Apostlenes gjerninger 12:23
Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke gav Gud æren, og han ble spist av ormer og døde.
Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke gav Gud æren, og han ble spist av ormer og døde.
Straks slo Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren; og han ble fortært av mark og ga opp ånden.
Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren. Han ble ormeoppspist og døde.
Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren, og han ble spist av mark og døde.
Og straks slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren; og han ble spist av ormer og oppgav sitt liv.
Straks slo en engel fra Herren ham, fordi han ikke ga æren til Gud; og han ble oppspist av mark og døde.
Og straks slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren; og han ble spist av mark, og døde.
Straks slo Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren, og han ble spist opp av ormer og døde.
Og straks slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud ære; og han ble fortært av ormer og døde.
Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren; og han ble fortært av ormer og døde.
Straks slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren; og han ble spist opp av makk og døde.
Med en gang slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud ære; og han ble oppslukt av ormer og overgav sitt liv.
Straks slo Herrens engel ham fordi han ikke gav Gud æren, og han ble spist opp av mark og oppgav ånden.
Straks slo Herrens engel ham fordi han ikke gav Gud æren, og han ble spist opp av mark og oppgav ånden.
Immediately, an angel of the Lord struck him down because he did not give glory to God. He was eaten by worms and died.
Med det samme slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren. Han ble spist opp av ormer og døde.
Men strax slog Herrens Engel ham, fordi han ikke gav Gud Æren; og han blev fortæret af Orme og opgav Aanden.
And immediately the angel of the Lord smote him, because he gave not God the glory: and he was eaten of worms, and gave up the ghost.
Straks slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud ære, og han ble spist av ormer og døde.
And immediately an angel of the Lord struck him, because he did not give glory to God, and he was eaten by worms and died.
And immediately the angel of the Lord smote him, because he gave not God the glory: and he was eaten of worms, and gave up the ghost.
Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke gav Gud æren, og han ble fortært av marker og døde.
Med en gang slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren, og han ble fortært av ormer og døde.
Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren; og han ble fortært av ormer og døde.
I det samme smittet en Herrens engel ham med sykdom, fordi han ikke ga Gud ære. Og han ble fortært av ormer og døde.
And immediatly the angell of ye Lorde smote him because he gave not God the honoure and he was eatyn of wormes and gave vp the goost.
Immediatly the angell of the LORDE smote him, because he gaue not God the honoure: And he was eaten vp of wormes, and gaue vp the goost.
But immediatly the Angel of the Lorde smote him, because he gaue not glorie vnto God, so that he was eaten of wormes, and gaue vp the ghost.
And immediatly the Angel of ye Lorde smote hym, because he gaue not God ye honour, & he was eaten of wormes, and gaue vp the ghost.
And immediately the angel of the Lord smote him, because he gave not God the glory: and he was eaten of worms, and gave up the ghost.
Immediately an angel of the Lord struck him, because he didn't give God the glory, and he was eaten by worms and died.
and presently there smote him a messenger of the Lord, because he did not give the glory to God, and having been eaten of worms, he expired.
And immediately an angel of the Lord smote him, because he gave not God the glory: and he was eaten of worms, and gave up the ghost.
And immediately an angel of the Lord smote him, because he gave not God the glory: and he was eaten of worms, and gave up the ghost.
And straight away the angel of the Lord sent a disease on him, because he did not give the glory to God: and his flesh was wasted away by worms, and so he came to his end.
Immediately an angel of the Lord struck him, because he didn't give God the glory, and he was eaten by worms and died.
Immediately an angel of the Lord struck Herod down because he did not give the glory to God, and he was eaten by worms and died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Folket ropte: 'Guds røst og ikke et menneskes!'
16Han sa til kongen: ‘Slik sier Herren: Fordi du har sendt budbringere for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke var noen Gud i Israel å spørre hans ord, derfor skal du ikke gå ned fra sengen du har lagt deg i, men du vil dø.’
17Og han døde i samsvar med Herrens ord som Elia hadde talt. Josef ble konge i hans sted, i det andre året for Joram, sønn av Josafat, kongen av Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
24Men Guds ord vokste og bredte seg.
20Og det gikk slik for ham; folket trampet ham ned i porten, og han døde.
6De svarte: ‘En mann møtte oss og sa til oss:
15Så sendte Herren pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og sytti tusen menn døde fra Dan til Beersheba.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren denne ulykken, og han sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold nå din hånd tilbake.' Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
7Men da morgenen grydde neste dag, sendte Gud en orm som stakk planten, så den visnet.
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle krigere og ledere og høvdinger i Assyrias konges leir. Så Sankerib vendte med skam tilbake til sitt land, og da han kom inn i sitt guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet.
10Herrens vrede ble opptent mot Uzza, og han slo ham fordi han hadde tatt på arken. Han døde der foran Gud.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene og før det var tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en svært stor plage.
18Etter dette slo Herren ham med en sykdom i tarmene som var uhelbredelig.
5Da Ananias hørte disse ordene, falt han om og døde, og stor frykt kom over alle som hørte det.
6De yngre mennene sto opp, svepte ham inn, bar ham ut og begravde ham.
7Herrens vrede ble da opptent mot Ussa, og Gud slo ham der for hans feil, så han døde der ved Guds ark.
26Da den profeten som hadde ført ham tilbake fra veien, hørte om det, sa han: 'Det er Guds mannen som var ulydig mot Herrens ord. Derfor har Herren gitt ham til løven, som har revet ham i stykker og drept ham, i samsvar med det ord Herren talte til ham.'
31da flammet Guds vrede opp mot dem; han drepte de feteste blant dem og slo Israels unge menn til jorden.
14Så sendte Herren pest over Israel, og sytti tusen menn døde.
15Herren sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men da han skulle ødelegge, så Herren og angret det onde og sa til engelen som ødela: 'Det er nok, hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Ornan.
16David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet trukket i hånden og rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned på sine ansikter, kledd i sekkestrie.
12De menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
36Da gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 i assyriernes leir. Da folk stod opp om morgenen, var alle der døde kropper.
36Da sa han til ham: "Fordi du ikke har lyttet til Herrens røst, skal en løve slå deg ihjel når du drar bort fra meg." Og da han gikk bort, møtte han en løve, og den drepte ham.
10Straks falt hun om ved hans føtter og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død, og de bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.
11Den som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen spise. For Herren har talt.
7Denne handlingen var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
2Da kom det ild ut fra Herren og fortærte dem, så de døde for Herren.
38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
9De som døde i plagen var tjuefire tusen.
21Han ropte til Guds mannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt budet som Herren din Gud ga deg,
35Den natten gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 i assyrernes leir. Da man stod opp tidlig om morgenen, se, da lå alle sammen døde kropper.
11Nå skal Herrens hånd komme over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Straks falt det en tåke og et mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
14Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte ham, skal barnet som er født til deg, dø.»
15Så dro Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født til David, og det ble alvorlig syk.
10Gjør mot dem som mot Midian, som mot Sisera og Jabin ved Kishonbekken.
6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter å ha ventet lenge og sett at intet uvanlig skjedde med ham, ombestemte de seg og sa at han var en gud.
20Da falt Saul straks til jorden i full lengde, for han ble meget forskrekket over Samuels ord. Det var heller ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
17Kongen satte den offiseren som han lente seg på til å vokte porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, slik Guds mann hadde talt når kongen kom ned til ham.
26Sammen ligger de i jorden, og mark dekker dem begge.
18Denne mannen kjøpte en åker for sin urettferdighets lønn; og der falt han hodestups, revnet i midten, og alle hans innvoller veltet ut.
22De hørte på ham inntil dette ord, og de løftet sin røst, og sa: Bort med denne mannen fra jorden, for han burde ikke leve!
13Saul døde for sine overtredelser, fordi han hadde vært troløs mot Herren ved å ikke holde Herrens ord, og også fordi han spurte en åndemaner for å søke råd.
6Hvor mye mindre da et menneske, som er som en mark, og et menneskebarn, som er som en orm!
22Da forsto Gideon at det var Herrens engel. Gideon sa: «Ve meg, Herre Herren, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
4Derfor, så sier Herren: Sengen du har lagt deg i, skal du ikke forlate, for du vil dø.” Så gikk Elia.
24De skal gå ut og se på likene av de mennene som gjorde opprør mot meg. For deres mark skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes, og de skal være til avsky for alt kjød.