Apostlenes gjerninger 12:14
Da hun kjente igjen Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne porten og fortalte at Peter sto foran porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne porten og fortalte at Peter sto foran porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten i sin glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
Og da hun kjente igjen Petters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, glemte hun av glede å åpne porten, men hun løp inn og forkynte at Peter sto ved porten.
Og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten i glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved døren.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke inngangen av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor.
Og da hun kjente Peters røst, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod foran porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod foran porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved inngangen.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
Recognizing Peter's voice, she was so overjoyed that she did not open the gate but ran inside to announce that Peter was standing at the gate.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter sto utenfor porten.
Og da hun kjendte Petri Røst, aabnede hun af Glæde ikke Forstuen, men løb ind og forkyndte dem, at Petrus stod for Forstuen.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for gladness, but ran in, and told how Peter stood before the gate.
Da hun kjente igjen Peters røst, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
When she recognized Peter's voice, because of her gladness she did not open the gate, but ran in and announced that Peter stood before the gate.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for gladness, but ran in, and told how Peter stood before the gate.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter stod foran porten.
og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
Da hun gjenkjente Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne døren og sa at Peter sto utenfor.
And when she knew Peters voyce she opened not the entrey for gladnes but ran in and told how Peter stode before the entrey.
And whan she knewe Peters voyce, she opened not the entrye for gladnes, but rane in, and tolde, that Peter stode before ye entrye.
But when she knew Peters voyce, she opened not the entrie doore for gladnesse, but ranne in, and tolde howe Peter stood before the entrie.
And when she knewe Peters voyce, she opened not the doore for gladnesse, but ran in, and tolde howe Peter stoode before the doore.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for gladness, but ran in, and told how Peter stood before the gate.
When she recognized Peter's voice, she didn't open the gate for joy, but ran in, and reported that Peter was standing in front of the gate.
and having known the voice of Peter, from the joy she did not open the porch, but having run in, told of the standing of Peter before the porch,
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for joy, but ran in, and told that Peter stood before the gate.
And when she knew Peter's voice, she opened not the gate for joy, but ran in, and told that Peter stood before the gate.
And hearing the voice of Peter, in her joy she went running, without opening the door, to say that Peter was outside.
When she recognized Peter's voice, she didn't open the gate for joy, but ran in, and reported that Peter was standing in front of the gate.
When she recognized Peter’s voice, she was so overjoyed she did not open the gate, but ran back in and told them that Peter was standing at the gate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
6Den natten da Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, mens vaktene sto på post ved døren.
7Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Engelen slo Peter på siden og vekket ham og sa: 'Reis deg raskt!' Og lenkene falt av hans hender.
8Engelen sa til ham: 'Bind opp beltet og ta på sandalene.' Og han gjorde det. Så sa engelen til ham: 'Ta på kappen og følg meg.'
9Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig; han trodde det var et syn.
10Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte ned en gate. Plutselig forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: 'Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og alt det jødefolket forventet.'
12Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba.
13Da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestejente ved navn Rode for å lytte.
15De sa til henne: 'Du er gal.' Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: 'Det er hans engel.'
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham, og de ble forundret.
17Peter vinket med hånden for å få dem til å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: 'Fortell dette til Jakob og brødrene.' Så gikk han ut og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, var det ikke liten oppstandelse blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter.
19Da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle bli henrettet. Deretter dro Herodes fra Judea ned til Cæsarea og oppholdt seg der.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut og snakket med dørvakten og tok Peter inn.
17Tjenerjenta som dørvakten sa da til Peter: "Er ikke også du en av denne manns disipler?" Han svarte: "Nei, det er jeg ikke."
66Mens Peter var nede i gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestejenter.
67Da hun fikk øye på Peter mens han varmet seg, så hun nøye på ham og sa: «Du var også med Jesus fra Nasaret.»
68Men han nektet og sa: «Jeg verken vet eller forstår hva du snakker om.» Så gikk han ut i forgården, og hanen gol.
69Tjenestejenta så ham igjen og sa til dem som sto der: «Han der er en av dem.»
17Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha undersøkt Simons hus, frem til porten.
18De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der som gjest.
38Da Lydda ligger nær Joppe, sendte disiplene som hadde hørt at Peter var der, to menn til ham og ba ham: "Kom straks til oss!"
39Peter reiste seg og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp til salen. Enken sto ved siden av ham og gråt og viste fram klærne som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem.
40Peter sendte alle ut og knelte ned og ba. Så vendte han seg til kroppen og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene sine, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte hånden til henne, og løftet henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og presenterte henne levende for dem.
42Det ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
14Da steg Peter frem sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Dette må dere vite, og hør nøye etter hva jeg sier.
12Og Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å gjøre forskjell. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i hans hus og si til ham: Send bud til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
27Da de kom fram, samlet de menigheten og fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
69Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestepike kom bort til ham og sa: «Også du var med Jesus fra Galilea.»
10De kjente ham igjen som han som satt og tigget ved den vakre porten i templet, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
11Mens han holdt fast i Peter og Johannes, løp alle folket i stor forundring til dem ved den såkalte Salomos søylehall.
15Elisja sa: «Kall på henne.» Han kalte henne, og hun kom og stilte seg i døren.
7Omtrent tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde skjedd.
8Peter spurte henne: "Si meg, solgte dere jorden for denne summen?" Hun svarte: "Ja, for så mye."
9Da sa Peter til henne: "Hvorfor har dere blitt enige om å friste Herrens ånd? Se, føttene til dem som begravde mannen din står ved døren, og de skal bære deg ut."
23Peter inviterte dem inn og lot dem være hans gjester. Neste dag dro han av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
32Peter reiste rundt og kom også til de hellige som bodde i Lydda.
60Men Peter sa: «Mann, jeg vet ikke hva du snakker om.» Og straks mens han ennå talte, gol hanen.
61Da snudde Herren seg og så på Peter, og Peter husket hva Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.»
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
19Men en Herrens engel åpnet fengselets porter om natten og førte dem ut.
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
23"Fengselet fant vi forsvarlig låst, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
15Og i de dager sto Peter opp blant brødrene - det var omkring hundre og tjue personer samlet - og sa:
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg rundt og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
32Send derfor noen til Joppe og la dem hente Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, en garver, som bor ved havet.
55De tente et bål midt i gårdsrommet og satte seg rundt det, og Peter satte seg blant dem.