Apostlenes gjerninger 12:10
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte ned en gate. Plutselig forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte ned en gate. Plutselig forlot engelen ham.
Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og deretter den andre vakten, og kom til den jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Da de kom ut, gikk de ett stykke av gangen, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte til byen; den åpnet seg av seg selv, og de gikk ut og passerte gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og andre vakt og kom til jernporten som fører inn til byen; den åpnet seg av seg selv for dem, og de gikk ut og fortsatte nedover en gate. Straks etter forlot engelen ham.
Da de var passert den første og den andre vakt, kom de til jernporten som fører inn til byen, som åpnet seg for dem av seg selv; og de gikk ut og gikk en gate; og med det samme forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de var kommet forbi den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre forpost, kom de til jernporten som fører til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fulgte én gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
After they passed the first and second guard posts, they came to the iron gate leading to the city, which opened for them by itself. They went out and walked one street, and immediately the angel left him.
Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.
Men de gik igjennem den første og anden Vagt og kom til den Jernport, ad hvilken man gaaer til Staden; denne lodes op af sig selv for dem, og de kom ud og gik een Gade frem; og strax skiltes Engelen fra ham.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own cord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
Da de var forbi den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
When they had passed the first and the second guard posts, they came to the iron gate that leads to the city, which opened to them by itself; and they went out and went down one street, and immediately the angel departed from him.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own accord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut, gikk ned en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.
Da de kom forbi den første og andre vakt, kom de til jerngitteret som førte ut til byen; det åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte langs en gate, og så forlot engelen ham.
When they were past ye fyrst and ye seconde watche they came vnto yt yron gate yt ledeth vnto the cyte which opened to them by his awne accorde. And they went out and passed thorowe one strete and by and by the angell departed fro him.
Neuertheles they wente thorow the first and seconde watch, and came to the yron gate, that ledeth vnto the cite, which opened to the by his awne acorde. And they wente out, and passed thorow one strete, and immediatly the angell departed from him.
Nowe when they were past the first and the second watch, they came vnto the yron gate, that leadeth vnto the citie, which opened to them by it owne accord, and they went out, and passed through one streete, and by and by the Angel departed from him.
When they were past the first and the seconde watch, they came vnto the yron gate, that leadeth vnto the citie, which opened to them by the owne accorde: And they went out, and passed through one streate, and foorthwith the Angel departed from hym.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own accord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
When they were past the first and the second guard, they came to the iron gate that leads into the city, which opened to them by itself. They went out, and went down one street, and immediately the angel departed from him.
and having passed through a first ward, and a second, they came unto the iron gate that is leading to the city, which of its own accord did open to them, and having gone forth, they went on through one street, and immediately the messenger departed from him.
And when they were past the first and the second guard, they came unto the iron gate that leadeth into the city; which opened to them of its own accord: and they went out, and passed on through one street; and straightway the angel departed from him.
And when they were past the first and the second guard, they came unto the iron gate that leadeth into the city; which opened to them of its own accord: and they went out, and passed on through one street; and straightway the angel departed from him.
And when they had gone past the first and second watchmen they came to the iron door into the town, which came open by itself: and they went out and down one street; and then the angel went away.
When they were past the first and the second guard, they came to the iron gate that leads into the city, which opened to them by itself. They went out, and went down one street, and immediately the angel departed from him.
After they had passed the first and second guards, they came to the iron gate leading into the city. It opened for them by itself, and they went outside and walked down one narrow street, when at once the angel left him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: 'Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og alt det jødefolket forventet.'
12Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba.
13Da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestejente ved navn Rode for å lytte.
14Da hun kjente igjen Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne porten og fortalte at Peter sto foran porten.
15De sa til henne: 'Du er gal.' Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: 'Det er hans engel.'
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham, og de ble forundret.
17Peter vinket med hånden for å få dem til å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: 'Fortell dette til Jakob og brødrene.' Så gikk han ut og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, var det ikke liten oppstandelse blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter.
19Da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle bli henrettet. Deretter dro Herodes fra Judea ned til Cæsarea og oppholdt seg der.
5Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
6Den natten da Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, mens vaktene sto på post ved døren.
7Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Engelen slo Peter på siden og vekket ham og sa: 'Reis deg raskt!' Og lenkene falt av hans hender.
8Engelen sa til ham: 'Bind opp beltet og ta på sandalene.' Og han gjorde det. Så sa engelen til ham: 'Ta på kappen og følg meg.'
9Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig; han trodde det var et syn.
19Men en Herrens engel åpnet fengselets porter om natten og førte dem ut.
11Rett etterpå stod tre menn ved huset hvor jeg var, sendte fra Cæsarea til meg.
12Og Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å gjøre forskjell. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i hans hus og si til ham: Send bud til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
7Da engelen som talte til ham var borte, kalte Kornelius to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant de som alltid var hos ham,
8og etter å ha forklart dem alt sendte han dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
22De svarte: Kornelius, en offiser, en rettferdig og gudfryktig mann som er vel ansett av hele det jødiske folk, fikk en guddommelig befaling fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus og høre dine ord.
23Peter inviterte dem inn og lot dem være hans gjester. Neste dag dro han av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
24Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem, og han hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
16Dette skjedde tre ganger, og duken ble straks tatt opp til himmelen.
17Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha undersøkt Simons hus, frem til porten.
18De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der som gjest.
19Mens Peter fortsatt tenkte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
20Reis deg, gå ned og dra med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.
27Da de kom fram, samlet de menigheten og fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
39De kom og bad dem, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
40Da de hadde forlatt fengselet, gikk de til Lydia, og der møtte de brødrene og oppmuntret dem. Så dro de videre.
22Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
23"Fengselet fant vi forsvarlig låst, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
35Da det ble dag, sendte magistratene lictorene og sa: 'Slipp disse mennene fri.'
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus og sa: 'Magistratene har sendt bud om at dere skal bli fri. Gå nå i fred.'
3En dag, omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius!
4Skjelvende så han på engelen og spurte: Hva er det, Herre? Engel svarte: Dine bønner og dine almisser har steget opp som et minne for Guds ansikt.
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
32Peter reiste rundt og kom også til de hellige som bodde i Lydda.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut og snakket med dørvakten og tok Peter inn.
3Og Herren viste meg fire håndverkere.
26Plutselig ble det et kraftig jordskjelv, så fengselets grunnmurer ristet; straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle.
27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsportene var åpne, trakk han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.
10De kjente ham igjen som han som satt og tigget ved den vakre porten i templet, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
4Men Peter begynte å forklare alt i detalj for dem, og sa:
26En Herrens engel talte til Filip og sa: 'Stå opp og gå mot sør til veien som går fra Jerusalem til Gaza, en ørkenvei.'
12Da jeg kom til Troas for Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg i Herren,
23Da de ble løslatt, vendte de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
28Saulus var da sammen med dem i Jerusalem; han gikk fritt ut inn blant dem og forkynte frimodig i Herrens navn.