2 Samuelsbok 3:13
David svarte: 'Godt! Jeg vil gjøre en avtale med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt uten at du kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.'
David svarte: 'Godt! Jeg vil gjøre en avtale med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt uten at du kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.'
Han sa: Godt, jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se ansiktet mitt før du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
Han svarte: Godt, jeg vil gjøre pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
Han svarte: Det er godt; jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.
David svarte: 'Bra, jeg vil inngå en avtale med deg, men én ting fordrer jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt med mindre du først bringer Sauls datter Mikal til meg når du kommer for å møte meg.'
Og David svarte: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt før du har med deg Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se mitt ansikt.
Og han sa: Greit; jeg vil lage en avtale med deg: men én ting krever jeg av deg, nemlig at du ikke skal se mitt ansikt, med mindre du først bringer Michal, Sauls datter, når du kommer for å se mitt ansikt.
David svarte: Det er bra, jeg vil inngå en avtale med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke treffe meg uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, til meg.
David svarte: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men en ting krever jeg: Du skal ikke se mitt ansikt uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.
Og David sa: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt, før du har brakt Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
David svarte: «Vel, jeg inngår en pakt med deg, men jeg krever én ting: Du skal ikke se mitt ansikt før du først bringer Michal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.»
Og David sa: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt, før du har brakt Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
'Good,' said David, 'I will make an agreement with you. But I demand one thing: Do not see my face unless you bring Michal, daughter of Saul, when you come to see me.'
David sa: «Godt, jeg inngår en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt igjen før du kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.»
Og han sagde: Godt, jeg, jeg vil gjøre en Pagt med dig, dog begjærer jeg een Ting af dig, sigende: Du skal ikke see mit Ansigt, uden du først fører Michal, Sauls Datter, (til mig), naar du kommer for at see mit Ansigt.
And he said, Well; I will make a league with thee: but one thing I require of thee, that is, Thou shalt not see my face, except thou first bring Michal Saul's daughter, when thou comest to see my face.
David svarte: 'Godt, jeg vil inngå en pakt med deg, men én ting krever jeg av deg: du skal ikke møte meg med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.'
And he said, Well; I will make a league with you. But one thing I require of you, and that is, You shall not see my face, except you first bring Michal, Saul's daughter, when you come to see my face.
And he said, Well; I will make a league with thee: but one thing I require of thee, that is, Thou shalt not see my face, except thou first bring Michal Saul's daughter, when thou comest to see my face.
David svarte: «Godt, jeg vil gjøre en pakt med deg. Men jeg krever én ting av deg, at du ikke ser meg før du har brakt Mikal, Sauls datter, til meg når du kommer for å se meg.»
David svarte: «Godt, jeg skal gjøre en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke komme inn for mitt ansikt, uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, til meg når du kommer for å se meg.»
David svarte: «Godt, jeg vil gjøre en pakt med deg, men jeg krever én ting av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt, med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.»
Og David sa: Det er godt, jeg vil gjøre en pakt med deg, men med ett vilkår: at du ikke ser mitt ansikt med mindre du bringer Sauls datter Mikal med deg.
He sayde: Wel, I wyll make a couenaunt with the, but one thynge I desyre of the, that thou se not my face, excepte thou brynge me first Michol Sauls doughter, whan thou commest to se my face.
Who saide, Well, I will make a couenant with thee: but one thing I require of thee, that is, that thou see not my face except thou bring Michal Sauls daughter when thou commest to see me.
He sayde: Well, I will make a bonde with the: But one thing I require of thee, that is, that thou see not my face, except thou first bring Michol Sauls daughter, when thou comest to see me.
And he said, Well; I will make a league with thee: but one thing I require of thee, that is, Thou shalt not see my face, except thou first bring Michal Saul's daughter, when thou comest to see my face.
He said, Well; I will make a league with you; but one thing I require of you: that is, you shall not see my face, except you first bring Michal, Saul's daughter, when you come to see my face.
And he saith, `Good -- I make with thee a covenant; only, one thing I am asking of thee, that is, Thou dost not see my face, except thou dost first bring in Michal, daughter of Saul in thy coming into see my face.'
And he said, Well; I will make a league with thee; but one thing I require of thee: that is, thou shalt not see my face, except thou first bring Michal, Saul's daughter, when thou comest to see my face.
And he said, Well; I will make a league with thee; but one thing I require of thee: that is, thou shalt not see my face, except thou first bring Michal, Saul's daughter, when thou comest to see my face.
And he said, It is well; I will make an agreement with you, but on one condition, which is, that when you come before me, Saul's daughter Michal is to come with you; till she comes you will not see my face.
He said, "Good; I will make a treaty with you; but one thing I require of you. That is, you shall not see my face, unless you first bring Michal, Saul's daughter, when you come to see my face."
So David said,“Good! I will make an agreement with you. I ask only one thing from you. You will not see my face unless you bring Saul’s daughter Michal when you come to visit me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Mens kampen fortsatte mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin posisjon i Sauls hus.
7Saul hadde en medhustru som het Rispa, datter av Aja. Ishbosjet sa til Abner: 'Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?'
8Abner ble meget harm over Ishbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd, men du anklager meg for en kvinners skyld.'
9Måtte Gud gjøre slik mot Abner, og mer til, hvis jeg ikke gjør som Herren har sverget til David.
10Jeg skal overføre kongeriket fra Sauls hus og reise opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’ersjeba.
11Ishbosjet våget ikke å svare Abner et ord, fordi han fryktet ham.
12Abner sendte bud til David på hans vegne og sa: 'Hvem tilhører landet? Gjør en avtale med meg, og jeg skal hjelpe deg med å samle hele Israel under deg.'
14David sendte bud til Ishbosjet, Sauls sønn, og sa: 'Gi meg min hustru Mikal, som jeg forlovet meg med for hundre filister-forhuder.'
15Da sendte Ishbosjet og tok henne fra ektemannen Paltiel, sønn av Laisj.
16Hennes mann fulgte etter henne, gråtende hele veien til Bahurim. Abner sa til ham: 'Vend tilbake!' Og han vendte tilbake.
17Abner hadde konferert med Israels eldste og sagt: 'For lenge siden ønsket dere å gjøre David til konge over dere.'
18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
17Saul sa til David: «Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær da en tapper mann for meg, og strid Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.»
18David svarte Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv, min fars slekt i Israel, at jeg skulle være kongens svigersønn?»
19Men på den tiden da Saul skulle gi sin datter Merab til David, ble hun gitt til Adriel, meholatitten, til hustru.
20Men Mikal, Sauls datter, elsket David, og da de fortalte det til Saul, syntes han det var godt.
21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, slik at hun kan bli en felle for ham, og filisterenes hånd kan komme over ham.» Saul sa til David: «I dag skal du bli min svigersønn for annen gang.»
22Så befalte Saul sine tjenere å tale hemmelig med David og si: «Se, kongen har velbehag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
23Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er lite å bli kongens svigersønn, etter som jeg er en fattig og ringe mann?»
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
26Da Sauls tjenere fortalte David dette, syntes han godt om forslaget om å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke fullført.
27Så reiste David seg og gikk, han og hans menn, og slo to hundre menn blant filisterne. David tok deres forhuder og førte dem, fullt antall, til kongen, for å bli kongens svigersønn. Saul ga ham derfor sin datter Mikal til hustru.
28Da Saul så og skjønte at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham,
20Abner kom til David i Hebron sammen med tjue menn, og David holdt et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
21Abner sa til David: 'La meg dra og samle hele Israel for min herre kongen, så de kan inngå en avtale med deg og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker.' David lot Abner dra, og han dro i fred.
22Akkurat da Joab og Davids tjenere kom tilbake fra et felttog med mye krigsbytte, var Abner ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.'
17Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
15David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
35David tok imot det Abigail hadde brakt med, og han sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt på din stemme og tatt imot deg med velvilje.'
21Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.
22Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."
11Saul sendte bud til Davids hus for å vokte ham og for å drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids hustru, advarte ham: "Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen."
20Da David kom tilbake for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte David og sa: "Hvor herlig Israels konge har gjort seg til skamme i dag, da han avkledde seg for tjenestepikenes øyne, som en usømmelig fyr gjør!"
25Israels menn sa: «Har dere sett denne mannen som kommer frem? Han kommer for å håne Israel. Den som slår ham, skal kongen gi stor rikdom, han skal få sin datter, og kongen skal gjøre hans familie fri i Israel.»
16Nå ber jeg deg om én ting; ikke avvis meg!' Hun svarte: 'Be, og jeg skal ikke avvise deg.'
17Da sa han: 'Jeg ber deg, si til kong Salomo, for han vil ikke motsi deg, at han gir meg Abisjag fra Sunem til kone.'
3Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne unge mannen, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»
15Saul sendte budene for å se David og sa: "Bær ham hit til meg i senga, så jeg kan drepe ham."
17Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
18De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.
16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren kreve regnskap fra Davids fiender.'
21Da kom kvinnen til Saul og så at han var skrekkslagen. Hun sa til ham: "Se, din tjenestekvinne har adlydt deg, jeg satte livet mitt på spill og adlød ordene du talte til meg.
44Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti, sønn av Laish, som var fra Gallim.
25Du kjenner Abner, Ners sønn! Han kom for å bedra deg og finne ut om dine bevegelser, for å vite alt du gjør.
3Og jeg sa til henne: «I mange dager skal du være hos meg. Du skal ikke drive hor, og du skal ikke ha noen mann, og jeg vil også være hos deg.»
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.