2 Samuelsbok 13:9

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Da tok hun pannen og satte maten foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'La alle mennene gå ut fra meg.' Så gikk alle ut.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 45:1 : 1 Josef klarte ikke lenger å holde seg foran alle som sto hos ham, og han ropte: «Få alle bort fra meg!» Så ingen sto hos ham da Josef gjorde seg kjent for sine brødre.
  • Dom 3:19 : 19 Men han vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: 'Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.' Og kongen sa: 'Hysj!' Da gikk alle som sto omkring ham ut.
  • Joh 3:20 : 20 For hver den som gjør onde gjerninger, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    10Amnon sa til Tamar: 'Bring maten inn på rommet, så jeg kan spise av din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget, og brakte dem inn til sin bror Amnon i rommet.

    11Da hun satte maten foran ham, grep han henne og sa: 'Kom, legg deg med meg, min søster!'

    12Hun svarte ham: 'Nei, min bror! Voldta meg ikke, for slike ting gjøres ikke i Israel! Gjør ikke en slik skammelig handling!'

    13Hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skamløse mennene i Israel. Tal nå bare til kongen, for han vil ikke nekte å gi meg til deg.'

    14Men Amnon ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne, og han voldtok henne og lå med henne.

    15Deretter oppstod det en dyp avsky i Amnon mot henne. Han hatet henne mer enn han noensinne hadde elsket henne. Amnon sa til henne: 'Reis deg og gå!'

    16Hun sa til ham: 'Denne onde handlingen å jage meg bort er verre enn det andre du allerede har gjort mot meg!' Men han ville ikke høre på henne.

    17Han kalte på sin tjener som betjente ham, og sa: 'Få denne kvinnen ut herfra! Lås døren bak henne!'

    18Hun hadde en fotsid kjortel på seg, for slike klær pleide kongens jomfrudøtre å ha på seg. Hans tjener førte henne ut og låste døren bak henne.

    19Tamar strødde aske på hodet og rev i stykker den fotside kjortelen hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk gråtende bort.

    20Hennes bror Absalom sa til henne: 'Har Amnon, din bror, gjort noe med deg? Nå, min søster, vær stille. Han er tross alt din bror. Du skal ikke ta dette til hjertet.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.

    21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært vred.

    22Absalom talte verken ondt eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.

  • 80%

    4Jonadab sa til ham: 'Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt morgen etter morgen? Vil du ikke fortelle meg det?' Amnon svarte ham: 'Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.'

    5Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg noe mat. La henne lage maten foran øynene mine, så jeg kan se det, og så kan jeg spise av hennes hånd.'

    6Så la Amnon seg ned og lot som om han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker foran øynene mine, så jeg kan spise fra hennes hånd.'

    7David sendte bud til Tamar i huset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.'

    8Tamar gikk til sin bror Amnons hus, der han lå. Hun tok deigen, knadde den, laget kaker foran øynene hans og bakte dem.

  • 72%

    23Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Likevel tryglet tjenerne hans, og også kvinnen, ham, og han adlød dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.

    24Kvinnen hadde en gjøkalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den. Hun tok mel, kjernet det, og bakte usyret brød av det.

    25Hun satte det frem for Saul og hans menn, og de spiste. Så sto de opp og gikk bort natten.

  • 71%

    1Det hendte etter dette at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar. Amnon, Davids sønn, elsket henne.

    2Amnon var så plaget at han gjorde seg syk på grunn av sin søster Tamar. For hun var jomfru, og det virket umulig i Amnons øyne å gjøre noe med det.

  • 71%

    26Da sa Absalom: 'Dersom du ikke kommer, la i det minste min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'

    27Men Absalom ba på ny så mye at kongen lot Amnon og alle kongens sønner gå med Absalom.

    28Absalom befalte sine tjenere: 'Se nøye etter når Amnon er blitt lystig av vin. Så sier jeg til dere: Hogg ham ned! Vær ikke redde. Har ikke jeg befalt dere? Vær modige og handle som sterke menn!'

    29Tjenerne til Absalom gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt dem. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.

  • 69%

    31Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine og la seg på jorden. Alle hans tjenere sto omkring ham med sønderrevne klær.

    32Men Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror, tok til orde og sa: 'Min herre, kongen, må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er blitt drept. Bare Amnon er død, for dette hadde Absalom planlagt fra den dagen Amnon voldtok hans søster Tamar.

    33La nå ikke min herre, kongen, ta dette så tungt og tro at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'

  • 68%

    40De helte opp suppen til mennene for å spise. Men da de begynte å spise av suppen, ropte de høyt og sa: «Død er i gryten, du gudsmann!» Og de kunne ikke spise den.

    41Men han sa: «Bring litt mel.» Så kastet han melet i gryten og sa: «Hell opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke noe skadelig i gryten.

  • 31Deretter vasket han ansiktet sitt, kom ut og behersket seg, og sa: «Sett fram maten!»

  • 44Da satte han det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, slik som Herrens ord hadde sagt.

  • 34Han gikk inn, spiste og drakk, og sa: 'Se til denne forbannede kvinnen og gravlegg henne, for hun er en kongedatter.'

  • 66%

    15Da sa han til ham: 'Kom med meg hjem og spis brød.'

    16Men han sa: 'Jeg kan verken vende tilbake med deg eller gå med deg. Jeg kan heller ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet.

  • 19Han delte ut til hele folket, til all mengden av Israel, både mann og kvinne, hver en brødkake, et stykke kjøtt og en rosinkake. Så gikk hele folket hver til sitt hus.

  • 11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: «Ta også med et stykke brød til meg!»

  • 3Men Lot insisterte sterkt, så de fulgte med ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.

  • 23Samuel sa til kokken: 'Gi meg det stykket jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.'

  • 66%

    8Men Guds mannen sa til kongen: 'Om du så gir meg halvparten av ditt hus, vil jeg ikke dra med deg, og jeg vil verken spise brød eller drikke vann på dette stedet.

    9For slik har Herren befalt meg gjennom sitt ord og sagt: Du skal verken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.'

  • 30Da gjorde han i stand et måltid for dem, og de spiste og drakk.

  • 66%

    28Så spurte kongen henne: 'Hva går det ut på?' Hun svarte: 'Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'

    29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.'

  • 17De eldste i hans hus forsøkte å få ham til å reise seg fra bakken, men han ville ikke. Han spiste heller ikke sammen med dem.

  • 11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og det slaktede kjøttet jeg har forberedt for mine klippere, og gi det til mennesker jeg ikke vet hvor kommer fra?'

  • 6Så satte de seg ned, spiste og drakk sammen. Faren til den unge kvinnen sa til mannen: «Bli over natten, og la hjertet ditt være glad.»

  • 12Kaken av byggkorn skal du spise. Den skal du bake med menneskeekskrementer i deres nærvær.