2 Samuelsbok 19:38
La din tjener bli tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør for ham det som er godt i dine øyne.
La din tjener bli tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør for ham det som er godt i dine øyne.
Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre mot ham det som synes godt for deg. Og alt du ber meg om, det vil jeg gjøre for deg.
La da din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, din tjener Kimham kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
La, jeg ber, din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. Han kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
La din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham; la ham krysse elven med min herre kongen. Gjør for ham det du synes er best.'
Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Og alt du ønsker fra meg, vil jeg gjøre for deg.
Og kongen svarte: "Chimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre med ham hva som er godt for deg; og alt hva du måtte kreve av meg, det skal jeg gjøre for deg."
Kongen svarte: Kimham skal bli med meg, og jeg vil gjøre for ham det som du synes er best; alt du ber om, vil jeg gjøre for deg.
'Din tjener ønsker å vende tilbake til byen der mine fedre og mødre er begravet. Men her er din tjener Kimham, la ham krysse over med min herre kongen og gjør med ham det som behager deg.'
Kongen svarte: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det du finner for godt; og alt du ber meg om, skal jeg gjøre for deg.»
Kongen svarte: «Chimham skal følge meg, og jeg skal handle med ham slik som du mener er rett; og alt du måtte be om, vil jeg gjøre for deg.»
Kongen svarte: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det du finner for godt; og alt du ber meg om, skal jeg gjøre for deg.»
Let your servant dwell here and die in my own town near the graves of my father and mother. But here is your servant Chimham. Let him cross over with my lord the king, and do for him whatever seems good to you."
La din tjener få dra tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham. La ham gå over med min herre kongen og gjør for ham det som synes deg best.'
Og Kongen sagde: Chimham skal drage over med mig, og jeg, jeg vil gjøre mod ham, hvad dig godt synes; ja, alt det, som du udvælger hos mig, vil jeg gjøre dig.
And the king answered, Chimham shall go over with me, and I will do to him that which shall seem good unto thee: and whatsoever thou shalt require of me, that will I do for thee.
Kongen svarte: Kimham skal dra over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som synes godt for deg. Hva enn du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.
And the king answered, Chimham shall go over with me, and I will do for him what seems good to you; and whatever you shall request of me, that I will do for you.
And the king answered, Chimham shall go over with me, and I will do to him that which shall seem good unto thee: and whatsoever thou shalt require of me, that will I do for thee.
Kongen svarte: Kimham skal gå med meg, og jeg vil gjøre for ham som du synes er godt; og alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.
Kongen sa: «La Kimham krysse over med meg, og jeg skal gjøre det som er godt i dine øyne for ham. Ja, alt hva du vil av meg, skal jeg gjøre for deg.»
Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som synes godt for deg. Alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.
Kongen sa: Kimsam kan gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det du ønsker, og hva du enn vil at jeg skal gjøre for deg, det skal jeg gjøre.
The kynge sayde: Chimeam shal go ouer with me, and I wyll do for him what liketh the: and what so euer thou desyrest of me, that wyll I do for the also.
And the king answered, Chimham shal go with me, and I will do to him that thou shalt be content with: and whatsoeuer thou shalt require of me, that will I do for thee.
And the king aunswered: Chimham shall go with me, and I will do to him that thou shalt be content with: And what soeuer thou shalt require of me, that same will I do for thee.
And the king answered, Chimham shall go over with me, and I will do to him that which shall seem good unto thee: and whatsoever thou shalt require of me, [that] will I do for thee.
The king answered, Chimham shall go over with me, and I will do to him that which shall seem good to you: and whatever you shall require of me, that will I do for you.
And the king saith, `With me doth Chimham go over, and I do to him that which `is' good in thine eyes, yea, all that thou dost fix on me I do to thee.'
And the king answered, Chimham shall go over with me, and I will do to him that which shall seem good unto thee: and whatsoever thou shalt require of me, that will I do for thee.
And the king answered, Chimham shall go over with me, and I will do to him that which shall seem good unto thee: and whatsoever thou shalt require of me, that will I do for thee.
And the king said in answer, Let Chimham go over with me, and I will do for him whatever seems good to you: and whatever your desire is, I will do it for you.
The king answered, "Chimham shall go over with me, and I will do to him that which shall seem good to you. Whatever you require of me, that I will do for you."
The king replied,“Kimham will cross over with me, and I will do for him whatever I deem appropriate. And whatever you choose, I will do for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Han svarte: "Min herre kongen, min tjener har bedratt meg. Din tjener sa: 'Jeg skal sale eselet for meg og ride på det, så jeg kan følge med kongen,' for din tjener er lam.
28Men han baktalte din tjener hos min herre kongen. Likevel er min herre kongen som en Guds engel. Gjør derfor det som synes godt i dine øyne.
29For hele min fars hus fortjente bare døden for min herre kongens hånd. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å kreve eller klage til kongen mer?"
30Kongen sa til ham: "Hvorfor taler du videre om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele jorden."
31Men Mefiboset sa til kongen: "La ham ta alt sammen, nå som min herre kongen har kommet hjem i fred.
32Barzillai fra Gilead kom ned fra Rogelim og krysset Jordan sammen med kongen for å følge ham over elven.
33Barzillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde forsørget kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget velstående mann.
34Kongen sa til Barzillai: "Kom over med meg, og jeg skal forsørge deg hos meg i Jerusalem."
35Men Barzillai svarte kongen: "Hvor mange flere år har jeg å leve, siden jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
36Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener smake det jeg spiser og drikker? Kan jeg høre stemmen til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være til byrde for min herre kongen?
37Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik velsignelse?
39Kongen sa: "Kimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker fra meg, skal jeg gjøre for deg."
40Så krysset hele folket Jordan, og kongen krysset også. Kongen kysset Barzillai og velsignet ham, og han dro tilbake til sitt sted.
17Shimei, sønn av Gera, en benjaminitter fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med Judas menn for å møte kong David.
18Han hadde med seg tusen menn fra Benjamin, og sammen med ham var også Siba, tjeneren til Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere. De forserte Jordan foran kongen.
19De krysset vadestedet for å hjelpe kongens hus over elven og for å gjøre det som behaget kongen. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle krysse Jordan,
4Kongen svarte: "Jeg skal gjøre det som dere synes er best." Så stilte kongen seg opp ved porten, mens hæren marsjerte ut i grupper av hundre og tusen.
15Så vant han hjertet til alle Judas menn, som en mann. De sendte ord til kongen og sa: "Kom tilbake, du og alle dine tjenere."
38Sjimi svarte kongen: 'Det er godt, som min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre.' Så bodde Sjimi i Jerusalem i mange dager.
19Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.
20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
21Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten for død eller for liv, der skal også din tjener være.»
22David sa til Ittai: «Gå videre.» Så gikk Ittai fra Gat videre med alle sine menn og barna som var med ham.
23Og hele landet gråt høyt mens alle folkene marsjerte forbi. Kongen krysset Kedron-bekken, og alle folkene dro ut på veien mot ørkenen.
3Men en av dem sa: 'Vær så snill og gå med tjenerne dine.' Og han svarte: 'Jeg skal gå.'
7Vis derimot troskap mot sønnene til Barsillai fra Gilead. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for de kom meg til hjelp da jeg flyktet for din bror Absalom.
8Og se, du har også Sjimi, Geras sønn, fra Bahurim i Benjamin. Han forbannet meg med en voldsom forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim, men kom meg i møte ved Jordan. Jeg lovte ved Herren at jeg ikke skulle gi ham døden med sverdet.
4Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'
3Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han ble igjen i Jerusalem, for han sa: 'I dag vil Israels hus gi meg min farfar Sauls kongedømme tilbake.'»
4Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg bøyer meg for deg, min konge. Måtte jeg finne nåde i din øyne, min herre konge!»
26Men hvis han sier: ’Jeg har ingen glede i deg,’ da er jeg her. La ham gjøre med meg som synes godt i hans øyne.»
25Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde hverken stelt sine føtter, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal sørge for at det blir tatt hånd om saken.»
8For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: ’Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.’»
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
23Men David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli en motstander for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?"
30Når Herren har gjort alt det gode han har lovet deg, og har satt deg som fyrste over Israel,
15Kongens tjenere svarte ham: «Alt vår herre kongen bestemmer, står dine tjenere klare til å gjøre.»
37‘Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte begjærer. Du skal være konge over Israel.’
38‘Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da skal jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg gjorde for David, og jeg vil gi deg Israel.’
19I dag har du vist meg ditt sinn ved å la meg gå fri, selv om Herren hadde gitt meg i din hånd og du ikke drepte meg.
16Batseba knelte for kongen og bøyde seg ned for ham, og kongen sa: "Hva ønsker du?"
39Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: "Din tjener deltok i striden. Da kom en mann og førte en annen mann fram for meg og sa: 'Vokt denne mannen! Hvis han mangler, er det ditt liv for hans liv, eller du må betale en talent sølv.'"
2David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste godhet mot meg." Så sendte David budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davidtjenerne kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
12Han sa: "Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
11Siba sa til kongen: «Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener.» Mefiboshet spiste ved Davids bord som en av kongens sønner.
3David spurte gibeonittene: "Hva kan jeg gjøre for dere så jeg kan sone for dette? Velsign Herrens arv så vi kan få velsignelse."
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre og konge tale.»
36Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: 'Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der. Du skal ikke dra ut derfra til noen steder.
30Kongen sa: "Stå til side og vent her." Så sto han til side og ventet.