Apostlenes gjerninger 23:29
Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
Som jeg fant ut var han anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ingen straffeforskyllelse som var verdig døden eller lenker.
Jeg fant ham anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke skyldig til noe som fortjener død eller fengsel.
Som jeg oppfattet var han anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke for noe som var verdig død eller fengsel.
Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant ut at han ble anklaget for spørsmål i deres lov, men at det ikke var noe anklagelse mot ham som fortjener død eller fengsel.
Jeg fant ut at han ble anklaget på grunn av spørsmål angående deres lov, men han hadde ingen skyld som fortjente død eller fengsling.
Der fant jeg ut at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som fortjente død eller fengsel.
«Jeg erfarte at han ble anklaget for spørsmål knyttet til deres lov, men det var ikke lagt til ham noe som medførte dødsstraff eller fengsel.»
Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
I found that he was accused concerning matters of their law but had no charge against him deserving death or imprisonment.
Jeg fant ut at han var anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ikke noen anklage mot ham som fortjener død eller lenker.
og jeg fandt da, at han blev beskyldt for nogle Spørgsmaal af deres Lov, men havde ingen Beskyldning (mod sig), som fortjener Død eller Fængsel.
Whom I perceived to be cused of questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
Jeg oppfattet at han ble anklaget for spørsmål relatert til deres lov, men at det ikke var noe han ble anklaget for som fortjener død eller fengsel.
I found him to be accused over questions about their law, but had nothing charged against him deserving death or imprisonment.
Whom I perceived to be accused of questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
Jeg fant ham å være anklaget om spørsmål i deres lov, men å ikke ha gjort noe som fortjener død eller lenker.
Der oppdaget jeg at han ble anklaget om spørsmål i deres lov, men det var ingen anklage verdig dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.
Da ble det klart for meg at anklagen handlet om spørsmål i deres lov, og at det ikke var anklaget noe som kunne fortjene fengsel eller død.
There perceaved I yt he was accused of questios of their lawe: but was not giltye of eny thinge worthy of deeth or of bondes.
then perceaued I, that he was accused aboute questions of their lawe. But there was no accusacion worthy of death or of bondes.
There I perceiued that hee was accused of questions of their Lawe, but had no crime worthy of death, or of bondes.
Whom I perceaued to be accused of questions of their lawe, but was not gyltie of any thyng worthy of death, or of bondes.
Whom I perceived to be accused of questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
I found him to be accused about questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
whom I found accused concerning questions of their law, and having no accusation worthy of death or bonds;
whom I found to be accused about questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
whom I found to be accused about questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
Then it became clear to me that it was a question of their law, and that nothing was said against him which might be a reason for prison or death.
I found him to be accused about questions of their law, but not to be charged with anything worthy of death or of imprisonment.
I found he was accused with reference to controversial questions about their law, but no charge against him deserved death or imprisonment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Claudius Lysias til den mest ærede guvernør Felix: Hilsen.
27Denne mannen ble arrestert av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg grep inn med troppene mine og reddet ham da jeg forsto at han var romersk borger.
28Ønsker å forstå hva han ble anklaget for, brakte jeg ham til deres råd.
30Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
24Festus sa: "Kong Agrippa og alle som er til stede med oss, dere ser denne mannen om hvem hele folkemengden av jøder har anklaget meg, både i Jerusalem og her, ropte de at han ikke burde få leve lenger.
25Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden, og da han selv har anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham.
26Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min Herre om ham, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
27For det synes meg urimelig å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.
15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.
17Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.
18Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.
19De hadde noen spørsmål om deres egen religion og om en Jesus som var død, men som Paulus hevder lever.
20Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle undersøke disse sakene, og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
21Men siden Paulus anket om å bli holdt i arrest til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skal holdes inntil jeg kan sende ham til keiseren.
14og sa til dem: «Dere førte denne mannen til meg som en som ville forlede folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet denne mannen skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15Heller ikke Herodes har funnet ham skyldig, for han sendte ham tilbake til oss. Se, han har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.
16Derfor vil jeg straffe ham og deretter løslate ham.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike, og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
6Han forsøkte også å vanhellige tempelet, og vi grep ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.
7Men Lysias, kommandanten, kom og tok ham fra oss med stor kraft,
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Når du undersøker ham, vil du selv kunne lære alt dette som vi anklager ham for.
8Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse."
29Da trakk de seg straks bort fra ham, de som skulle avhøre ham. Og kommandanten ble også redd da han innså at Paulus var en romer og at han hadde bundet ham.
30Neste dag, ønsket han å få visshet om hva jødene anklaget Paulus for, og løsnet derfor hans lenker og samlet yppersteprestene og hele rådet, førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
19Disse burde ha vært her og anklaget meg om de har noe imot meg.
20Eller la dem selv si hva de fant da jeg sto for rådet,
21bortsett fra denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: At om oppstandelsen fra de døde blir jeg dømt i dag av dere.
22Men da Feliks hadde hørt dette, utsatte han dem, vel vitende om veien og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg bestemme om din sak.
10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."
11Hvis jeg har gjort noe galt eller gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis ikke noe av det disse anklager meg for er sant, kan ingen gi meg til dem. Jeg anker til keiseren."
13De kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
35sa han: «Jeg vil lytte til din sak når anklagerne dine også kommer.» Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' palass.
22For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han gjort? Jeg finner ikke noe som fortjener dødsstraff hos ham. Derfor vil jeg straffe ham og deretter løslate ham.»
21De svarte ham: "Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, rapportert eller sagt noe ondt om deg.
5Han sa: "La de blant dere som har makt, bli med meg ned dit, og hvis det er noe galt med denne mannen, la dem føre anklage mot ham."
19Kommandanten tok ham i hånden, trakk seg tilbake privat og spurte: «Hva er det du har å melde til meg?»
20Han sa: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de skulle undersøke saken nærmere.
29Pilatus kom da ut til dem og sa: "Hva anklager dere denne mannen for?"
15Nå, sammen med rådet, informer kommandanten slik at han bringer Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsker å undersøke saken nøye; og vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
19(Barabbas var kastet i fengsel for et opprør i byen og for drap.)
4Pilatus sa da til overprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»
2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Vi har opplevd stor fred takket være deg, og gjennom din omsorg har dette folket fått mange forbedringer.
40For vi er i fare for å bli anklaget for opptøyer for dagens hendelse, ettersom det ikke finnes noen årsak vi kan gi som rettferdiggjør denne forsamlingen.» Med dette lot han forsamlingen gå.
3Særlig fordi du er kjent med alle skikkene og spørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmodighet.
33Kommandanten gikk bort til ham og tok ham i forvaring. Han ga befaling om at Paulus skulle bindes med to lenker, og han begynte å spørre hvem han var, og hva han hadde gjort.