 'Hvor er du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed amalekitt.'
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, Jonatans bue vendte ikke tilbake, Sauls sverd kom ikke tilbake uten resultat.
23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden var de ikke skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
24Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere i purpur med prakten, som dekorerte deres klær med gull.
25Hvordan har de mektige falt i slaget! Jonatan, drept på dine høyder!
26Jeg er sørgetyngdet for deg, min bror Jonatan. Du var svært kjær for meg; din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinner kjærlighet.
27Hvordan har de mektige falt! Våpen av krig har gått til grunne.
4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'
5David spurte den unge mannen som fortalte ham dette: 'Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?'
6Den unge mannen som fortalte svarte: 'Jeg kom tilfeldigvis over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul stå lent mot sitt spyd, og vogner og ryttere tok ham igjen.'
15David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.
16David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner og drepte Jonathan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt med ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han vil se og føre min sak, og han vil dømme meg fri fra din hånd.
12David dro av sted og tok Sauls og Jonatans, hans sønns, ben fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan der filisterne hadde hengt dem opp da de beseiret Saul på Gilboa.
13Han førte benene til Saul og hans sønn Jonatan opp derfra, og samlet sammen benene til de henrettede.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
33Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
5Han våget sitt liv og drepte filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?"
6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.
31David sa til Joab og folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkestrie og sørg over Abner.' Kong David fulgte likbåren.
22Så på krigens dag var det verken sverd eller spyd å finne i noens hånd hos folket som var med Saul og Jonatan. Men hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.
1David sa: «Er det fremdeles noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise miskunnhet for Jonatans skyld?»
5Da sendte David budbærere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Måtte Herren velsigne dere for den trofasthet dere viste Herrens tjener Saul ved å begrave ham.
39Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.
1David talte til Herren ordene av denne sangen den dagen Herren hadde reddet ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
18Han sa at Juda-folket skulle læres buen. Se, det står skrevet i Den rettskafnes bok.
1Da ble kongen rystet, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: "Min sønn, Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hvis bare jeg kunne ha dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!"
1Etter Sauls død, vendte David tilbake etter å ha beseiret amalekittene. David ble værende i Siklag i to dager.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'
44Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."
31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
11Da hørte alle mennene i Jabesj-Gilead om alt filisterne hadde gjort mot Saul.
12Alle tapre menn reiste seg, hentet Sauls kropp og hans sønners kropper, og brakte dem til Jabesj. De begravde deres ben under eiketreet der og fastet i syv dager.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.
3Jonathan gjorde en pakt med David, for han elsket ham som sitt eget selv.
18De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og sønnene hans liggende på Gilboafjellet.
28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'