2 Samuelsbok 15:17
Kongen dro ut til fots sammen med folket, og de stanset ved et fjernt hus.
Kongen dro ut til fots sammen med folket, og de stanset ved et fjernt hus.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved et sted som lå et stykke borte.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte til fots; de stanset ved det huset som lå langt borte.
Kongen dro ut, og alt folket etter ham, til fots. De stanset ved det siste huset.
Kongen dro ut med alle folket til fots, og de stoppet ved det fjerne huset.
Kongen dro ut, fulgt av hele folket, og de gjorde opphold ved et sted som var langt borte.
Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli tilbake for å ta vare på huset.
Kongen dro ut, fulgt av folket, og de stoppet på et sted et stykke fra byen.
Kongen dro ut til fots med hele folket, og de stanset ved den siste boligen.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.
Kongen gikk ut, og hele folket fulgte etter ham, og de slo leir et sted langt unna.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.
The king went out with all the people following him, and they stopped at a place some distance away.
Kongen dro ut med hele folket på fot, og de stanset ved det fjerneste huset.
Og Kongen gik ud, og alt Folket efter ham, og de bleve staaende langt borte fra Huset.
And the king went forth, and all the people after him, and tarried in a place that was far off.
Og kongen dro videre, og alle folkene fulgte han, og de stanset på et sted langt unna.
And the king went forth, and all the people after him, and stayed in a place that was far off.
And the king went forth, and all the people after him, and tarried in a place that was far off.
Kongen dro ut, og hele folket etter ham, og de ble i Bet-Merhak.
Kongen dro ut, og alt folket ved hans føtter, og de stoppet ved det fjerneste huset.
Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham, og de stanset i Bet-Merhak.
Kongen dro ut, og alle hans tjenere fulgte ham, og de stanset ved det fjerne huset.
And the king went forth, and all the people after him; and they tarried in Beth-merhak.
And whan the kynge and all the people came forth on fote, they wete farre from home,
And the King went forth & all the people after him, and taried in a place farre off.
And the king went foorth and all the people at his feete, and taried in a place that was farre of.
And the king went forth, and all the people after him, and tarried in a place that was far off.
The king went forth, and all the people after him; and they stayed in Beth Merhak.
And the king goeth out, and all the people at his feet, and they stand still at the farthest off house.
And the king went forth, and all the people after him; and they tarried in Beth-merhak.
And the king went forth, and all the people after him; and they tarried in Beth-merhak.
And the king went out, and all his servants went after him, and made a stop at the Far House.
The king went forth, and all the people after him; and they stayed in Beth Merhak.
The king and all the people set out on foot, pausing at a spot some distance away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Alle hans tjenere marsjerte forbi ham sammen med keretittene, peletittene og de seks hundre gittittene som hadde fulgt ham fra Gat.
19Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.
20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere og la oss flykte! Ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, så han ikke tar oss igjen, kaster ulykke over oss og slår byen med sverdet.»
15Kongens tjenere svarte ham: «Alt vår herre kongen bestemmer, står dine tjenere klare til å gjøre.»
16Så dro kongen og hele hans husstand ut til fots. Men kongen lot ti kvinner, konkubiner, bli igjen for å ta vare på huset.
22David sa til Ittai: «Gå videre.» Så gikk Ittai fra Gat videre med alle sine menn og barna som var med ham.
23Og hele landet gråt høyt mens alle folkene marsjerte forbi. Kongen krysset Kedron-bekken, og alle folkene dro ut på veien mot ørkenen.
24Også Sadok var der, og alle levittene som bar Guds paktsark. De satte ned Guds ark, og Abiatar steg opp til hele folket var ferdige med å gå ut av byen.
14Kongen og hele folket som var med ham, kom endelig frem, trette, og der fant de hvile.
15I mellomtiden kom Absalom og hele folket, alle menn av Israel, til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.
28Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere for å informere meg.»
29Så tok Sadok og Abiatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.
30David gikk oppover Oljeberget, mens han gråt, dekket hodet sitt og gikk barføtt. Og alle folkene som var med ham, dekket hodene sine, og de gikk opp mens de gråt.
7"Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg. Du har i dag gjort det klart at du ikke bryr deg om befalene og dine tjenere, for jeg ser at hvis Absalom var i live og vi alle var døde i dag, da ville det vært bedre for deg."
8Gå nå ut og snakk vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå."
9Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed: "Se, kongen sitter i porten." Og hele folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
17Shimei, sønn av Gera, en benjaminitter fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med Judas menn for å møte kong David.
7Så dro Joabs menn, og keretittene og peletittene og alle de mektige mennene etter ham, og de dro fra Jerusalem for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
15Så vant han hjertet til alle Judas menn, som en mann. De sendte ord til kongen og sa: "Kom tilbake, du og alle dine tjenere."
2David sendte ut en tredjedel av folket under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut med dere."
3Men folket svarte: "Du skal ikke gå med oss. Hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss. Selv om halve hæren vår faller, legger de det ikke merke til. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre om du støtter oss fra byen."
4Kongen svarte: "Jeg skal gjøre det som dere synes er best." Så stilte kongen seg opp ved porten, mens hæren marsjerte ut i grupper av hundre og tusen.
2Så dro David avgårde, og han og de seks hundre mennene som fulgte ham, gikk til Akisj, Maoks sønn, kongen av Gat.
40Så krysset hele folket Jordan, og kongen krysset også. Kongen kysset Barzillai og velsignet ham, og han dro tilbake til sitt sted.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
13David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.
2Så forlot alle mennene i Israel David for å følge Sjeba, sønn av Bikri. Men Juda holdt seg til sin konge fra Jordan og helt til Jerusalem.
3Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene han hadde latt være igjen til å vokte huset, og satte dem i et hus under oppsyn. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i en form for enkeomsorg til sin dødsdag.
21Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.
13Da reiste David og hans seks hundre menn seg, dro bort fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Det ble meldt til Saul at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han oppga å dra ut.
22Så sto David og hele folket som var med ham opp og gikk over Jordan. Ved daggry manglet det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.
25Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde hverken stelt sine føtter, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom og hele Israel som var med ham, gikk over Jordan.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert menneske til sitt telt, Israel! Se etter ditt eget hus, David.» Så dro hele Israel til sine telt.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte de kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine hjem.
9Så dro David av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham, og de kom til Besor-bekken, der noen ble igjen.
10David fortsatte forfølgelsen med fire hundre menn, mens to hundre ble tilbake, for de var for utmattet til å krysse Besor-bekken.
1Da våren kom, og kongene pleide å dra ut i krig, sendte David Joab og hans tjenere med ham, og hele Israel. De ødela Ammonittene og beleiret Rabba, men David ble i Jerusalem.
2Filisternes fyrster marsjerte med hundrevis og tusenvis, og David og hans menn marsjerte bakerst med Akis.
30Kongen sa: "Stå til side og vent her." Så sto han til side og ventet.
31og til dem i Hebron og overalt hvor David og hans menn hadde hatt sin tilhold.
13Da han var fjernet fra veien, fulgte alle Joab for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
14Sjeba dro gjennom alle Israels stammer til Abel-Bet-Maaka. Alle beriter samlet seg og fulgte ham.
17Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Men David fikk vite det og dro ned til festningen.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti menn løp foran ham.
15David dro frem og tilbake fra Sauls tjeneste for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
2Saul satt i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron. Og med ham var omtrent seks hundre menn.
12Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.