Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene han hadde latt være igjen til å vokte huset, og satte dem i et hus under oppsyn. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i en form for enkeomsorg til sin dødsdag.
Da David kom til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene hans, som han hadde latt bli igjen for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Slik levde de avsondret som enker til den dagen de døde.
Da David kom hjem til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset. Han satte dem i forvaring og forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å holde vakt over huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom tilbake til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som han hadde latt bli igjen for å passe på huset. Han satte dem under vakthold og sørget for deres behov, men han gikk ikke inn til dem. De ble innesperret til den dagen de døde, og de levde som enker uten mulighet til å se solen.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde satt til å ta vare på huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Så levde de innestengt til deres død, i enkestand.
Og David kom hjem til huset sitt i Jerusalem; og kongen tok de ti kvinnene, hans konkubiner, som han hadde latt bli igjen for å ta seg av huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem med mat, men gikk ikke inn til dem. De ble innesperret som enker hele livet.
David kom hjem til Jerusalem, og han tok de ti medhustruene han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og plasserte dem i et hus under vakthold. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. De levde i enkemanskap inntil deres død.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde latt være igjen for å passe huset, og satte dem i et bevoktet hus. Han sørget for deres underhold, men lå ikke med dem. De var innelukket til deres dødsdag, levde som enke i live.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
David kom til sitt hus i Jerusalem, og kongen tok de ti konkubiner han hadde latt bli for å pleie huset. Han la dem i forvaring og forsynte dem med mat, men gikk ikke inn til dem. Slik forble de innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
When David returned to his palace in Jerusalem, he took the ten concubines he had left to take care of the house and placed them in confinement, providing for them but no longer going to them. They remained confined like widows until the day of their death.
Da David kom hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem i et hus under vakt. Han sørget for deres underholdning, men gikk ikke til dem. De levde i isolasjon som enker til sin død.
Og David kom til sit Huus til Jerusalem, og Kongen tog de ti Qvinder, de Medhustruer, som han lod blive til at bevare Huset, og satte dem hen i et Huus i Forvaring og forsørgede dem, og han gik ikke ind til dem; og de vare indelukkede indtil deres Dødsdag, levende i Enkestand.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde etterlatt for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem mer, og de var innesperret til den dagen de døde, levde som enker.
And David returned to his house in Jerusalem, and the king took the ten concubines whom he had left to keep the house and put them in confinement. He provided for them but did not go in to them. So they were shut up until the day of their death, living as widows.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David kom til sitt hus i Jerusalem. Der tok kongen de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde latt være igjen for å ta hånd om huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. Slik levde de innesperret til sin dødsdag, som enker.
David vendte tilbake til sitt hus i Jerusalem. Kongen tok de ti medhustruene han hadde latt være igjen til å passe huset, satte dem i et bevoktet hus og forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De ble holdt innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem under bevoktning, forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i forvaring til sin dødsdag, og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene som han hadde satt til å passe huset, og sperret dem inne. Han sørget for deres behov, men nærmet seg dem ikke. Således forble de innesperret som enker til sin død.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
Whan Dauid came home to Ierusalem, he toke the ten concubynes ( whom he had lefte to kepe the house) and put them in a holde to be kepte, and made prouysion for them: but he laye not with them, and so were they shut vp vnto their death, and lyued wedowes.
When Dauid then came to his house to Ierusalem, the King tooke the ten women his concubines, that hee had left behinde him to keepe the house, and put them in warde, and fed them, but lay no more with them: but they were enclosed vnto the day of their death, liuing in widowhode.
And Dauid came to his house to Hierusalem, and the king toke the ten women his concubines, that he had left behind him to kepe ye house, & put them in warde, & fed them, but lay no more with them: And so they were inclosed vnto the day of their death, lyuing in wydowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women [his] concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
And David cometh in unto his house at Jerusalem, and the king taketh the ten women-concubines -- whom he had left to keep the house, and putteth them in a house of ward, and sustaineth them, and unto them he hath not gone in, and they are shut up unto the day of their death, in widowhood living.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem: and the king took the ten women to whom he had given the care of the house, and had them shut up, and gave them the necessaries of life, but did not go near them. So they were shut up till the day of their death, living as widows.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
Then David went to his palace in Jerusalem. The king took the ten concubines he had left to care for the palace and placed them under confinement. Though he provided for their needs, he did not sleep with them. They remained under restriction until the day they died, living out the rest of their lives as widows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongens tjenere svarte ham: «Alt vår herre kongen bestemmer, står dine tjenere klare til å gjøre.»
16Så dro kongen og hele hans husstand ut til fots. Men kongen lot ti kvinner, konkubiner, bli igjen for å ta vare på huset.
17Kongen dro ut til fots sammen med folket, og de stanset ved et fjernt hus.
13David tok seg enda flere medhustruer og hustruer i Jerusalem etter at han kom fra Hebron, og det ble født flere sønner og døtre til David.
3David tok seg flere koner i Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre.
2De hadde tatt kvinnene og alle som var der, små og store, som fanger. De hadde ikke drept noen, men hadde ført dem bort og dratt sin vei.
3Da David og hans menn kom til byen, så de at den var blitt brent, og at deres koner og sønner og døtre var tatt som fanger.
4David og folket som var med ham, gråt høyt til de ikke hadde mer styrke til å gråte.
5David hadde to koner som var tatt til fange: Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, som hadde vært kona til Nabal fra Karmel.
21Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt tilbake for å vokte huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt foraktet av din far, og styrken til alle som er med deg, vil øke.»
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner i all Israels påsyn.
3David ble boende hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver med sin familie, inkludert David og hans to koner, Akinoam fra Jisre’el og Abigail, enkefruen etter Nabal fra Karmel.
5Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: "Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!"
2Så forlot alle mennene i Israel David for å følge Sjeba, sønn av Bikri. Men Juda holdt seg til sin konge fra Jordan og helt til Jerusalem.
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
10Da ble det rapportert til David: Uria gikk ikke ned til sitt hus. David spurte Uria: Du kommer jo fra en reise, hvorfor gikk du da ikke ned til ditt hus?
11Uria svarte David: Paktens ark, Israel og Juda bor i hytter, min herre Joab og min herres tjenere er i leir på marken. Skulle jeg da gå til mitt hus for å spise, drikke og ligge med min hustru? Så sant du lever, jeg vil ikke gjøre dette.
3Han hadde syv hundre koner som var prinsesser, og tre hundre medhustruer. Hans koner ledet hans hjerte på avveie.
26Da Uria's hustru hørte at Uria var død, sørget hun over sin ektemann.
27Da sørgeperioden var over, hentet David henne til sitt hus, og hun ble hans hustru og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du slo Hetitten Uria med sverdet, og tok hans hustru til kone. Du drepte ham ved ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til kone for deg selv.
11Så sier Herren: Se, jeg reiser opp ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine hustruer foran øynene dine og gi dem til en annen. Han skal ligge med dine hustruer i fullt dagslys.
9Når David slo til mot landet, lot han verken menn eller kvinner bli i live, men tok med seg sauer, storfe, esler, kameler og klær, og så vendte han tilbake til Akisj.
2David dro dit, og sammen med ham var også hans to koner: Ahinoam fra Jisreel og Abigail, som hadde vært kona til Nabal fra Karmel.
3David tok også med seg sine menn, hver med sine familier, og de bosatte seg i Hebrons byer.
1Da våren kom, og kongene pleide å dra ut i krig, sendte David Joab og hans tjenere med ham, og hele Israel. De ødela Ammonittene og beleiret Rabba, men David ble i Jerusalem.
2En kveld da David hadde reist seg fra sengen og vandret rundt på taket av kongens hus, så han en kvinne som badet. Kvinnen var meget vakker.
3David sendte noen for å finne ut om kvinnen, og det ble sagt: Er dette ikke Batseba, datter av Eliam, hustru til Uria hetitten?
4Så sendte David bud og lot henne hente. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet, og hun vendte tilbake til sitt hus.
2Men medhustruen var utro mot ham og dro hjem til sin far i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
4Kongen sa til Amasa: "Kall sammen mennene av Juda innen tre dager, og vær selv her tilstede."
15Batseba gikk da inn til kongen, inn i det indre rommet. Kongen var meget gammel, og Abisjag fra Sjunem tok seg av ham.
20Da David kom tilbake for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte David og sa: "Hvor herlig Israels konge har gjort seg til skamme i dag, da han avkledde seg for tjenestepikenes øyne, som en usømmelig fyr gjør!"
21Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.
22Men alle onde og løse mennesker av dem som hadde fulgt David, sa: "Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har gjenvunnet, bortsett fra at hver mann kan ta sin kone og sine barn og forlate stedet."
17Han kalte på sin tjener som betjente ham, og sa: 'Få denne kvinnen ut herfra! Lås døren bak henne!'
1Kongen David var gammel og høyt oppe i alderdommen, og selv om de dekket ham med klær, klarte han ikke å holde varmen.
11David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe til Gat, for han sa: "De kunne sladre om oss og si: 'Slik har David gjort.'" Slik var hans skikk så lenge han bodde i filistrenes land.
43David tok også Ahinoam fra Jisre’el, og begge ble hans hustruer.
18David reddet alt det amalekittene hadde tatt, og han befridde sine to koner.
5Presten svarte David: "Det finnes ikke vanlig brød under min hånd, bare hellig brød, dersom mennene holdt seg borte fra kvinner."
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' svarte kvinnen: 'De har gått over vannløpet.' De lette, men fant dem ikke, og ventet tilbake til Jerusalem.
13David inviterte ham, og han spiste og drakk foran David, og David sørget for at han ble beruset. Om kvelden gikk han ut for å ligge på sin plass med herrens tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
12Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.
24David trøstet sin kone Batseba. Han gikk inn til henne, og hun fødte en sønn. Han kalte ham Salomo, og Herren elsket ham.
22Kvinnen gikk til hele folket med sin klokskap, og de skar av hodet til Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Da blåste han i hornet, og alle spredte seg fra byen til sine hjem. Joab vendte tilbake til Jerusalem, til kongen.
5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ville drepe meg. De voldtok medhustruen min, og hun døde.
15Da David var i Edom, og hærføreren Joab dro opp for å begrave de falne, slo han alle hannkjønn i Edom.
1Ved den tiden på året da kongene pleier å dra ut i krig, ledet Joab hærens styrker og ødela ammonittenes land. Han kom til Rabbah og beleiret det, mens David ble værende i Jerusalem. Joab slo Rabbah og ødela byen.