2 Samuelsbok 15:16
Så dro kongen og hele hans husstand ut til fots. Men kongen lot ti kvinner, konkubiner, bli igjen for å ta vare på huset.
Så dro kongen og hele hans husstand ut til fots. Men kongen lot ti kvinner, konkubiner, bli igjen for å ta vare på huset.
Kongen dro ut, og hele hans hus fulgte ham. Men kongen lot ti kvinner bli tilbake, medhustruer, for å ta vare på huset.
Så dro kongen ut til fots, og hele huset hans fulgte ham. Men kongen lot ti kvinner, medhustruene, bli tilbake for å ta vare på huset.
Kongen dro ut med hele sitt hus, til fots. Men kongen lot igjen ti kvinner, hans medhustruer, for å holde vakt over huset.
Kongen gikk ut med hele sin husstand til fots, men han etterlot ti av sine konkubiner for å ta vare på huset.
Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Men kongen etterlot seg ti kvinner, som var medhustruer, til å ta vare på huset.
Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Han lot ti kvinner, som var konkubiner, bli igjen for å ta vare på huset.
Kongen dro ut, fulgt av hele sitt hus. Han lot ti medhustruer bli igjen for å passe huset.
Kongen dro ut med hele sitt hushold til fots, men han lot ti medhustruer bli igjen for å ta seg av huset.
Kongen dro ut, og hele hans hus etter ham. Han etterlot ti kvinner som var medhustruer for å ta vare på huset.
Kongen dro ut sammen med hele sitt hushold, og han etterlot ti konkubiner for å passe huset.
Kongen dro ut, og hele hans hus etter ham. Han etterlot ti kvinner som var medhustruer for å ta vare på huset.
So the king set out, and all his household followed him on foot. But the king left behind ten concubines to take care of the palace.
Kongen dro ut med hele sitt hus på fot, men lot ti av sine medhustruer være igjen for å passe huset.
Og Kongen gik ud, og alt hans Huus efter ham, og Kongen lod ti Qvinder, Medhustruer, blive til at bevare Huset.
And the king went forth, and all his household after him. And the king left ten women, which were concubines, to keep the house.
Kongen dro av sted, og hele hans husholdning fulgte han. Men kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli igjen for å ta vare på huset.
And the king went forth, and all his household after him. And the king left ten women, who were concubines, to keep the house.
And the king went forth, and all his household after him. And the king left ten women, which were concubines, to keep the house.
Kongen dro ut, og hele hans husstand etter ham. Kongen etterlot seg ti kvinner, som var medhustruer, for å passe huset.
Kongen dro ut, med hele sitt hushold ved sine føtter, og han lot ti medhustruer være igjen for å vokte huset.
Kongen dro ut, og hele hans hus fulgte ham. Men han lot ti av sine medhustruer bli tilbake for å ta vare på huset.
Så gikk kongen ut sammen med hele sin husstand, men etterlot ti av sine kvinner til å passe huset.
And the kynge wente forth on fote wt all his housholde. But ten concubynes lefte he to kepe the house.
So the King departed and all his houshold after him, and the King left ten concubines to keepe the house.
And the king departed, and al his housholde at his feete: And the king left ten concubines to kepe the house.
And the king went forth, and all his household after him. And the king left ten women, [which were] concubines, to keep the house.
The king went forth, and all his household after him. The king left ten women, who were concubines, to keep the house.
And the king goeth out, and all his household at his feet, and the king leaveth ten women -- concubines -- to keep the house.
And the king went forth, and all his household after him. And the king left ten women, that were concubines, to keep the house.
And the king went forth, and all his household after him. And the king left ten women, that were concubines, to keep the house.
So the king went out, taking with him all the people of his house, but for ten of his women, who were to take care of the house.
The king went forth, and all his household after him. The king left ten women, who were concubines, to keep the house.
So the king and all the members of his royal court set out on foot, though the king left behind ten concubines to attend to the palace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Kongen dro ut til fots sammen med folket, og de stanset ved et fjernt hus.
18Alle hans tjenere marsjerte forbi ham sammen med keretittene, peletittene og de seks hundre gittittene som hadde fulgt ham fra Gat.
2Så forlot alle mennene i Israel David for å følge Sjeba, sønn av Bikri. Men Juda holdt seg til sin konge fra Jordan og helt til Jerusalem.
3Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene han hadde latt være igjen til å vokte huset, og satte dem i et hus under oppsyn. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i en form for enkeomsorg til sin dødsdag.
15Kongens tjenere svarte ham: «Alt vår herre kongen bestemmer, står dine tjenere klare til å gjøre.»
13da en ung kvinne kom inn til kongen, fikk hun alt hun ønsket å ta med seg fra kvinnens hus til kongens hus.
14Om kvelden kom hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset under tilsyn av Shaashgaz, kongens eunuk, vokteren av konkubinene. Hun kom ikke inn til kongen igjen, med mindre kongen hadde lyst til henne og kalte henne ved navn.
17Han kalte på sin tjener som betjente ham, og sa: 'Få denne kvinnen ut herfra! Lås døren bak henne!'
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal sørge for at det blir tatt hånd om saken.»
16Da kom to kvinner til kongen og sto fram for ham.
17Den ene kvinnen sa: 'Herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte mens hun var i huset.
3Han hadde syv hundre koner som var prinsesser, og tre hundre medhustruer. Hans koner ledet hans hjerte på avveie.
13David tok seg enda flere medhustruer og hustruer i Jerusalem etter at han kom fra Hebron, og det ble født flere sønner og døtre til David.
11Hver gang kongen gikk til Herrens hus, bar vaktene dem, og deretter returnerte de dem til vaktekammeret.
14Han bortførte hele Jerusalem, alle de fremtredende mennene, og alle krigerne, ti tusen i tallet, samt alle håndverkerne og smedene. Bare de fattigste av landets folk ble igjen.
15Han bortførte Jojakin til Babylon, og kongens mor, hans koner, hans hoffmenn og landets fremtredende menn; han førte dem i fangenskap fra Jerusalem til Babylon.
14Alle de øvrige slektene, hver slekt for seg og deres kvinner for seg.
21Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt tilbake for å vokte huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt foraktet av din far, og styrken til alle som er med deg, vil øke.»
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner i all Israels påsyn.
28Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, bar vaktmennene skjoldene, og så bar de dem tilbake til vaktkammeret.
8Seksti er dronningene, åtti er medhustruene, og unge kvinner uten tall.
2Kongens tjenere foreslo: 'La det søkes etter unge kvinner, jomfruer, med godt utseende for kongen.'
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
15Batseba gikk da inn til kongen, inn i det indre rommet. Kongen var meget gammel, og Abisjag fra Sjunem tok seg av ham.
17De dro opp mot Juda, brøt inn der og tok med seg all eiendom som ble funnet i kongens hus, inkludert hans sønner og koner. Bare Jehoahasj, hans yngste sønn, ble igjen.
15Da David var i Edom, og hærføreren Joab dro opp for å begrave de falne, slo han alle hannkjønn i Edom.
2Men medhustruen var utro mot ham og dro hjem til sin far i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
13Kvinnen sa: «Hvorfor har da kongen tenkt slik mot Guds folk? Når kongen uttaler denne dommen, fordømmer han seg selv ved å ikke hente tilbake sin egen bortviste sønn.»
15De vek ikke fra kongens bud til prestene og levittene om noen oppgave eller skattene.
4Da dronningen av Saba så all Salomos visdom, huset han hadde bygd,
5og maten på bordet hans, sitteplassene for hans tjenere, rekken av hans tjenere, deres drakter, hans begivere og hans brennoffer som han ofret i Herrens hus, ble hun overveldet.
12Kong Salomo ga dronningen av Saba alt hun begjærte og ba om, i tillegg til det hun hadde brakt til kongen. Så vendte hun og hennes tjenere tilbake til sitt land.
17Shimei, sønn av Gera, en benjaminitter fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med Judas menn for å møte kong David.
27Men Absalom ba på ny så mye at kongen lot Amnon og alle kongens sønner gå med Absalom.
2Dette skjedde etter at kong Jekonja, dronningen, hoffmennene, lederne i Juda og Jerusalem, håndverkerne og smedene var ført ut av Jerusalem.
13Kong Salomo ga dronningen av Saba alt hun ønsket og ba om, unntatt de gavene han gav henne med kongelig sjenerøsitet. Så vendte hun seg og dro tilbake til sitt eget land, hun og hennes tjenere.
1Kongen Salomo elsket mange utenlandske kvinner, inkludert faraos datter, samt kvinner fra moabittene, ammonittene, edomittene, sidonittene og hettittene.
10Men mannen ville ikke bli over natten. Han reiste seg, dro av sted og kom til et sted like ved Jebus, som nå er Jerusalem. Han hadde med seg to esler og sin medhustru som var med ham.
10På den syvende dagen, da kongens hjerte var i god stemning på grunn av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas, de syv kammerherrene som betjente kongen Ahasverus ansikt til ansikt,
15Så vant han hjertet til alle Judas menn, som en mann. De sendte ord til kongen og sa: "Kom tilbake, du og alle dine tjenere."
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert menneske til sitt telt, Israel! Se etter ditt eget hus, David.» Så dro hele Israel til sine telt.
19Dette var de som tjente kongen, i tillegg til de som kongen hadde plassert i de befestede byene i hele Juda.
9Så dro David av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham, og de kom til Besor-bekken, der noen ble igjen.
24Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus og ikke vise seg for mitt ansikt.» Derfor gikk Absalom til sitt eget hus og viste seg ikke for kongens ansikt.
28Han sa til henne: «Reis deg! La oss dra.» Men det kom ikke noe svar. Så løftet han henne opp på eselet sitt og dro hjem.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti menn løp foran ham.
7Så dro Joabs menn, og keretittene og peletittene og alle de mektige mennene etter ham, og de dro fra Jerusalem for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.