2 Samuelsbok 13:20
Hennes bror Absalom sa til henne: 'Har Amnon, din bror, gjort noe med deg? Nå, min søster, vær stille. Han er tross alt din bror. Du skal ikke ta dette til hjertet.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
Hennes bror Absalom sa til henne: 'Har Amnon, din bror, gjort noe med deg? Nå, min søster, vær stille. Han er tross alt din bror. Du skal ikke ta dette til hjertet.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
Og hennes bror Absalom sa til henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Men ti nå stille, min søster; han er din bror. Ta deg ikke dette så nær. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
Absalom, broren hennes, sa til henne: Var det Amnon, din bror, som var sammen med deg? Nå, min søster, vær stille; han er jo din bror. Ta ikke denne saken så tungt. Og Tamar bodde øde i sin bror Absaloms hus.
Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Nå, min søster, ti stille; han er din bror. Legg ikke dette på hjertet. Så bodde Tamar, ensom og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har din bror Amnon vært med deg? Vær stille nå, min søster. Han er din bror. Ikke bry deg om dette.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men nå, min søster, vær stille; han er din bror; la ikke dette gå til hjertet på deg. Så Tamar bodde i sin bror Absaloms hus, ødelagt.
Og Absalom, hennes bror, sa til henne: "Har Amnon, din bror, vært med deg? Hold nå fred, min søster; han er din bror; la ikke dette oppta tankene dine." Så Tamar ble forlatt i sin bror Absaloms hus.
Absalom, broren hennes, spurte henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så ble Tamar boende alene i huset til Absalom, sin bror.
Absalom, hennes bror, sa til henne: "Var din bror Amnon med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ikke la dette tynge ditt hjerte." Og Tamar bodde, ødelagt og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
Hennes bror Absalom sa til henne: Har din bror Amnon vært med deg? Ikke si noe, min søster. Han er din bror. Ta det ikke så tungt. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
Så sa Absalom, hennes bror: «Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men hold nå kjeft, min søster; han er din bror. Ikke legg for stor vekt på dette.» Tamar forble der, forlatt i Absaloms hus.
Hennes bror Absalom sa til henne: Har din bror Amnon vært med deg? Ikke si noe, min søster. Han er din bror. Ta det ikke så tungt. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
Her brother Absalom said to her, 'Has your brother Amnon been with you? Be quiet for now, my sister. He is your brother. Don’t take this thing to heart.' And Tamar lived in her brother Absalom's house, desolate.
Hennes bror Absalom sa til henne: "Har din bror Amnon vært med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ta dette ikke til hjertet." Tamar bodde ensom i sin bror Absaloms hus.
Og Absalom, hendes Broder, sagde til hende: Har din Broder Amnon været hos dig? og nu, min Søster, ti, han er din Broder, læg ikke denne Sag paa dit Hjerte; saa blev Thamar (siddende) og var eenlig i Absaloms, sin Broders, Huus.
And Absalom her brother said unto her, Hath Amnon thy brother been with thee? but hold now thy peace, my sister: he is thy brother; regard not this thing. So Tamar remained desolate in her brother Absalom's house.
Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Vær nå stille, min søster. Han er din bror. Ta det ikke så tungt. Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
And Absalom her brother said to her, Has Amnon your brother been with you? But hold your peace now, my sister: he is your brother; do not consider this thing. So Tamar remained desolate in her brother Absalom's house.
And Absalom her brother said unto her, Hath Amnon thy brother been with thee? but hold now thy peace, my sister: he is thy brother; regard not this thing. So Tamar remained desolate in her brother Absalom's house.
Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men nå, vær stille, min søster: han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så forble Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har Amnon, din bror, vært med deg? Nå, min søster, vær stille; han er din bror. Ta ikke denne saken til hjertet.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
Og Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært med deg? Men nå, hold fred, min søster; han er din bror; ta det ikke til hjerte. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
Hennes bror Absalom sa til henne: "Har din bror Amnon vært hos deg? Men nå, slutt å gråte, min søster: han er din bror, ta det ikke for hardt. Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
And hir brother Absalom sayde vnto her: Hath thy brother Ammon bene with the? Now holde thy peace my sister, it is thy brother, and take not the matter so to hert. So Thamar remayned a wyddowe in brother Absaloms house.
And Absalom her brother sayd vnto her, Hath Amnon thy brother bene with thee? Now yet be still, my sister: he is thy brother: let not this thing grieue thine heart. So Tamar remayned desolate in her brother Absaloms house.
And Absalom her brother saide vnto her: Hath Amnon thy brother ben with thee? Now yet be still my sister, he is thy brother, let not this thing greeue thyne heart. And so Thamar remayned desolate in her brother Absaloms house.
And Absalom her brother said unto her, Hath Amnon thy brother been with thee? but hold now thy peace, my sister: he [is] thy brother; regard not this thing. So Tamar remained desolate in her brother Absalom's house.
Absalom her brother said to her, Has Amnon your brother been with you? but now hold your peace, my sister: he is your brother; don't take this thing to heart. So Tamar remained desolate in her brother Absalom's house.
and Absalom her brother saith unto her, `Hath Amnon thy brother been with thee? and now, my sister, keep silent, he `is' thy brother; set not thy heart to this thing;' and Tamar dwelleth -- but desolate -- in the house of Absalom her brother.
And Absalom her brother said unto her, Hath Amnon thy brother been with thee? but now hold thy peace, my sister: he is thy brother; take not this thing to heart. So Tamar remained desolate in her brother Absalom's house.
And Absalom her brother said unto her, Hath Amnon thy brother been with thee? but now hold thy peace, my sister: he is thy brother; take not this thing to heart. So Tamar remained desolate in her brother Absalom's house.
And her brother Absalom said to her, Has your brother Amnon been with you? but now, let there be an end to your crying, my sister: he is your brother, do not take this thing to heart. So Tamar went on living uncomforted in her brother's house.
Absalom her brother said to her, "Has Amnon your brother been with you? But now hold your peace, my sister. He is your brother. Don't take this thing to heart." So Tamar remained desolate in her brother Absalom's house.
Her brother Absalom said to her,“Was Amnon your brother with you? Now be quiet, my sister. He is your brother. Don’t take it so seriously!” Tamar, devastated, lived in the house of her brother Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det hendte etter dette at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar. Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2Amnon var så plaget at han gjorde seg syk på grunn av sin søster Tamar. For hun var jomfru, og det virket umulig i Amnons øyne å gjøre noe med det.
3Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror. Jonadab var en svært klok mann.
4Jonadab sa til ham: 'Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt morgen etter morgen? Vil du ikke fortelle meg det?' Amnon svarte ham: 'Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.'
5Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg noe mat. La henne lage maten foran øynene mine, så jeg kan se det, og så kan jeg spise av hennes hånd.'
6Så la Amnon seg ned og lot som om han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker foran øynene mine, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
7David sendte bud til Tamar i huset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.'
8Tamar gikk til sin bror Amnons hus, der han lå. Hun tok deigen, knadde den, laget kaker foran øynene hans og bakte dem.
9Da tok hun pannen og satte maten foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'La alle mennene gå ut fra meg.' Så gikk alle ut.
10Amnon sa til Tamar: 'Bring maten inn på rommet, så jeg kan spise av din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget, og brakte dem inn til sin bror Amnon i rommet.
11Da hun satte maten foran ham, grep han henne og sa: 'Kom, legg deg med meg, min søster!'
12Hun svarte ham: 'Nei, min bror! Voldta meg ikke, for slike ting gjøres ikke i Israel! Gjør ikke en slik skammelig handling!'
13Hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skamløse mennene i Israel. Tal nå bare til kongen, for han vil ikke nekte å gi meg til deg.'
14Men Amnon ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne, og han voldtok henne og lå med henne.
15Deretter oppstod det en dyp avsky i Amnon mot henne. Han hatet henne mer enn han noensinne hadde elsket henne. Amnon sa til henne: 'Reis deg og gå!'
16Hun sa til ham: 'Denne onde handlingen å jage meg bort er verre enn det andre du allerede har gjort mot meg!' Men han ville ikke høre på henne.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært vred.
22Absalom talte verken ondt eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
23To år senere holdt Absalom saueklipping i Ba'al-Hazor, nær Efraim. Han inviterte alle kongens sønner.
26Da sa Absalom: 'Dersom du ikke kommer, la i det minste min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
27Men Absalom ba på ny så mye at kongen lot Amnon og alle kongens sønner gå med Absalom.
28Absalom befalte sine tjenere: 'Se nøye etter når Amnon er blitt lystig av vin. Så sier jeg til dere: Hogg ham ned! Vær ikke redde. Har ikke jeg befalt dere? Vær modige og handle som sterke menn!'
29Tjenerne til Absalom gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt dem. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, kom et rykte til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og ikke én er blitt tilbake!'
31Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine og la seg på jorden. Alle hans tjenere sto omkring ham med sønderrevne klær.
32Men Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror, tok til orde og sa: 'Min herre, kongen, må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er blitt drept. Bare Amnon er død, for dette hadde Absalom planlagt fra den dagen Amnon voldtok hans søster Tamar.
33La nå ikke min herre, kongen, ta dette så tungt og tro at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
34I mellomtiden flyktet Absalom. Vakten løftet øynene og så, og se, det kom mange mennesker langs veien bak ham, på fjellskråningen.
18Hun hadde en fotsid kjortel på seg, for slike klær pleide kongens jomfrudøtre å ha på seg. Hans tjener førte henne ut og låste døren bak henne.
19Tamar strødde aske på hodet og rev i stykker den fotside kjortelen hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk gråtende bort.
27Absalom fikk tre sønner og én datter som het Tamar. Hun var en vakker kvinne.
28Absalom bodde to år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
36Da han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De løftet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt heftige, bitre tårer.
37Absalom hadde flyktet og gått til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. David sørget over sin sønn alle dagene.
38Absalom flyktet og dro til Geshur. Der ble han i tre år.
39Kong David lengtet etter å gå ut mot Absalom, for han var trøstet etter Amnons død.
11Da sa Juda til sin svigerdatter Tamar: «Bli enke i din fars hus til min sønn Sela blir voksen,» for han tenkte: «Ellers dør også han, som hans brødre.» Så dro Tamar og bodde i sin fars hus.
20Da sa Absalom til Ahitofel: «Gi råd om hva vi skal gjøre.»
21Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt tilbake for å vokte huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt foraktet av din far, og styrken til alle som er med deg, vil øke.»
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner i all Israels påsyn.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' svarte kvinnen: 'De har gått over vannløpet.' De lette, men fant dem ikke, og ventet tilbake til Jerusalem.
24Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus og ikke vise seg for mitt ansikt.» Derfor gikk Absalom til sitt eget hus og viste seg ikke for kongens ansikt.
9Dette var alle sønnene til David, i tillegg til sønnene med hans medhustruer. Tamar var deres søster.
4Alle soldatene snek seg tilbake til byen den dagen, som folk som flykter fra slaget i skam.
9'Nå er han sikkert gjemt i en av hulene eller på et annet sted. Hvis noen av våre menn faller først, vil ryktet spre seg og si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
24David kom til Mahanaim, mens Absalom og hele Israel som var med ham, gikk over Jordan.
25Absalom satte Amasa i Joabs sted som hærfører. Amasa var sønn av en mann som het Jitra, en israelitt, som hadde gått inn til Abigal, Nahasjs datter, som var søster til Seruja, Joabs mor.
29Kongen spurte: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så et stort oppstyr da kongens tjener Joab sendte meg av gårde, men jeg vet ikke hva som skjedde."
18Men en ung gutt så dem og fortalte det til Absalom. De to skyndte seg og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården. De gikk ned i den.