Apostlenes gjerninger 10:15
En stemme talte til ham igjen, andre gang: Det Gud har renset, må ikke du kalle urent.
En stemme talte til ham igjen, andre gang: Det Gud har renset, må ikke du kalle urent.
Da talte røsten til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
Og røsten kom til ham igjen, for annen gang: «Det som Gud har renset, må ikke du kalle urent.»
Da kom røsten igjen, for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
Og stemmen talte til ham igjen for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle felles.
Men stemmen sa til ham igjen for annen gang: «Det som Gud har renset, må du ikke anse som uren.»
Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle felles.
Stemmen talte igjen til ham for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Og der kom røsten til ham igjen, annen gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.
En røst talte igjen til ham for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Stemmen talte til ham en andre gang: 'Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanlig.'
Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
Again, the voice came to him a second time, saying, 'What God has made clean, you must not call common.'
Og stemmen talte til ham igjen, for andre gang: 'Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'
Og Røsten sagde atter anden Gang til ham: Hvad Gud haver renset, holde du ikke for ureent!
And the voice spake unto him again the second time, What God hath cleansed, that call not thou common.
Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
And the voice spoke to him again the second time, What God has cleansed, do not call common.
And the voice spake unto him again the second time, What God hath cleansed, that call not thou common.
For andre gang talte stemmen til ham: "Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent."
Og en røst kom igjen til ham for andre gang: 'Det Gud har renset, skal du ikke kalle alminnelig.'
Og en røst kom til ham igjen, for annen gang: Hva Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Og stemmen kom til ham en gang til: Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanlig.
And the voyce spake vnto him agayne the seconde tyme: what God hath clensed that make thou not comen.
And the voyce spake vnto him agayne ye secode tyme: What God hath clensed, yt make not thou vncleane.
And the voyce spake vnto him againe the second time, The things that God hath purified, pollute thou not.
And the voyce spake vnto hym againe the seconde tyme: What God hath cleansed, that call not thou common.
And the voice [spake] unto him again the second time, What God hath cleansed, [that] call not thou common.
A voice came to him again the second time, "What God has cleansed, you must not call unclean."
and `there is' a voice again a second time unto him: `What God did cleanse, thou, declare not thou common;'
And a voice `came' unto him again the second time, What God hath cleansed, make not thou common.
And a voice [came] unto him again the second time, What God hath cleansed, make not thou common.
And the voice came to him a second time, What God has made clean, do not you make common.
A voice came to him again the second time, "What God has cleansed, you must not call unclean."
The voice spoke to him again, a second time,“What God has made clean, you must not consider ritually unclean!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De sa: Du har gått inn til menn med uomskåret kropp og har spist sammen med dem.
4Men Peter begynte å forklare alt i detalj for dem, og sa:
5Jeg var i byen Joppe og bad. I en trance så jeg et syn: en gjenstand kom ned, som en stor duk, fire hjørner ble senket ned fra himmelen, og den kom helt ned til meg.
6Jeg stirret på den og så nøye, og jeg så de firbente dyr av jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7Og jeg hørte en røst som sa til meg: Reis deg, Peter; slakt og spis.
8Men jeg sa: På ingen måte, Herre; for aldri har noe urent eller vanhellig kommet inn i min munn.
9Da svarte røsten fra himmelen for andre gang: Det Gud har renset, skal du ikke kalle urent.
10Dette skjedde tre ganger, og alt ble igjen trukket opp til himmelen.
8og etter å ha forklart dem alt sendte han dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
10Han ble svært sulten og ønsket å spise. Mens maten ble tilberedt, falt han i ekstase.
11Han så himmelen åpnet, og noe som lignet en stor duk, bundet opp i de fire hjørnene, senket seg ned til jorden.
12I denne var det alle slags firbente dyr, krypende skapninger og fugler under himmelen.
13En stemme sa til ham: Reis deg, Peter, slakt og spis!
14Men Peter svarte: Aldri, Herre! For jeg har aldri spist noe urent eller vanhellig.
16Dette skjedde tre ganger, og duken ble straks tatt opp til himmelen.
17Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha undersøkt Simons hus, frem til porten.
18De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der som gjest.
19Mens Peter fortsatt tenkte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
20Reis deg, gå ned og dra med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28Han sa til dem: Dere vet at det er ulovlig for en jøde å ha fellesskap med eller besøke noen av et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske urent eller vanhellig.
29Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble sendt etter. Nå spør jeg hvorfor dere har sendt bud på meg.
30Kornelius svarte: For fire dager siden på denne tiden, den niende timen, ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær stod foran meg
31og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.
32Send derfor noen til Joppe og la dem hente Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, en garver, som bor ved havet.
3En dag, omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!
4Skjelvende så han på engelen og spurte: Hva er det, Herre? Engel svarte: Dine bønner og dine almisser har steget opp som et minne for Guds ansikt.
5Send nå noen menn til Joppe og la dem hente Simon, som kalles Peter.
6Han bor som gjest hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal si deg hva du bør gjøre.
10Men alt som ikke har finner og skjell, skal dere ikke spise; det er urent for dere.
34Da åpnet Peter munnen og sa: Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
12Og Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å gjøre forskjell. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i hans hus og si til ham: Send bud til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
18Han sier til dem: Er også dere uten forståelse? Forstår dere ikke at alt som kommer inn i et menneske utenfra ikke kan gjøre ham uren,
19fordi det ikke kommer inn i hjertet, men i magen, og går ut i avtrede? Dermed blir all mat erklært ren.
22De svarte: Kornelius, en offiser, en rettferdig og gudfryktig mann som er vel ansett av hele det jødiske folk, fikk en guddommelig befaling fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus og høre dine ord.
23Peter inviterte dem inn og lot dem være hans gjester. Neste dag dro han av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
14Da steg Peter frem sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Dette må dere vite, og hør nøye etter hva jeg sier.
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
14Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv, men for den som anser noe som urent, for ham er det urent.
9Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, for han renset deres hjerter ved troen.
44Mens Peter fortsatt talte disse ordene, falt Den hellige ånd på alle som hørte ordet.
47for å skille mellom det urene og det rene, og mellom de levende skapningene som kan spises, og de som ikke kan spises.
7Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at for lenge siden valgte Gud blant oss at hedningene skulle få høre evangeliets ord fra min munn og komme til tro.»
7For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til hellighet.
10Han kalte så folkemengden til seg og sa: «Hør og forstå!
11Det er ikke det som går inn i munnen som gjør mennesket urent, men det som kommer ut av munnen, det gjør mennesket urent.»
20Det er dette som gjør mennesket urent, men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.»
15Alt er rent for de rene, men for de urene og vantro er ingenting rent; faktisk er både deres sinn og samvittighet blitt urene.