2 Samuelsbok 2:26
Abner ropte til Joab: «Skal sverdet fortsette å sluke? Vet du ikke at det ender bittert? Hvor lenge skal det gå før du sier til folket at de skal slutte å forfølge sine brødre?»
Abner ropte til Joab: «Skal sverdet fortsette å sluke? Vet du ikke at det ender bittert? Hvor lenge skal det gå før du sier til folket at de skal slutte å forfølge sine brødre?»
Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at dette til slutt bare blir bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du lar folket slutte å forfølge sine brødre?
Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære til evig tid? Vet du ikke at det til slutt blir bittert? Hvor lenge før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
Abner ropte til Joab og sa: «Skal sverdet sluke for alltid? Vet du ikke at dette til slutt blir bittert? Hvor lenge vil du vente før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
Abner ropte til Joab: "Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil ende bittert? Hvor lenge må du vente til mennene dine ber om å slutte å forfølge sine brødre?"
Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil bli bittert i siste instans? Hvor lenge skal det gå før du ber folket vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?
Da ropte Abner til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det ender bittert? Hvor lenge vil du la dine menn forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å sluke for alltid? Vet du ikke at det ender i bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du ber folket slutte å forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det vil ende i bitterhet? Hvor lenge vil det ta før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?
Da ropte Abner etter Joab og sa: «Skal sverdet herje for evig? Vet du ikke at det vil ende bittert til slutt? Hvor lenge skal du la folket fortsette å følge sine brødre før du lar dem vende tilbake?»
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det vil ende i bitterhet? Hvor lenge vil det ta før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?
Abner called out to Joab and said, 'Must the sword devour forever? Don’t you realize that this will only end in bitterness? How long will you delay telling the people to stop pursuing their brothers?'
Abner ropte til Joab og sa: 'Skal sverdet fortære til evig tid? Forstår du ikke at bitterhet vil være resultatet? Hvor lenge vil det gå før du befaler folket å slutte å forfølge deres brødre?'
Da raabte Abner til Joab og sagde: Skal Sværdet fortære evindeligen? veed du ikke, at det vil vorde bittert paa det Sidste? og hvorlænge vil du ikke sige til Folket, at de vende om fra (at jage) efter deres Brødre?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Abner ropte til Joab og sa: Skal sverdet fortære evig? Vet du ikke at det vil ha et bittert utfall? Hvor lenge vil det ta før du ber folket vende tilbake fra å forfølge sine brødre?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour forever? Do you not know that it will be bitter in the end? How long shall it be before you tell the people to return from pursuing their brothers?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Abner ropte til Joab og sa: Skal sverdet fortære i evighet? Vet du ikke at det vil bli bitterhet til slutt? Hvor lenge vil det vare før du ber folkene slutte å forfølge sine brødre?
Og Abner ropte til Joab og sa: 'Vil sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil bli bittert til slutt? Hvor lenge vil du ikke si til folket ditt at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?'
Da ropte Abner til Joab: Skal sverdet sluke for alltid? Vet du ikke at det vil bli bitterhet til slutt? Hvor lenge vil du vente før du sier til folkene å vende tilbake fra å forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Ser du ikke at slutten vil bli bitter? Hvor lenge vil det drøye før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?
And Abner called vnto Ioab, and sayde: Shal the swerde the deuoure without ende? Knowest thou not, that it wyll be bytter at the last? How longe wil it be or thou saie vnto the people, that they leaue of from their brethre:
Then Abner called to Ioab, and said, Shall the sworde deuoure for euer? Knowest thou not, that it will be bitternesse in the latter ende? Howe long then shall it be, or thou bid the people returne from following their brethren?
Then Abner called to Ioab, and said: Shall the sword deuour for euer? Knowest thou not, that it wil be bitternesse in the latter ende? Howe long then shall it be yer thou bid the people returne from folowing their brethren?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Then Abner called to Joab, and said, "Shall the sword devour forever? Don't you know that it will be bitterness in the latter end? How long shall it be then, before you bid the people return from following their brothers?"
and Abner calleth unto Joab, and saith, `For ever doth the sword consume? hast thou not known that it is bitterness in the latter end? and till when dost thou not say to the people to turn back from after their brethren?'
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Then crying out to Joab, Abner said, Are fighting and destruction to go on for ever? do you not see that the end will only be bitter? how long will it be before you send the people back and make them give up attacking their countrymen?
Then Abner called to Joab, and said, "Shall the sword devour forever? Don't you know that it will be bitterness in the latter end? How long shall it be then, before you ask the people to return from following their brothers?"
Then Abner called out to Joab,“Must the sword devour forever? Don’t you realize that this will turn bitter in the end? When will you tell the people to turn aside from pursuing their brothers?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Joab og Abisjai jaget etter Abner, og solen var i ferd med å gå ned da de nådde Åmmabakken, øst for Giah, nær veien mot Gibeons ørken.
25Benjamin-sønnene samlet seg bak Abner og slo seg sammen til en gruppe. De stilte seg opp på toppen av en høyde.
27Joab svarte: «Så sant Gud lever, hadde du ikke talt, ville folket enda i dag ha fortsatt å forfølge sine brødre.»
28Joab blåste i hornet, og hele hæren stanset; de jaget ikke lenger etter Israel og fortsatte ikke å kjempe.
29Abner og hans menn marsjerte gjennom Arabah hele natten og krysset Jordan. De dro gjennom hele Bithron og kom til Mahanaim.
21Abner sa til David: 'La meg dra og samle hele Israel for min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker.' David lot Abner dra, og han dro i fred.
22Akkurat da Joab og Davids tjenere kom tilbake fra et felttog med mye krigsbytte, var Abner ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fikk Joab beskjed om at Abner, Ners sønn, hadde vært hos kongen, som hadde latt ham gå i fred.
24Joab gikk til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Abner kom til deg, hvorfor lot du ham gå slik at han kunne dra fritt?'
25Du kjenner Abner, Ners sønn! Han kom for å bedra deg og finne ut om dine bevegelser, for å vite alt du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner. De førte ham tilbake fra Sira-brønnen, men David visste ikke noe om det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å tale med ham i det stille. Der stakk Joab ham i magen, så han døde, på grunn av sin bror Asahels blod.
28Da David hørte om dette senere, sa han: 'Jeg og mitt kongerike er uskyldige framfor Herren for alltid når det gjelder Abners blod, Ners sønn.'
29La skylden for dette komme over Joabs hode og hele hans hus! Måtte det aldri mangle en som har utflod, spedalskhet, holder krykke, faller for sverd eller lider nød i Joabs familie!
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel i Gibeon under slaget.
31David sa til Joab og folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkestrie og sørg over Abner.' Kong David fulgte likbåren.
21Abner sa til ham: «Vik til høyre eller venstre! Grip en av de unge mennene og ta hans utrustning!» Men Asael ville ikke slutte å følge etter ham.
22Abner sa igjen til Asael: «Vik av og slutt å jage meg! Hvorfor skal jeg slå deg ned til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne møte din bror Joab?»
31Kongen sa til ham: 'Gjør som han har sagt! Slå ham i hjel og begrav ham. Fjern det uskyldige blodet som Joab har utgytt, fra meg og min fars hus.'
32Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han selv, Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda, uten at min far David visste om det.
33Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans slekt for alltid. Men for David, hans etterkommere, hans hus og hans trone skal det være fred fra Herren for alltid.
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hvordan han drepte to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, og lot blodet fra krigen renne i fredstid. Han lot krigsblod søke inn i beltet om sine hofter og i sandalene på sine føtter.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå med fred ned i dødsriket.
12Kong David sendte beskjed til prestene Sadok og Abjatar og sa: "Snakk til de eldste i Juda og si: 'Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, når alt Israel allerede har talt til kongen om å bringe ham tilbake?'
13"Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skal dere da være de siste til å hente kongen tilbake?"
37På den dagen forsto hele Israel og hele folket at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
38Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en stor leder og en betydningsfull mann har falt i Israel denne dagen?'
14Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss!» Joab svarte: «La dem gjøre det!»
20Joab svarte: "Gud forby, Gud forby at jeg skulle ødelegge eller skade!"
19Abner talte også med Benjaminittene. Deretter gikk han til David i Hebron for å fortelle ham alt som Israel og hele Benjamins hus var enige om.
8Abner ble meget harm over Ishbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd, men du anklager meg for en kvinners skyld.'
9Måtte Gud gjøre slik mot Abner, og mer til, hvis jeg ikke gjør som Herren har sverget til David.
14Da ropte David til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er du ikke en mann, og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.
3Joab svarte: 'Måtte Herren øke sitt folk hundre ganger. Er ikke alle disse tjenerne til Herren og til min herre kongen? Hvorfor ønsker du dette, min herre? Hvorfor skulle det føre skyld over Israel?'
31Men Davids tjenere hadde slått tre hundre og seksti av Benjamin og mennene til Abner.
17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble beseiret av Davids tjenere.
33Kongen sang en klagesang over Abner og sa: 'Skulle Abner dø som en dåre dør?'
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke i lenker. Likevel falt du som en som faller for lovløse menn.' Og hele folket gråt enda mer over ham.
16Joab blåste i hornet, og folkets forfølgelse av Israel stoppet fordi Joab holdt dem tilbake.
10Men Amasa passet seg ikke for sverdet i Joabs hånd, og Joab stakk ham i siden slik at innvollene rant ut på bakken. Han døde uten at Joab trengte å slå igjen. Så fortsatte Joab og hans bror Abisjai å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
11En av Joabs unge menn sto ved Amasa og ropte: "Den som vil Joab vel og står med David, la ham følge Joab!"
23Så dro israelittene opp og gråt foran Herren til kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen trekke fram til kamp mot vår bror Benjamin?» Herren svarte: «Dra opp mot dem.»
16Hennes mann fulgte etter henne, gråtende hele veien til Bahurim. Abner sa til ham: 'Vend tilbake!' Og han vendte tilbake.
17Abner hadde konferert med Israels eldste og sagt: 'For lenge siden ønsket dere å gjøre David til konge over dere.'
11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kom fra mitt indre, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne benjaminitt! La ham være, og la ham forbanne, for Herren har befalt ham det.
8Abisjai sa til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå slå ham med spydet til jorden én gang, og jeg trenger ikke å gjøre det to ganger.
12Abner, Ner sønn, og mennene til Ishbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
6Da sa David til Abisjai: "Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta med deg herrens tjenere, og forfølg ham, for at han ikke skal finne seg befestede byer og slippe unna oss."