2 Samuelsbok 9:7
David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil klart gjøre vel mot deg for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all eiendommen til din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil klart gjøre vel mot deg for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all eiendommen til din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil visselig vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all den jordeiendommen som tilhørte din far Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: «Vær ikke redd. For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle markene som tilhørte din farfar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
David sa til ham: «Vær ikke redd! For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte Saul, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
David sa til ham: 'Frykt ikke, for jeg vil vise deg Guds barmhjertighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte din bestefar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil helt sikkert vise deg godhet for din far Jonathans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt landet som tilhørte faren din Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake alle Sauls eiendommer, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: "Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet på grunn av din far Jonatan. Jeg vil gi deg tilbake alle Sauls marker, din far, og du skal alltid spise ved mitt bord."
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg velvilje for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul, din bestefar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil uten tvil vise deg godhet for Jonathan, din fars skyld, og jeg vil gi deg hele Sauls land tilbake; du skal alltid spise ved mitt bord.»
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg velvilje for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul, din bestefar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
"Don’t be afraid," David said to him, "for I will surely show you kindness for the sake of your father Jonathan. I will restore to you all the land that belonged to your grandfather Saul, and you will always eat at my table."
David sa til ham: "Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet på grunn av din far Jonathan. Jeg vil gi deg tilbake all eiendom som tilhørte din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord."
Og David sagde til ham: Du skal ikke frygte, thi jeg vil visseligen gjøre Miskundhed imod dig for Jonathans, din Faders, Skyld, og jeg vil give dig igjen al din Faders Sauls Mark; men du, du skal stedse æde Brød ved mit Bord.
And David said unto him, Fear not: for I will surely shew thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alt jorden som tilhørte din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.
And David said to him, Fear not: for I will surely show you kindness for Jonathan your father's sake, and will restore to you all the land of Saul your father; and you shall eat bread at my table continually.
And David said unto him, Fear not: for I will surely shew thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg vennlighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, og du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: 'Vær ikke redd, for jeg vil gjøre godt mot deg for din far Jonathans skyld, og jeg gir deg tilbake alle din far Sauls marker, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all Sauls jord, din farfar. Du skal alltid spise ved mitt bord.
David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil være god mot deg for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
Dauid sayde vnto him: Feare not, for I wyll do mercy vpon the for thy father Ionathas sake, and wil restore vnto the all the londe of thy father Saul: but thou shalt eate bred daylie at my table.
Then Dauid sayd vnto him, Feare not: for I wil surely shewe thee kindnes for Ionathan thy fathers sake, and will restore thee all the fieldes of Saul thy father, and thou shalt eate bread at my table continually.
Dauid saide vnto him: Feare not, for I will surelie shewe thee kindnesse for Ionathan thy fathers sake, and will restore thee all the fieldes of Saul thy father, & thou shalt eate bread on myne owne table continually.
And David said unto him, Fear not: for I will surely shew thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
David said to him, "Don't be afraid of him; for I will surely show you kindness for Jonathan your father's sake, and will restore you all the land of Saul your father; and you shall eat bread at my table continually."
And David saith to him, `Be not afraid; for I certainly do with thee kindness because of Jonathan thy father, and have given back to thee all the field of Saul thy father, and thou dost eat bread at my table continually.'
And David said unto him, Fear not; for I will surely show thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
And David said unto him, Fear not; for I will surely show thee kindness for Jonathan thy father's sake, and will restore thee all the land of Saul thy father; and thou shalt eat bread at my table continually.
And David said to him, Have no fear: for truly I will be good to you, because of your father Jonathan, and I will give back to you all the land which was Saul's; and you will have a place at my table at all times.
David said to him, "Don't be afraid of him; for I will surely show you kindness for Jonathan your father's sake, and will restore to you all the land of Saul your father. You shall eat bread at my table continually."
David said to him,“Don’t be afraid, because I will certainly extend kindness to you for the sake of Jonathan your father. I will give back to you all the land that belonged to your grandfather Saul, and you will be a regular guest at my table.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1David sa: «Er det fremdeles noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise miskunnhet for Jonatans skyld?»
2Det var en tjener av Sauls hus som het Siba. De kalte ham til David, og kongen sa til ham, «Er du Siba?» Han svarte, «Din tjener er jeg.»
3Kongen spurte, «Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er enda en sønn av Jonatan, som er lam i føttene.»
4Kongen spurte ham, «Hvor er han?» Siba svarte kongen: «Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
5Kong David sendte bud og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
6Og da Mefiboshet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han ned på ansiktet og bøyde seg. David sa: «Mefiboshet!» Og han svarte: «Her er din tjener.»
8Da bøyde han seg og sa: «Hva er din tjener, at du ser til en død hund som meg?»
9Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt til din herres sønn.»
10«Du skal dyrke jorden for ham, både du og dine sønner og dine tjenere. Du skal også bringe inn avlingen, så din herres sønn kan ha brød å spise. Men Mefiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Siba sa til kongen: «Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener.» Mefiboshet spiste ved Davids bord som en av kongens sønner.
12Mefiboshet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus var tjenere for Mefiboshet.
13Mefiboshet ble boende i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herren´s ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
17Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
13'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'
14'Vis Herrens barmhjertighet mot meg så lenge jeg lever, og få meg ikke drept!'
15'Og kutt aldri din barmhjertighet bort fra mitt hus, ikke engang når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate!'
28Men han baktalte din tjener hos min herre kongen. Likevel er min herre kongen som en Guds engel. Gjør derfor det som synes godt i dine øyne.
29For hele min fars hus fortjente bare døden for min herre kongens hånd. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å kreve eller klage til kongen mer?"
30Kongen sa til ham: "Hvorfor taler du videre om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele jorden."
3Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han ble igjen i Jerusalem, for han sa: 'I dag vil Israels hus gi meg min farfar Sauls kongedømme tilbake.'»
4Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg bøyer meg for deg, min konge. Måtte jeg finne nåde i din øyne, min herre konge!»
7Vis derimot troskap mot sønnene til Barsillai fra Gilead. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for de kom meg til hjelp da jeg flyktet for din bror Absalom.
6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.
8'Vis barmhjertighet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det finnes skyld hos meg, så drep meg du selv; hvorfor skulle du bringe meg til din far?'
9Jonatan svarte: 'Det er utenkelig at jeg ikke skulle fortelle deg det, dersom jeg virkelig fikk vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg.'
2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.
3Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
6Nå vil Herren vise sin kjærlighet og trofasthet mot dere, og jeg vil også gjøre godt mot dere fordi dere gjorde dette.
15Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg lot den vike fra Saul, som jeg avsatte for deg.
2Jonatan svarte ham: 'Det vil aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å fortelle det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'
3Men David sverget igjen og sa: 'Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: «La ikke Jonatan vite dette, for da vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.'
4Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'
21Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.
25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
31'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'
42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.
10Jeg skal overføre kongeriket fra Sauls hus og reise opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’ersjeba.
22Hør nå også på din tjenestekvinne, og la meg sette foran deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke når du går din vei."
23Samuel sa til kokken: 'Gi meg det stykket jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.'
24Kokken tok låret med det som var på, og satte det frem for Saul. Samuel sa: 'Se her, det som er satt til side. Spis! For det er blitt holdt for deg til denne anledningen da jeg sa at jeg hadde innbudt folket.' Så spiste Saul med Samuel den dagen.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
25Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde hverken stelt sine føtter, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
23Bli hos meg; vær ikke redd, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Du er trygg hos meg.'
17Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
29'Han sa: «La meg gå, for familien vår har et offer i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe unna, så jeg kan besøke mine brødre.» Derfor har han ikke kommet til kongens bord.'
34Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede. Han spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde fornedret ham.
4Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i begge føttene. Han var fem år gammel da nyheten om Saul og Jonatan kom fra Jisre'el. Hans amme tok ham og flyktet, men i hastverket falt han og ble lam. Han het Mefibosjet.