Apostlenes gjerninger 22:18
og så ham si til meg: Skynd deg, gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.
og så ham si til meg: Skynd deg, gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.
og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»
Og så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem; for de vil ikke motta vitnesbyrdet ditt om meg.
Og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot din forkynnelse om meg.
Og jeg så ham si til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
Jeg så ham, og han sa til meg: Skynd deg ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
og jeg så ham si til meg: Skynd deg, og dra snart ut av Jerusalem; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
Og så ham si til meg: Skynd deg og dra straks ut av Jerusalem, for de vil ikke akseptere ditt vitnesbyrd om meg.
og så ham si til meg: Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
Jeg så ham si til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem umiddelbart, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
I saw Him saying to me, 'Hurry and leave Jerusalem quickly, because they will not accept your testimony about Me.'
og så ham si til meg: ‘Skynd deg og dra ut av Jerusalem med én gang, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’
og saae ham, og han sagde til mig: Skynd dig og gak hastig ud af Jerusalem, fordi de ville ikke annamme dit Vidnesbyrd om mig.
And saw him saying unto me, Make haste, and get thee quickly out of Jerusalem: for they will not receive thy testimony concerning me.
og så ham si til meg: Skynd deg, dra raskt bort fra Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.
And saw him saying to me, Make haste and get quickly out of Jerusalem, for they will not receive your testimony concerning me.
And saw him saying unto me, Make haste, and get thee quickly out of Jerusalem: for they will not receive thy testimony concerning me.
og så ham si til meg: 'Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot vitnesbyrdet fra deg om meg.'
og jeg så ham si til meg: Skynd deg og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
og så ham som sa til meg: Skynd deg og dra fort ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
og jeg så ham si til meg: Skynd deg å forlate Jerusalem, for de vil ikke høre ditt vitnesbyrd om meg.
and sawe him sayinge vnto me. Make haste and get the quickly out of Ierusalem: for they will not receave thy witnes yt thou bearest of me.
and sawe him. Then sayde he vnto me: Make haist, and get the soone out of Ierusalem, for they wyl not receaue the witnesse that thou bearest of me.
And saw him saying vnto me, Make haste, and get thee quickly out of Hierusalem: for they will not receiue thy witnes concerning me.
And sawe him, saying vnto me: Make haste and get thee quickly out of Hierusalem: for they wyl not receaue thy witnesse concernyng me.
And saw him saying unto me, ‹Make haste, and get thee quickly out of Jerusalem: for they will not receive thy testimony concerning me.›
and saw him saying to me, 'Hurry and get out of Jerusalem quickly, because they will not receive testimony concerning me from you.'
and I saw him saying to me, Haste and go forth in haste out of Jerusalem, because they will not receive thy testimony concerning me;
and saw him saying unto me, Make haste, and get thee quickly out of Jerusalem; because they will not receive of thee testimony concerning me.
and saw him saying unto me, Make haste, and get thee quickly out of Jerusalem; because they will not receive of thee testimony concerning me.
And I saw him saying to me, Go out of Jerusalem straight away because they will not give hearing to your witness about me.
and saw him saying to me, 'Hurry and get out of Jerusalem quickly, because they will not receive testimony concerning me from you.'
and saw the Lord saying to me,‘Hurry and get out of Jerusalem quickly, because they will not accept your testimony about me.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.
20Da Stefanos, ditt vitnes blod ble utøst, stod jeg også der og ga samtykke til hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De hørte på ham inntil dette ord, og de løftet sin røst, og sa: Bort med denne mannen fra jorden, for han burde ikke leve!
17Det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem og bad i tempelet, at jeg kom i en ekstase
15For du skal være vitne for ham til alle mennesker om det du har sett og hørt.
5Det kan både ypperstepresten og hele eldsterådet bevitne. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6Men det skjedde, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.
7Jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var med meg, så riktignok lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, og der vil du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, til jeg kom til Damaskus.
21For dette forsøkte jødene å gripe og drepe meg i templet.
22Men ved hjelp fra Gud står jeg til denne dag og vitner for små og store, og sier ikke noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje,
22Og nå, se, jeg drar bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
23bortsett fra at Den hellige ånd i hver by vitner for meg at lenker og trengsler venter.
24Men jeg anser ikke livet mitt for å ha noen verdi for meg selv, så lenge jeg kan fullføre løpet mitt med glede, og den tjeneste jeg fikk fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
25Nå vet jeg at dere ikke lenger vil se mitt ansikt, blant dere som jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
12Mens jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
13så jeg, ved midt på dagen, konge, mens jeg var på veien, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans, som skinte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.»
15Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Herren svarte: «Jeg er Jesus, som du forfølger.
16Men reis deg opp og stå på dine føtter, for jeg har vist meg for deg for å utpeke deg til en tjener og vitne om det du har sett og det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg redder deg fra ditt eget folk og fra hedningene, til hvem jeg nå sender deg,
18Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, som et vitnesbyrd for dem og for folkeslagene.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen,
21De svarte ham: "Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, rapportert eller sagt noe ondt om deg.
13Det vil bli en anledning for dere til å vitne.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.
9Men pass dere! For de skal overgi dere til rådsmøter, og dere skal bli pisket i synagogene. På grunn av meg skal dere stilles for landshøvdinger og konger, til vitnesbyrd for dem.
5Og hvis noen ikke tar imot dere, gå ut av den byen og rist støvet av føttene deres som et vitnesbyrd mot dem.»
68Og dersom jeg spør, vil dere ikke svare.
30Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
13kom til meg og stod ved meg. Han sa: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk kunne jeg se ham.
8Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ender.
20Da de ba ham om å bli lenger, samtykket han ikke.
6oppdaget de det, og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omliggende områder.
15Men Herren sa til ham: "Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, for å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.
22Kommandanten lot den unge mannen gå etter å ha pålagt ham ikke å fortelle noen at han hadde avslørt dette for ham.
23Og de vil si til dere: 'Se her!' eller 'Se der!' Gå ikke dit og følg ikke etter.
6Skjelvende og fylt av undring sa han: "Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, og der skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre."
10Og det gjorde jeg i Jerusalem: Mange av de hellige fengslet jeg, etter å ha mottatt autoritet fra øversteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme.
28Saulus var da sammen med dem i Jerusalem; han gikk fritt ut inn blant dem og forkynte frimodig i Herrens navn.
17og heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men dro til Arabia og vendte tilbake igjen til Damaskus.
15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
1Menn, brødre og fedre, hør nå min forsvarstale til dere.
12Verken i tempelet fant de meg i diskusjon med noen, eller samle en mengde, verken i synagogene eller i byen.
13De kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.