2 Samuelsbok 5:6
Kongen og hans menn dro nå til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. De sa til David: «Du kommer ikke inn her, for blinde og lamme skal støte deg ut, så David ikke kommer inn her.»
Kongen og hans menn dro nå til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. De sa til David: «Du kommer ikke inn her, for blinde og lamme skal støte deg ut, så David ikke kommer inn her.»
Kongen og mennene hans dro til Jerusalem, til jebusittene, landets innbyggere. De sa til David: "Du kommer ikke inn her; selv de blinde og lamme vil holde deg ute" – for de tenkte: "David kan ikke komme inn hit."
Kongen og mennene hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet. De sa til David: Her kommer du ikke inn! Selv blinde og lam skal jage deg bort – det vil si: David kommer ikke inn her.
Kongen og mennene hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der. De sa til David: 'Du kommer ikke inn her; selv de blinde og lamme skal jage deg bort.' De tenkte: 'David kommer ikke inn her'.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der. De sa til David: "Du får ikke komme hit; de blinde og de halte vil jage deg bort."
Og kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. De sa til David: Du kommer ikke inn her, med mindre du tar bort de blinde og de lamme, tenkende at David ikke kan komme inn her.
Kongen og mennene hans drog til Jerusalem til jebusittene, innbyggerne i landet. De sa til David: Med mindre du fjerner de blinde og haltende, kan du ikke komme inn hit; de trodde ikke at David kunne komme inn.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der, og de sa til David: 'Du kommer ikke inn her uten at du fjerner de blinde og lamme,' idet de mente: 'David skal ikke komme inn her.'
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde i landet, og de sa til David: «Du vil ikke komme inn her, for selv de blinde og lamme kan holde deg unna.» Dette betydde: «David vil ikke komme hit.»
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet. De sa til David: Du kommer ikke her inn uten at du fjerner de blinde og de halte, for de tenkte: David kan ikke komme inn her.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem, hvor Jebusittene – landets innbyggere – sa til David: «Med mindre du fjerner de blinde og de lamme, skal du ikke komme inn hit», for de antok at David ikke kunne vinne adgang.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet. De sa til David: Du kommer ikke her inn uten at du fjerner de blinde og de halte, for de tenkte: David kan ikke komme inn her.
The king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the inhabitants of the land, who said to David, "You will not come in here; even the blind and the lame can stop you." They thought, "David cannot get in here."
Kongen og folket hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet, og de sa til David: 'Du skal ikke komme hit, for blinde og lamme skal hindre deg,' som om de mente: 'David skal ikke komme hit.'
Og Kongen drog hen og hans Mænd til Jerusalem imod de Jebusiter, som boede i Landet; og de sagde til David, sigende: Du skal ikke komme herind, uden du borttager de Blinde og de Lamme, som de vilde sige: David skal ikke komme herind.
And the king and his men went to Jerusalem unto the Jebusites, the inhabitants of the land: which spake unto David, saying, Except thou take away the blind and the lame, thou shalt not come in hither: thinking, David cannot come in hither.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem for å angripe jebusittene, som bodde der. De sa til David: Du kommer ikke inn her før du har fjernet de blinde og halte! De tenkte: David kan ikke komme inn her.
And the king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the inhabitants of the land, who spoke to David, saying, Unless you take away the blind and the lame, you will not come in here; thinking, David cannot come in here.
And the king and his men went to Jerusalem unto the Jebusites, the inhabitants of the land: which spake unto David, saying, Except thou take away the blind and the lame, thou shalt not come in hither: thinking, David cannot come in hither.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der, og de sa til David: Du kommer ikke inn her med mindre du tar bort de blinde og lamme. De tenkte: David kan ikke komme inn her.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde i landet. De sa til David: "Du kommer ikke inn her, med mindre du fjerner de blinde og de lamme." De mente at David ikke ville komme inn.
Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde i landet. De sa til David: «Hvis du ikke fjerner de blinde og lamme, vil du ikke komme inn her,» for de tenkte: «David kan ikke komme inn her.»
Og kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. De sa til David: Du vil ikke komme inn her, men de blinde og halte vil holde deg ute. De tenkte at David ikke kunne komme inn der.
And the king{H4428} and his men{H582} went{H3212} to Jerusalem{H3389} against the Jebusites,{H2983} the inhabitants{H3427} of the land,{H776} who spake{H559} unto David,{H1732} saying,{H559} Except thou take away{H5493} the blind{H5787} and the lame,{H6455} thou shalt not come in{H935} hither; thinking,{H559} David{H1732} cannot come in{H935} hither.
And the king{H4428} and his men{H582} went{H3212}{(H8799)} to Jerusalem{H3389} unto the Jebusites{H2983}, the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the land{H776}: which spake{H559}{(H8799)} unto David{H1732}, saying{H559}{(H8800)}, Except thou take away{H5493}{(H8687)} the blind{H5787} and the lame{H6455}, thou shalt not come in{H935}{(H8799)} hither: thinking{H559}{(H8800)}, David{H1732} cannot come in{H935}{(H8799)} hither.
And the kynge wente with his men to Ierusalem, agaynst the Iebusites, which dwelt in the londe. Neuertheles they sayde vnto Dauid: Thou shalt not come hither but the blynde and lame shal dryue ye awaie. (They thoughte planely, that Dauid shulde not come in.)
The King also and his men went to Ierusalem vnto the Iebusites, the inhabitants of the land: who spake vnto Dauid, saying, Except thou take away the blinde and the lame, thou shalt not come in hither: thinking that Dauid coulde not come thither.
The king also and his men went to Hierusalem vnto the Iebusites the inhabitauntes of the lande, whiche spake vnto Dauid, saying: Except thou take away the blinde and the lame, thou shalt not come in hyther: For they said, Thou art not able to come in hyther.
¶ And the king and his men went to Jerusalem unto the Jebusites, the inhabitants of the land: which spake unto David, saying, Except thou take away the blind and the lame, thou shalt not come in hither: thinking, David cannot come in hither.
The king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the inhabitants of the land, who spoke to David, saying, Except you take away the blind and the lame, you shall not come in here; thinking, David can't come in here.
And the king goeth, and his men, to Jerusalem, unto the Jebusite, the inhabitant of the land, and they speak to David, saying, `Thou dost not come in hither, except thou turn aside the blind and the lame;' saying, `David doth not come in hither.'
And the king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the inhabitants of the land, who spake unto David, saying, Except thou take away the blind and the lame, thou shalt not come in hither; thinking, David cannot come in hither.
And the king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the inhabitants of the land, who spake unto David, saying, Except thou take away the blind and the lame, thou shalt not come in hither; thinking, David cannot come in hither.
And the king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the people of the land: and they said to David, You will not come in here, but the blind and the feeble-footed will keep you out; for they said, David will not be able to come in here.
The king and his men went to Jerusalem against the Jebusites, the inhabitants of the land, who spoke to David, saying, "Unless you take away the blind and the lame, you shall not come in here;" thinking, "David can't come in here."
David Occupies Jerusalem Then the king and his men advanced to Jerusalem against the Jebusites who lived in the land. The Jebusites said to David,“You cannot invade this place! Even the blind and the lame will turn you back, saying,‘David cannot invade this place!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men David inntok Sions festning, det er Davids by.
8 Den dagen sa David: «Enhver som slår jebusittene og treffer vannkanalen, og de lamme og de blinde, som Davids sjel hater, han skal være høvding.» Derfor sier de: «Den blinde og den lamme kommer ikke inn i huset.»
9 David bosatte seg i festningen og kalte den Davids by. David bygde rundt omkring fra Millo og innover.
3 Da kom alle de eldste av Israel til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.
4 David og hele Israel dro til Jerusalem, det vil si Jebus. Der bodde jebusittene, de som holdt til i landet.
5 Men innbyggerne i Jebus sa til David: "Du kommer ikke inn her." Likevel inntok David Sions borg, som nå er Davids by.
6 David sa: "Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og leder." Joab, Serujas sønn, gikk opp først, og han ble leder.
7 David bosatte seg i borgen, og derfor kalte de den Davids by.
21 Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem, så jebusittene bor blant Benjamins barn i Jerusalem den dag i dag.
11 Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: «La oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der.»
63 Men Judas barn kunne ikke drive ut jebusittene som bodde i Jerusalem, derfor bor jebusittene fremdeles sammen med Judas barn i Jerusalem helt til denne dag.
10 David ville ikke flytte Herrens ark til Davids by, men han førte den til Obed-Edoms hus, gittitten.
2 Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."
3 Men Davids menn sa til ham: "Se, vi er allerede redde her i Juda, hvordan kan vi da gå til Ke'ila mot filistrenes hærer?"
1 Etter dette spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte ham: «Dra opp!» David spurte: «Hvor skal jeg dra opp?» Herren sa: «Til Hebron.»
29 David samlet hele hæren, dro til Rabbah, kjempet mot byen og inntok den.
25 David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til Gezer.
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
3 David tok også med seg sine menn, hver med sine familier, og de bosatte seg i Hebrons byer.
4 Der kom mennene fra Juda og salvet David til konge over Judas hus. De fortalte også til David: «Mennene fra Jabesj i Gilead er de som gravla Saul.»
16 Disse var de som krysset Jordan i den første måneden, mens elven flommet over alle sine bredder, og de jaget bort alle som bodde i dalene både mot øst og vest.
3 ti fettfedde okser og tjue beiteokser, og hundre sauer, foruten hjort, gaseller, dådyr og oppfettede fugler.
25 Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde hverken stelt sine føtter, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
5 Da kong David kom til Bahurim, kom det ut en mann fra Sauls slekt ved navn Sjimi, sønn av Gera. Mens han kom ut, forbannet han.
3 Da sendte Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, bud til Hoham, kongen i Hebron, Piram, kongen i Jarmut, Jafia, kongen i Lakisj, og Debir, kongen i Eglon, og sa:
21 Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.
13 Da reiste David og hans seks hundre menn seg, dro bort fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Det ble meldt til Saul at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han oppga å dra ut.
54 David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt eget telt.
7 Og det ble fortalt Saul at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: "Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer."
4 Han erobret de befestede byene i Juda og nådde helt til Jerusalem.
5 I Hebron regjerte han over Juda i syv år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda.
16 og så jebusittene, amorittene og girgasittene,
17 Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Men David fikk vite det og dro ned til festningen.
5 Så gikk David og hans menn til Ke'ila, kjempet mot filisterne, drev deres buskap bort og slo et stort slag blant dem. Dermed reddet David innbyggerne i Ke'ila.
19 David spurte Herren: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til David: «Dra opp, for jeg vil sikkert gi filisterne i din hånd.»
20 Da kom David til Ba'al-Perasim, og David slo dem der. Da sa han: «Herren har brutt igjennom mine fiender foran meg som en vannflom.» Derfor kalte han stedet Ba'al-Perasim.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere og la oss flykte! Ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, så han ikke tar oss igjen, kaster ulykke over oss og slår byen med sverdet.»
23 Budbringeren sa til David: Mennene overmannet oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til inngangen av porten.
10 Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."
9 Når David slo til mot landet, lot han verken menn eller kvinner bli i live, men tok med seg sauer, storfe, esler, kameler og klær, og så vendte han tilbake til Akisj.
7 David tok de gylne skjoldene som tilhørte Hadadezers tjenere og førte dem til Jerusalem.
4 Men for Davids skyld ga Herren hans Gud ham en lampe i Jerusalem ved å reise opp hans sønn etter ham og ved å opprettholde Jerusalem.
1 Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Vi er ditt kjøtt og blod.
15 David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
31 Folket som var i byen, førte han ut. Han satte dem til arbeid med sager, jernhakker og jernøkser og lot dem arbeide i teglovnene. Det samme gjorde han med alle ammonittenes byer. Så vendte David og hele hæren tilbake til Jerusalem.
7 David tok de gylne skjoldene som tilhørte Hadadezers tjenere og brakte dem til Jerusalem.
1 Dette er de som kom til David i Siklag, mens han holdt seg unna Saul, sønn av Kish. De var blant de mektige krigerne som hjalp i striden.
6 Men jeg har valgt ut Jerusalem, så mitt navn skal være der, og jeg har valgt David til å herske over mitt folk Israel.
26 David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»
18 Alle hans tjenere marsjerte forbi ham sammen med keretittene, peletittene og de seks hundre gittittene som hadde fulgt ham fra Gat.