2 Samuelsbok 15:22

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

David sa til Ittai: «Gå videre.» Så gikk Ittai fra Gat videre med alle sine menn og barna som var med ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    23Og hele landet gråt høyt mens alle folkene marsjerte forbi. Kongen krysset Kedron-bekken, og alle folkene dro ut på veien mot ørkenen.

    24Også Sadok var der, og alle levittene som bar Guds paktsark. De satte ned Guds ark, og Abiatar steg opp til hele folket var ferdige med å gå ut av byen.

  • 81%

    17Kongen dro ut til fots sammen med folket, og de stanset ved et fjernt hus.

    18Alle hans tjenere marsjerte forbi ham sammen med keretittene, peletittene og de seks hundre gittittene som hadde fulgt ham fra Gat.

    19Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.

    20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»

    21Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten for død eller for liv, der skal også din tjener være.»

  • 78%

    20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' svarte kvinnen: 'De har gått over vannløpet.' De lette, men fant dem ikke, og ventet tilbake til Jerusalem.

    21Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og sa til kong David: 'Stå opp og dra raskt over elven, for slik har Ahitofel rådet mot dere.'

    22Så sto David og hele folket som var med ham opp og gikk over Jordan. Ved daggry manglet det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.

  • 75%

    2David sendte ut en tredjedel av folket under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut med dere."

    3Men folket svarte: "Du skal ikke gå med oss. Hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss. Selv om halve hæren vår faller, legger de det ikke merke til. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre om du støtter oss fra byen."

  • 24David kom til Mahanaim, mens Absalom og hele Israel som var med ham, gikk over Jordan.

  • 2Så dro David avgårde, og han og de seks hundre mennene som fulgte ham, gikk til Akisj, Maoks sønn, kongen av Gat.

  • 30David gikk oppover Oljeberget, mens han gråt, dekket hodet sitt og gikk barføtt. Og alle folkene som var med ham, dekket hodene sine, og de gikk opp mens de gråt.

  • 72%

    17Shimei, sønn av Gera, en benjaminitter fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med Judas menn for å møte kong David.

    18Han hadde med seg tusen menn fra Benjamin, og sammen med ham var også Siba, tjeneren til Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere. De forserte Jordan foran kongen.

  • 72%

    37Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik velsignelse?

    38La din tjener bli tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør for ham det som er godt i dine øyne.

    39Kongen sa: "Kimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker fra meg, skal jeg gjøre for deg."

    40Så krysset hele folket Jordan, og kongen krysset også. Kongen kysset Barzillai og velsignet ham, og han dro tilbake til sitt sted.

  • 71%

    12Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.

    13David sa da til sine menn: 'Spenn hver deres sverd!' De spente sverdene sine, og også David spente sitt sverd. Rundt fire hundre menn dro av sted med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

  • 33David sa til ham: «Hvis du blir med meg, vil du være en byrde for meg.

  • 16'Send nå raskt bud til David og si: Ikke bli i ørkenens vadesteder denne natten. Dra over, for å unngå at kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.'

  • 2Filisternes fyrster marsjerte med hundrevis og tusenvis, og David og hans menn marsjerte bakerst med Akis.

  • 70%

    14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere og la oss flykte! Ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, så han ikke tar oss igjen, kaster ulykke over oss og slår byen med sverdet.»

    15Kongens tjenere svarte ham: «Alt vår herre kongen bestemmer, står dine tjenere klare til å gjøre.»

  • 20Bare en av Ahimeleks sønner, Abiatar, unnslapp og flyktet til David.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.

  • 15Så vant han hjertet til alle Judas menn, som en mann. De sendte ord til kongen og sa: "Kom tilbake, du og alle dine tjenere."

  • 31Men Mefiboset sa til kongen: "La ham ta alt sammen, nå som min herre kongen har kommet hjem i fred.

  • 22David la fra seg tingene hos forsyningsvakten, sprang frem til hærrekken og hilste brødrene sine.

  • 15I mellomtiden kom Absalom og hele folket, alle menn av Israel, til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.

  • 1David dro derfra og unnslapp til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.

  • 5Kongen ga Joab, Abisjai og Ittai denne befaling: "Behandle den unge Absalom varsomt for min skyld." Hele hæren hørte når kongen ga lederne denne befaling angående Absalom.

  • 3David dro derfra til Mispeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La nå min far og min mor komme og bli hos dere til jeg får vite hva Gud vil gjøre for meg.'

  • 13David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.

  • 4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'

  • 19David gikk opp slik Gad hadde sagt etter Herrens anvisning.

  • 2Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."

  • 15David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."

  • 11Da hele folket var ferdig med å krysse, gikk Herrens ark over, og prestene foran folket.

  • 9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.

  • 29Abner og hans menn marsjerte gjennom Arabah hele natten og krysset Jordan. De dro gjennom hele Bithron og kom til Mahanaim.

  • 16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gezer.

  • 11Jonatan svarte David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut på marken.

  • 7Vis derimot troskap mot sønnene til Barsillai fra Gilead. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for de kom meg til hjelp da jeg flyktet for din bror Absalom.

  • 2Så forlot alle mennene i Israel David for å følge Sjeba, sønn av Bikri. Men Juda holdt seg til sin konge fra Jordan og helt til Jerusalem.

  • 15Da David var i Edom, og hærføreren Joab dro opp for å begrave de falne, slo han alle hannkjønn i Edom.