Apostlenes gjerninger 21:37
I det Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Så du kan gresk?
I det Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Så du kan gresk?
Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
Like før Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: Er det tillatt at jeg sier noe til deg? Han sa: Snakker du gresk?
Idet Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?»
Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: 'Kan jeg få si noe til deg?' Han sa: 'Kan du tale gresk?'
Da Paulus skulle bli ført inn i leiren, sa han til tribunen: "Er det tillatt for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Svarer du gresk?"
Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: Kan jeg få lov til å tale til deg? Som svarte: Kan du snakke gresk?
Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
Da Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til den øverste høvedsmannen, Kan jeg tale med deg? Han svarte, Kan du gresk?
Akkurat idet Paulus skulle føres inn i garnisonen, sa han til kommandanten: "Er det lov for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Kan du gresk?
Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: Kan jeg få lov til å tale til deg? Han spurte: Kan du grekisk?
Da Paulus skulle føres inn i slottet, spurte han hovedvaktsjefen: «Kan jeg få tale med deg?» Denne spurte: «Kan du tale gresk?»
Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
As Paul was about to be brought into the barracks, he said to the commander, 'May I say something to you?' The commander replied, 'Do you speak Greek?'
Rett før Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
Og der Paulus skulde føres ind i Fæstningen, siger han til den øverste Høvedsmand: Er det mig tilladt at tale Noget til dig? Men han sagde: Forstaaer du Græsk?
And as Paul was to be led into the castle, he said unto the chief captain, May I speak unto thee? Who said, Canst thou speak Greek?
Da Paulus skulle bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg få lov til å tale til deg?' Kommandanten svarte: 'Kan du gresk?'
And as Paul was about to be led into the barracks, he said to the chief captain, May I speak with you? Who said, Can you speak Greek?
And as Paul was to be led into the castle, he said unto the chief captain, May I speak unto thee? Who said, Canst thou speak Greek?
Da Paulus skulle føres inn i borgen, spurte han kommandanten: "Kan jeg få si noe til deg?" Kommandanten sa: "Kan du gresk?
Da Paulus var i ferd med å bli ført inn i festningen, sa han til kommandanten: 'Er det tillatt for meg å si noe til deg?' Og han sa: 'Kan du gresk?
Da Paulus var på vei til å bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
Da Paulus skulle føres inn i bygningen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg si deg noe?' Han svarte: 'Kan du gresk?
And as Paul shuld have bene caryed into the castle he sayde vnto the hye Captayne: maye I speake vnto the? Which sayde: canst thou speake Greke?
Whan Paul was now to be caried in to the castell, he sayde vnto ye captayne: Maye I speake vnto the? He sayde: Canst thou Greke?
And as Paul should haue bene led into the castell, he sayd vnto the chiefe Captaine, May I speake vnto thee? Who sayd, Canst thou speake Greeke?
And when Paul began to be caryed into the castle, he saide vnto the hye captaine: May I speake vnto thee? Who sayde: Canst thou speake Greke?
And as Paul was to be led into the castle, he said unto the chief captain, May I speak unto thee? Who said, Canst thou speak Greek?
As Paul was about to be brought into the barracks, he asked the commanding officer, "May I speak to you?" He said, "Do you know Greek?
And Paul being about to be led into the castle, saith to the chief captain, `Is it permitted to me to say anything unto thee?' and he said, `Greek dost thou know?
And as Paul was about to be brought into the castle, he saith unto the chief captain, May I say something unto thee? And he said, Dost thou know Greek?
And as Paul was about to be brought into the castle, he saith unto the chief captain, May I say something unto thee? And he said, Dost thou know Greek?
And when Paul was about to be taken into the building, he said to the chief captain, May I say something to you? And he said, Have you a knowledge of Greek?
As Paul was about to be brought into the barracks, he asked the commanding officer, "May I speak to you?" He said, "Do you know Greek?
As Paul was about to be brought into the barracks, he said to the commanding officer,“May I say something to you?” The officer replied,“Do you know Greek?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24beordret kommandanten at Paulus skulle føres inn i borgen og at han skulle avhøres under pisk, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
25Men da de hadde strukket ham ut med remmene, sa Paulus til offiseren som stod der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og rapporterte det til ham og sa: Se hva du gjør! For denne mannen er en romersk borger.
27Kommandanten kom til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte ja.
28Kommandanten svarte: Jeg har skaffet meg denne borgerretten for en stor sum penger. Paulus sa: Men jeg er født med den.
29Da trakk de seg straks bort fra ham, de som skulle avhøre ham. Og kommandanten ble også redd da han innså at Paulus var en romer og at han hadde bundet ham.
30Neste dag, ønsket han å få visshet om hva jødene anklaget Paulus for, og løsnet derfor hans lenker og samlet yppersteprestene og hele rådet, førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
17Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten; han har noe å melde.»
18Offiseren tok ham med til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.»
19Kommandanten tok ham i hånden, trakk seg tilbake privat og spurte: «Hva er det du har å melde til meg?»
20Han sa: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de skulle undersøke saken nærmere.
38Er ikke du egypteren som for noen tid siden satte i gang et opprør og førte fire tusen sikarier ut i ørkenen?»
39Paulus sa: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.»
40Da kommandanten ga ham tillatelse, stilte Paulus seg opp på trappen og gjorde tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk.
31Mens de prøvde å slå ham i hjel, kom det melding til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folkemengden så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten gikk bort til ham og tok ham i forvaring. Han ga befaling om at Paulus skulle bindes med to lenker, og han begynte å spørre hvem han var, og hva han hadde gjort.
34Men i folkemengden ropte noen én ting og andre noe annet. Siden han ikke kunne få klarhet i saken på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
10Det ble en stor oppstandelse, og kommandanten, som var redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, befalte troppene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
11Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
1Agrippa sa til Paulus: «Det er tillatt for deg å tale til ditt eget forsvar.» Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
36For folkemengden fulgte etter og ropte høyt: «Bort med ham!»
16Da vi kom til Roma, overga senturionen fangene til hærlederen. Men Paulus fikk lov å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.
19Så tok de ham med seg og førte ham opp til Areopagos, og sa: 'Kan vi få vite hva denne nye læren du forkynner er?'.
22Kommandanten lot den unge mannen gå etter å ha pålagt ham ikke å fortelle noen at han hadde avslørt dette for ham.
15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
10Da guvernøren ga ham et tegn om å tale, svarte Paulus: "Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg mer frimodig.
7Men Lysias, kommandanten, kom og tok ham fra oss med stor kraft,
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Når du undersøker ham, vil du selv kunne lære alt dette som vi anklager ham for.
15Nå, sammen med rådet, informer kommandanten slik at han bringer Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsker å undersøke saken nøye; og vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."
11Hvis jeg har gjort noe galt eller gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis ikke noe av det disse anklager meg for er sant, kan ingen gi meg til dem. Jeg anker til keiseren."
12Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå."
22Men da Feliks hadde hørt dette, utsatte han dem, vel vitende om veien og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg bestemme om din sak.
23Og han beordret at Paulus skulle holdes i byvakt, men ha frihet, og at ingen av hans venner skulle hindres i å hjelpe eller besøke ham.
30Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
31Soldatene tok Paulus om natten, slik de hadde fått beskjed om, og førte ham til Antipatris.
20Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle undersøke disse sakene, og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
21Men siden Paulus anket om å bli holdt i arrest til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skal holdes inntil jeg kan sende ham til keiseren.
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus og sa: 'Magistratene har sendt bud om at dere skal bli fri. Gå nå i fred.'
37Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig, uten domsavsigelse, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de hemmelig slippe oss? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere, og han fortsatte å si:
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
13Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
3Særlig fordi du er kjent med alle skikkene og spørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmodighet.
28De ropte: «Israelittiske menn, hjelp oss! Dette er mannen som overalt lærer alle mot vårt folk, loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i tempelet og gjort dette hellige stedet urent.»
27Denne mannen ble arrestert av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg grep inn med troppene mine og reddet ham da jeg forsto at han var romersk borger.