2 Samuelsbok 4:11
Hvor mye mer skulle jeg ikke da kreve regnskap av dere, onde menn, som har drept en rettferdig mann i hans eget hus, mens han lå i sengen sin? Skal jeg ikke hevne hans blod på dere og rydde dere bort fra jorden?"
Hvor mye mer skulle jeg ikke da kreve regnskap av dere, onde menn, som har drept en rettferdig mann i hans eget hus, mens han lå i sengen sin? Skal jeg ikke hevne hans blod på dere og rydde dere bort fra jorden?"
Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
hvor mye mer nå, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen hans! Skulle jeg ikke nå kreve hans blod av dere og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»
Hvordan kan det være at onde mennesker har drept en rettferdig mann i sitt eget hus, på sin egen seng? Skal jeg ikke kreve blodet hans fra dem og utrydde dem fra jorden?
Hvor mye mer når onde menn dreper en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
Hvor mye mer, når onde mennesker har drept en uskyldig person i sitt eget hus, på sin egen seng? Hvorfor skulle jeg da ikke kreve hans blod fra deres hånd og ta dere bort fra jorden?
Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utslette dere fra jorden?'
Hva skal jeg da gjøre når onde mennesker dreper en rettferdig mann i sitt eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?
Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
How much more, then, when wicked men have killed an innocent man in his own house and on his own bed! Should I not now demand his blood from your hand and remove you from the earth?
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig mann i sitt hjem på sin seng, skal jeg da ikke kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?'
Meget mere (disse) ugudelige Mænd, som have ihjelslaget en retfærdig Mand i hans Huus paa hans Seng; og nu, skulde jeg ikke udkræve hans Blod af eders Haand og borttage eder af Jorden?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed? shall I not therefore now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke nå kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?»
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house on his bed? Shall I not therefore now require his blood from your hand, and remove you from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed? shall I not therefore now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
Hvor mye mer, når ugudelige menn har drept en rettskaffen person i hans eget hus på hans seng, skal jeg nå ikke kreve hans blod av deres hånd, og fjerne dere fra jorden?
Hvordan skal jeg da ikke straffe ugjerningen til ugudelige menn som har drept en rettskaffen mann i hans eget hjem, mens han lå i sengen? Krever jeg ikke hans blod fra dere og utrydder dere fra jorden?'
Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng, skulle jeg ikke nå kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettskaffen mann, i hans eget hus, når han sov på sengen, vil jeg ta hevn fra dere for hans blod, og utrydde dere fra jorden?
And these vngodly personnes haue slayne a righteous man in his owne house vpon his bed. Yee shulde not I requyre his bloude of youre handes, and take you awaye from ye earth?
How much more, when wicked men haue slaine a righteous person in his owne house, and vpon his bed? shal I not now therfore require his blood at your hand, and take you from the earth?
Howe much more when wicked men haue slayne a righteous person in his owne house and vpon his bed? Shal I not nowe therfore require his blood of your hande, & take you from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed? shall I not therefore now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house on his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
Also -- when wicked men have slain the righteous man in his own house, on his bed; and now, do not I require his blood of your hand, and have taken you away from the earth?'
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
How much more, when evil men have put an upright person to death, in his house, sleeping on his bed, will I take payment from you for his blood, and have you cut off from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house on his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?"
Surely when wicked men have killed an innocent man as he slept in his own house, should I not now require his blood from your hands and remove you from the earth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Så David ga sine menn ordre om å drepe dem. De hogde av hendene og føttene deres og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isjbosjet tok de og gravla i Abners grav i Hebron.
7De hadde kommet inn i huset mens han lå på sengen i rommet sitt. De slo ham i hjel, skar av hodet hans og tok det med seg. Så reiste de gjennom Araba hele natten.
8De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som forsøkte å ta ditt liv. I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans etterkommere."
9David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot: "Så sant Herren lever, han som fridde meg ut av all nød,
10han som hentet meg nyheten om Sauls død, trodde at han brakte meg godt nytt. Jeg grep ham og drepte ham i Siklag, som en belønning for hans nyhet.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
12Se, min far, se fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken på kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er noe ondt eller opprør i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du jager min sjel for å ta den.
14David sa til ham: 'Hvordan kunne du våge å løfte din hånd og drepe Herrens salvede?'
15David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.
16David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
31Kongen sa til ham: 'Gjør som han har sagt! Slå ham i hjel og begrav ham. Fjern det uskyldige blodet som Joab har utgytt, fra meg og min fars hus.'
32Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han selv, Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda, uten at min far David visste om det.
9Så sa han til meg: ‘Stå over meg og drep meg, for jeg er i dødsangst selv om jeg fortsatt lever.’
10Så jeg gikk og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Deretter tok jeg kronen som var på hodet og armringen som var på armen, og jeg brakte dem her til min herre.
5Han våget sitt liv og drepte filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?"
9Men nå, ikke la ham gå straffri, for du er en vis mann og vet hva du skal gjøre med ham. Bring hans grå hår ned i dødsriket med blod.
8Abisjai sa til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå slå ham med spydet til jorden én gang, og jeg trenger ikke å gjøre det to ganger.
9Men David sa til Abisjai: Gjør ham ingen skade, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å være skyldfri?
10David fortsatte: Så sant Herren lever, Herren skal visselig slå ham. Eller hans dag skal komme, så han dør, eller han skal dra ned i krigen og gå til grunne.
8Herren har vendt tilbake over deg alt blodet fra Sauls hus, som du har erstattet som konge, og Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er nå i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.»
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden få forbannet min herre kongen? La meg gå over og slå hodet av ham.»
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hvordan han drepte to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, og lot blodet fra krigen renne i fredstid. Han lot krigsblod søke inn i beltet om sine hofter og i sandalene på sine føtter.
28Da David hørte om dette senere, sa han: 'Jeg og mitt kongerike er uskyldige framfor Herren for alltid når det gjelder Abners blod, Ners sønn.'
21For din tjener erkjenner sin synd, og derfor, se, har jeg i dag kommet som den første av hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre, kongen.
22Men Abishai, sønn av Seruja, svarte og sa: "Skal ikke Shimei dø for dette, siden han forbannet Herrens salvede?"
9Måtte Gud gjøre slik mot Abner, og mer til, hvis jeg ikke gjør som Herren har sverget til David.
17Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
18Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg; du har gjengjeldt meg godt, mens jeg har gjengjeldt deg ondt.
19I dag har du vist meg ditt sinn ved å la meg gå fri, selv om Herren hadde gitt meg i din hånd og du ikke drepte meg.
20La derfor ikke mitt blod bli spilt på jorden bort fra Herrens åsyn, for Israels konge har gått ut for å lete etter en enkelt loppe, som en forfølger en rapphøne i fjellene.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.
19Hvis du bare ville slå de gudløse i hjel, Gud, og menn av blod skulle vike fra meg,
5Da ble David brennende sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever: Den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
17Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: 'Gå frem og slå Herrens prester i hjel, for de er også med David. De visste at han flyktet, men de røpet det ikke for meg.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut sin hånd til å slå Herrens prester.
17Da David så engelen som slo folket, talte han til Herren: 'Se, jeg har syndet og handlet ondt, men hva har disse få gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
34Så gikk Benaia, Jojadas sønn, opp, angrep Joab og drepte ham. Han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
7Hele slekten har nå reist seg mot meg og sier: 'Overgi oss den som drepte sin bror, så vi kan ta hans liv til hevn for den dreptes blod og også utslette arvingen.' De vil slokke det siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og slekt ikke har noe igjen på jorden.»
15Saul sendte budene for å se David og sa: "Bær ham hit til meg i senga, så jeg kan drepe ham."
21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.
4På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du slo Hetitten Uria med sverdet, og tok hans hustru til kone. Du drepte ham ved ammonittenes sverd.
17David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet ondt, men disse som er som sauer, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke la plagen ramme ditt folk.'
22David sa til Abiatar: 'Jeg visste på den dagen, da Doeg, edomitten, var der, at han sikkert ville fortelle det til Saul. Jeg er ansvarlig for døden til alle i din fars hus.'
25Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
23Må Herren gi enhver gjengjeld for hans rettferdighet og trofasthet, for Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.