2 Samuelsbok 21:14
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land i Sela, i Kisj, deres far, sin grav. De gjorde alt som kongen hadde befalt, og Gud ble bønnfalt til landet etter dette.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land i Sela, i Kisj, deres far, sin grav. De gjorde alt som kongen hadde befalt, og Gud ble bønnfalt til landet etter dette.
Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begravet de i landet Benjamin, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Deretter ble Gud bønnhørt for landet.
De begravde knoklene av Saul og hans sønn Jonatan i Benjaminlandet, i Sela, i graven til Kis, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De gravla Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De begravde knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin, i Sela, i graven til Kish, hans far. De gjorde alt kongen hadde befalt, og Gud hørte bønnene fra landet etter dette.
De begravde Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler i Benjamins land i Sela, i gravplassen til faren Kish. De gjorde alt det kongen hadde befalt, og deretter ble landet gjenopprettet ved Guds inngripen.
De begravde knoklene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land, i Zelah, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen befalte. Etter dette ble Gud bønhørt for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land i Zela, i Kis, hans fars, grav. De utførte alt kongen hadde befalt, og deretter bønnhørte Gud landet.
De gravla Sauls og Jonatans knokler i Benjamin-landet, i Sela, i Kisj, hans fars grav, og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette viste Gud nåde til landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
Sauls og Jonathans ben ble begravet i Benjamins land, i Zelah, i Kisch, farens grav; og de fulgte alt som kongen hadde befalt. Deretter ble det bedt til Gud for landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela, in the tomb of Saul's father Kish. They did everything the king commanded. After that, God responded to the prayers for the land.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen hadde befalt, og etter dette lot Gud seg blidgjøre med landet.
Og de begrove Sauls Been og hans Søns Jonathans i Benjamins Land i Zela udi Kis, hans Faders, Grav, og de gjorde alt det, som Kongen havde befalet; saa bønhørte Gud derefter Landet.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
Benene til Saul og Jonatan, hans sønn, begravde de i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zelah, in the tomb of Kish his father; and they carried out all that the king commanded. And after that, God was entreated for the land.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
De begravde Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, i Benjamin, i landet, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette ble Gud formildet for landet.
De begravde Sauls og Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i gravstedet til hans far Kish. Alt ble gjort som kongen befalte, og Gud lot seg blidgjøre for landet etterpå.
De gravla benene til Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin i Sela, i graven til Kisj, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
De la dem sammen med benene av Saul og hans sønn Jonatan i graven til hans far Kish i Sela i Benjamins land; de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette hørte Gud deres bønner for landet.
And the bones of Saul and of his sonne Ionathas buried they in ye londe of Ben Iamin, besyde ye graue of his father Cis. So after this was God at one with the londe.
And the bones of Saul and of Ionathan his sonne buried they in the coutrey of Beniamin in Zelah, in the graue of Kish his father: and when they had perfourmed all that the King had commaunded, God was then appeased with the land.
And the bones of Saul & Ionathan his sonne buryed they in the countrey of Beniamin, in Zela, in the sepulchre of Cis his father: And when they had perfourmed al that the king commaunded, God was then at one with the land.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
and bury the bones of Saul and of Jonathan his son in the land of Benjamin, in Zelah, in the burying-place of Kish his father, and do all that the king commanded, and God is entreated for the land afterwards.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they put them with the bones of Saul and his son Jonathan in the resting-place of Kish, his father, in Zela in the country of Benjamin; they did all the king had given them orders to do. And after that, God gave ear to their prayers for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela in the grave of his father Kish. After they had done everything that the king had commanded, God responded to their prayers for the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12David dro av sted og tok Sauls og Jonatans, hans sønns, ben fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan der filisterne hadde hengt dem opp da de beseiret Saul på Gilboa.
13Han førte benene til Saul og hans sønn Jonatan opp derfra, og samlet sammen benene til de henrettede.
11Da hørte alle mennene i Jabesj-Gilead om alt filisterne hadde gjort mot Saul.
12Alle tapre menn reiste seg, hentet Sauls kropp og hans sønners kropper, og brakte dem til Jabesj. De begravde deres ben under eiketreet der og fastet i syv dager.
11Men da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12sto alle deres modige menn opp og gikk hele natten, tok Sauls kropp og kroppene til hans sønner fra Bet-Sjeans mur, og reiste tilbake til Jabesj hvor de brente dem.
13Så tok de deres knokler og begravde dem under tamarisken i Jabesj, og de fastet i syv dager.
4Der kom mennene fra Juda og salvet David til konge over Judas hus. De fortalte også til David: «Mennene fra Jabesj i Gilead er de som gravla Saul.»
5Da sendte David budbærere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Måtte Herren velsigne dere for den trofasthet dere viste Herrens tjener Saul ved å begrave ham.
6Nå vil Herren vise sin kjærlighet og trofasthet mot dere, og jeg vil også gjøre godt mot dere fordi dere gjorde dette.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner og drepte Jonathan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var med dem, lå i Gibea i Benjamin. Mens filisterne hadde slått leir i Mikmas.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde gått opp med dem til leiren rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
31Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sønnene sine: 'Når jeg dør, legg meg i samme grav som Guds mannen er lagt i. Legg mine bein ved siden av hans bein.
3Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham. De begravde ham i Rama, hans by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.
4Filistrene samlet seg og slo leir i Shunem. Saul samlet hele Israel og slo leir på Gilboa.
22Så på krigens dag var det verken sverd eller spyd å finne i noens hånd hos folket som var med Saul og Jonatan. Men hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, Jonatans bue vendte ikke tilbake, Sauls sverd kom ikke tilbake uten resultat.
25Hvordan har de mektige falt i slaget! Jonatan, drept på dine høyder!
7Da mennene av Israel som var på den andre siden av dalen og Jordan så at Israels menn hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene og flyktet, og filisterne kom og bosatte seg der.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne, og de fant Saul og hans tre sønner liggende på Gilboafjellet.
9De hogget av hodet hans, tok av hans rustning, og sendte bud over hele landet til filisternes hus for å fortelle det gode budskapet til deres avguder og folket.
16De gravla ham i Davids by, blant kongene, for han hadde gjort godt i Israel og mot Gud og hans hus.
45Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
46Saul oppgav jakten på filisterne, og filisterne dro tilbake til sitt eget område.
7Da alle israelske menn i dalen så at de hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg der.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og sønnene hans liggende på Gilboafjellet.
15Det var igjen kamp mellom filisterne og Israel. David dro ned med sine tjenere for å kjempe mot filisterne, og David ble trett.
2Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem. Gibeonittene var ikke israelitter, men et levning av amorittene, og israelittene hadde sverget troskap til dem. Saul hadde forsøkt å utrydde dem i sin iver for Israel og Juda.
3David spurte gibeonittene: "Hva kan jeg gjøre for dere så jeg kan sone for dette? Velsign Herrens arv så vi kan få velsignelse."
40Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."
41Så sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi oss svar som er rett." Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.
1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.
13Jonatan klatret opp på hendene og føttene, og hans våpenbærer etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer drepte dem bak ham.
8De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som forsøkte å ta ditt liv. I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans etterkommere."
12Så David ga sine menn ordre om å drepe dem. De hogde av hendene og føttene deres og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isjbosjet tok de og gravla i Abners grav i Hebron.
1David sa: «Er det fremdeles noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise miskunnhet for Jonatans skyld?»
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herren´s ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8Kongen tok de to sønnene til Rispa, Ayas datter, som hun hadde født Saul, nemlig Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde født Adriel, sønn av Barzillai fra Mehola.
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt med ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
2Saul valgte seg tre tusen menn fra Israel. To tusen av dem var med Saul i Mikmas og på Betel-fjellet, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver til sitt telt.
6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.
18De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.
32De begravde Abner i Hebron, og kongen gråt høyt ved Abners grav, og hele folket gråt også.