Apostlenes gjerninger 12:16

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham, og de ble forundret.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    5Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.

    6Den natten da Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, mens vaktene sto på post ved døren.

    7Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Engelen slo Peter på siden og vekket ham og sa: 'Reis deg raskt!' Og lenkene falt av hans hender.

    8Engelen sa til ham: 'Bind opp beltet og ta på sandalene.' Og han gjorde det. Så sa engelen til ham: 'Ta på kappen og følg meg.'

    9Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig; han trodde det var et syn.

    10Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte ned en gate. Plutselig forlot engelen ham.

    11Da Peter kom til seg selv, sa han: 'Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og alt det jødefolket forventet.'

    12Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba.

    13Da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestejente ved navn Rode for å lytte.

    14Da hun kjente igjen Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne porten og fortalte at Peter sto foran porten.

    15De sa til henne: 'Du er gal.' Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: 'Det er hans engel.'

  • 80%

    17Peter vinket med hånden for å få dem til å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: 'Fortell dette til Jakob og brødrene.' Så gikk han ut og dro til et annet sted.

    18Da det ble dag, var det ikke liten oppstandelse blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter.

    19Da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle bli henrettet. Deretter dro Herodes fra Judea ned til Cæsarea og oppholdt seg der.

  • 78%

    16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut og snakket med dørvakten og tok Peter inn.

    17Tjenerjenta som dørvakten sa da til Peter: "Er ikke også du en av denne manns disipler?" Han svarte: "Nei, det er jeg ikke."

  • 77%

    17Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha undersøkt Simons hus, frem til porten.

    18De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der som gjest.

    19Mens Peter fortsatt tenkte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.

  • 19Men en Herrens engel åpnet fengselets porter om natten og førte dem ut.

  • 76%

    10De kjente ham igjen som han som satt og tigget ved den vakre porten i templet, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.

    11Mens han holdt fast i Peter og Johannes, løp alle folket i stor forundring til dem ved den såkalte Salomos søylehall.

    12Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen makt eller fromhet har fått denne mannen til å gå?

  • 76%

    11Rett etterpå stod tre menn ved huset hvor jeg var, sendte fra Cæsarea til meg.

    12Og Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å gjøre forskjell. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

    13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i hans hus og si til ham: Send bud til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.

  • 14Da steg Peter frem sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Dette må dere vite, og hør nøye etter hva jeg sier.

  • 23Peter inviterte dem inn og lot dem være hans gjester. Neste dag dro han av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.

  • 46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:

  • 74%

    22Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,

    23"Fengselet fant vi forsvarlig låst, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."

  • 27Da de kom fram, samlet de menigheten og fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

  • 73%

    39Peter reiste seg og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp til salen. Enken sto ved siden av ham og gråt og viste fram klærne som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem.

    40Peter sendte alle ut og knelte ned og ba. Så vendte han seg til kroppen og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene sine, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

  • 73%

    8og etter å ha forklart dem alt sendte han dem til Joppe.

    9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.

  • 32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de våknet helt, fikk de se hans herlighet og de to mennene som stod sammen med ham.

  • 4Men Peter begynte å forklare alt i detalj for dem, og sa:

  • 9Da sa Peter til henne: "Hvorfor har dere blitt enige om å friste Herrens ånd? Se, føttene til dem som begravde mannen din står ved døren, og de skal bære deg ut."

  • 32Peter reiste rundt og kom også til de hellige som bodde i Lydda.

  • 12Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket, og de var alle sammen av én tanke i Salomos søylegang.

  • 66Mens Peter var nede i gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestejenter.

  • 15Og i de dager sto Peter opp blant brødrene - det var omkring hundre og tjue personer samlet - og sa:

  • 12Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg ned og så inn, så han bare linneklærne. Han gikk bort og undret seg over det som hadde skjedd.

  • 69Tjenestejenta så ham igjen og sa til dem som sto der: «Han der er en av dem.»

  • 27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.

  • 12De var alle forundret og rådville og sa til hverandre: «Hva kan dette bety?

  • 4Skjelvende så han på engelen og spurte: Hva er det, Herre? Engel svarte: Dine bønner og dine almisser har steget opp som et minne for Guds ansikt.

  • 55De tente et bål midt i gårdsrommet og satte seg rundt det, og Peter satte seg blant dem.

  • 3Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om en almisse.