Apostlenes gjerninger 22:11
Fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, til jeg kom til Damaskus.
Fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, til jeg kom til Damaskus.
Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg, ledet ved hånden av dem som var med meg, ført inn i Damaskus.
Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.
Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.
Og da jeg ikke kunne se for lyset fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
Og da jeg ikke kunne se for lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
Siden synet mitt ble tatt fra meg av lysets glans, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom til Damaskus.
Og siden jeg ikke kunne se på grunn av den herlighet av det lys, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
Ettersom jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, måtte de som var med meg, lede meg ved hånden, og jeg kom til Damaskus.
Da jeg ikke kunne se på grunn av det lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom inn i Damaskus.
Fordi jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ført i hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
Since I could not see because of the brightness of that light, I was led by the hand by those who were with me and went into Damascus.
Fordi jeg ikke kunne se på grunn av herligheten av det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
Men der Synet var mig betaget ved Glandsen af hiint Lys, blev jeg ledet ved Haanden af dem, som vare med mig, og kom til Damascus.
And when I could not see for the glory of that light, being led by the hand of them that were with me, I came into Damascus.
Og siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
And since I could not see for the glory of that light, being led by the hand of those who were with me, I came into Damascus.
And when I could not see for the glory of that light, being led by the hand of them that were with me, I came into Damascus.
Da jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av hånden av de som var med meg, og jeg kom inn i Damaskus.
Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
Og siden jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ledet av hånden til de som var med meg, og kom til Damaskus.
Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av dem som var med meg, og kom slik til Damaskus.
And when I sawe nothynge for the brightnes of that light I was ledde by the honde of them that were with me and came into Damasco.
But whan I sawe nothinge for the bryghtnesse of the lighte, I was led by the hande of them that were with me, and came to Damascon.
So when I could not see for the glory of that light, I was led by the hand of them that were with me, and came into Damascus.
And when I sawe nothyng for the bryghtnesse of the lyght, I was ledde by the hande of the that were with me, and came into Damascus.
And when I could not see for the glory of that light, being led by the hand of them that were with me, I came into Damascus.
When I couldn't see for the glory of that light, being led by the hand of those who were with me, I came into Damascus.
`And when I did not see from the glory of that light, being led by the hand by those who are with me, I came to Damascus,
And when I could not see for the glory of that light, being led by the hand of them that were with me I came into Damascus.
And when I could not see for the glory of that light, being led by the hand of them that were with me I came into Damascus.
And because I was unable to see because of the glory of that light, those who were with me took me by the hand, and so I came to Damascus.
When I couldn't see for the glory of that light, being led by the hand of those who were with me, I came into Damascus.
Since I could not see because of the brilliance of that light, I came to Damascus led by the hand of those who were with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
5Det kan både ypperstepresten og hele eldsterådet bevitne. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6Men det skjedde, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.
7Jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg, så riktignok lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, og der vil du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.
2Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte Veien, både menn og kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3Og mens han var på vei, og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
5Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Og Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot broddene."
6Skjelvende og fylt av undring sa han: "Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, og der skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
7Mennene som fulgte ham, sto målløse. De hørte lyden, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene sine, kunne han ikke se noe. De måtte lede ham ved hånden og føre ham inn i Damaskus.
9I tre dager var han uten syn, og han hverken spiste eller drakk.
10Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: "Ananias!" Han svarte: "Her er jeg, Herre."
11Herren sa til ham: "Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og søk i Judas' hus etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber."
12I et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, for at han skulle få synet sitt igjen.
13Da svarte Ananias: "Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
12En viss Ananias, en gudfryktig mann som holdt loven og var aktet av alle jødene der,
13kom til meg og stod ved meg. Han sa: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk kunne jeg se ham.
14Deretter sa han: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og til å se Den Rettferdige og høre hans stemme fra hans egen munn.
12Mens jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
13så jeg, ved midt på dagen, konge, mens jeg var på veien, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans, som skinte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.»
15Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Herren svarte: «Jeg er Jesus, som du forfølger.
16Men reis deg opp og stå på dine føtter, for jeg har vist meg for deg for å utpeke deg til en tjener og vitne om det du har sett og det jeg vil åpenbare for deg.
15Men Herren sa til ham: "Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, for å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.
16For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
17Ananias gikk da og kom inn i huset, la hendene på ham og sa: "Saul, bror, Herren har sendt meg—Jesus som viste seg for deg på veien hit—slik at du skal få synet igjen og bli fylt med Den hellige ånd."
18Straks falt det noe som skjell fra øynene hans, og han fikk synet sitt igjen. Han reiste seg og ble døpt.
11Nå skal Herrens hånd komme over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Straks falt det en tåke og et mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
17Det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem og bad i tempelet, at jeg kom i en ekstase
18og så ham si til meg: Skynd deg, gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.
20Da Stefanos, ditt vitnes blod ble utøst, stod jeg også der og ga samtykke til hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
27Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
28Saulus var da sammen med dem i Jerusalem; han gikk fritt ut inn blant dem og forkynte frimodig i Herrens navn.
32I Damaskus satte guvernøren under kong Aretas vakt ved damaskenernes by for å fange meg.
33Men jeg ble senket ned i en kurv gjennom et vindu i bymuren, og slapp unna hans hender.
17og heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men dro til Arabia og vendte tilbake igjen til Damaskus.
21Alle som hørte det, ble forbauset og sa: "Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge alle som påkalte dette navnet? Hit kom han også for å føre dem bundet til yppersteprestene."
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen,
21Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia.
13For dere har hørt om min tidligere adferd i jødedommen, at jeg med overmål forfulgte Guds menighet, og forsøkte å ødelegge den.
9Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig; han trodde det var et syn.
11Rett etterpå stod tre menn ved huset hvor jeg var, sendte fra Cæsarea til meg.
21For dette forsøkte jødene å gripe og drepe meg i templet.
10Og det gjorde jeg i Jerusalem: Mange av de hellige fengslet jeg, etter å ha mottatt autoritet fra øversteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme.