Apostlenes gjerninger 10:1
I den byen Caesarea var det en mann som het Kornelius, en offiser i den italienske kohorten.
I den byen Caesarea var det en mann som het Kornelius, en offiser i den italienske kohorten.
Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
I Caesarea bodde det en mann ved navn Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
Det var i Cæsarea en mann ved navn Kornelius, en offiser i den kohorten som kalles den italiske.
Det var en viss mann i Kaisarea ved navn Kornelius, en hundremann av den avdelingen som ble kalt den italienske avdelingen,
Det var en mann i Kaisarea ved navn Kornelius, en romersk offiser som var hundremann i den italienske kohorten.
Det var en bestemt mann i Caesarea som het Kornelius, en offiser for den italienske bataljonen,
Det var en mann i Cæsarea som het Cornelius, en høvedsmann av den italienske kohorten.
Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, en høvedsmann over en kohort som kaltes den italienske kohort.
Det var en mann i Cæsarea ved navn Kornelius, en offiser fra den såkalte italienske regimentet.
Det var en mann i Cæsarea ved navn Kornelius, en høvedsmann over den gruppen som ble kalt den italienske avdelingen.
Det var en mann i Caesarea som het Kornelius, en centurion i den italienske legionen.
Det var en mann i Caesarea ved navn Kornelius, en høvedsmann ved den avdelingen som ble kalt den italienske.
Det var en mann i Caesarea ved navn Kornelius, en høvedsmann ved den avdelingen som ble kalt den italienske.
There was a man in Caesarea named Cornelius, a centurion in what was called the Italian Regiment.
Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius. Han var hundrederfører i den bataljonen som ble kalt den italienske.
Men der var en Mand i Cæsarea, ved Navn Cornelius, en Høvedsmand af den Rode, som kaldtes den italienske;
There was a certain man in Caesarea called Cornelius, a centurion of the band called the Italian band,
Det var en mann i Cæsarea som hette Kornelius, en høvedsmann av den italienske vakt.
There was a certain man in Caesarea named Cornelius, a centurion of the band called the Italian band,
There was a certain man in Caesarea called Cornelius, a centurion of the band called the Italian band,
Det var en mann i Cæsarea som het Cornelius, en kaptein for den såkalte italienske garnisonen.
Det var en mann i Cæsarea ved navn Kornelius, en høvedsmann fra en kohort som ble kalt den italienske,
Det var en mann i Caesarea, ved navn Kornelius, en offiser av den enheten som heter den italienske enheten.
Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, kaptein for den italienske gruppen av hæren.
Ther was a certayne man in Cesarea called Cornelius a captayne of ye soudiers of Italy
There was a man at Cesarea, named Cornelius (a captayne of ye copany, which is called ye Italianysh)
Fvrthermore there was a certaine man in Cesarea called Cornelius, a captaine of the band called the Italian band,
There was a certayne man in Cesarea, called Cornelius, a captayne of the bande called the Italian bande,
¶ There was a certain man in Caesarea called Cornelius, a centurion of the band called the Italian [band],
Now there was a certain man in Caesarea, Cornelius by name, a centurion of what was called the Italian Regiment,
And there was a certain man in Cesarea, by name Cornelius, a centurion from a band called Italian,
Now `there was' a certain man in Caesarea, Cornelius by name, a centurion of the band called the Italian `band',
Now [there was] a certain man in Caesarea, Cornelius by name, a centurion of the band called the Italian [band] ,
Now there was a certain man in Caesarea, named Cornelius, the captain of the Italian band of the army;
Now there was a certain man in Caesarea, Cornelius by name, a centurion of what was called the Italian Regiment,
Peter Visits Cornelius Now there was a man in Caesarea named Cornelius, a centurion of what was known as the Italian Cohort.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han var en gudfryktig og rettskaffen mann som fryktet Gud sammen med hele sitt hus, gjorde mange gaver til de fattige blant folket og ba til Gud uten opphold.
3En dag, omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!
4Skjelvende så han på engelen og spurte: Hva er det, Herre? Engel svarte: Dine bønner og dine almisser har steget opp som et minne for Guds ansikt.
5Send nå noen menn til Joppe og la dem hente Simon, som kalles Peter.
6Han bor som gjest hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal si deg hva du bør gjøre.
7Da engelen som talte til ham var borte, kalte Kornelius to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant de som alltid var hos ham,
8og etter å ha forklart dem alt sendte han dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
16Dette skjedde tre ganger, og duken ble straks tatt opp til himmelen.
17Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha undersøkt Simons hus, frem til porten.
18De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der som gjest.
19Mens Peter fortsatt tenkte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
20Reis deg, gå ned og dra med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.
21Peter gikk ned til mennene og sa: Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?
22De svarte: Kornelius, en offiser, en rettferdig og gudfryktig mann som er vel ansett av hele det jødiske folk, fikk en guddommelig befaling fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus og høre dine ord.
23Peter inviterte dem inn og lot dem være hans gjester. Neste dag dro han av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
24Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem, og han hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
26Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også et menneske.
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28Han sa til dem: Dere vet at det er ulovlig for en jøde å ha fellesskap med eller besøke noen av et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske urent eller vanhellig.
29Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble sendt etter. Nå spør jeg hvorfor dere har sendt bud på meg.
30Kornelius svarte: For fire dager siden på denne tiden, den niende timen, ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær stod foran meg
31og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.
32Send derfor noen til Joppe og la dem hente Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, en garver, som bor ved havet.
33Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt, for å høre alt som er befalt deg av Herren.
34Da åpnet Peter munnen og sa: Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
35men at i hver nasjon er den som frykter ham og gjør rettferd, velbehagelig for ham.
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham.
11Rett etterpå stod tre menn ved huset hvor jeg var, sendte fra Cæsarea til meg.
12Og Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å gjøre forskjell. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i hans hus og si til ham: Send bud til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
2En hundreder hadde en tjener som var syk og nær ved å dø. Denne tjeneren var høyt aktet av hundrederen.
1Apostlene og brødrene i Judea hadde hørt at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og rapporterte det til ham og sa: Se hva du gjør! For denne mannen er en romersk borger.
11Han så himmelen åpnet, og noe som lignet en stor duk, bundet opp i de fire hjørnene, senket seg ned til jorden.
12I denne var det alle slags firbente dyr, krypende skapninger og fugler under himmelen.
1Da det ble bestemt at vi skulle reise til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte den keiserlige kohorten.
45Alle de troende omskårne som var kommet med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave var blitt utøst også over hedningene.
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
7Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Prokonsulen kalte på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss om bord der.
23Han kalte til seg to av offiserene og sa: «Gjør klart to hundre soldater til å gå til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydmenn, til å være klare i kveld klokken ni.»
6Jesus gikk da med dem. Men da han nærmet seg huset, sendte hundrederen noen venner til ham og sa: «Herre, bry deg ikke, for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.
9For jeg er også en mann under autoritet, med soldater under meg. Jeg sier til denne, 'Gå,' og han går; og til en annen, 'Kom,' og han kommer; og til min tjener, 'Gjør dette,' og han gjør det.
10i Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyrene, og tilreisende fra Roma,
4Men Peter begynte å forklare alt i detalj for dem, og sa:
5Jeg var i byen Joppe og bad. I en trance så jeg et syn: en gjenstand kom ned, som en stor duk, fire hjørner ble senket ned fra himmelen, og den kom helt ned til meg.
10Men herlighet, ære og fred til enhver som gjør det gode, både til jøden først og så til grekeren.
24For han var en god mann, fylt av Den hellige ånd og tro. Mange mennesker ble lagt til Herren.