Apostlenes gjerninger 24:4
Men for ikke å oppta mer av din tid, ber jeg om at du vil høre oss kort med din velvilje.
Men for ikke å oppta mer av din tid, ber jeg om at du vil høre oss kort med din velvilje.
Men for ikke å være mer langtekkelig, ber jeg deg i din velvilje høre noen få ord fra oss.
Men for at jeg ikke skal oppta mer av tiden din, ber jeg deg, i din velvilje, å høre oss kort.
Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.
Men for ikke å være for kjedelig for deg, ber jeg deg om å høre oss et øyeblikk med din velvillighet.
For ikke å ta opp mer av tiden din, ber jeg deg om å lytte til vår sak kort og presist, hvis du kan være så vennlig.
Ikke desto mindre, for ikke å ta mer av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss for din velvilje.
For ikke å holde deg opp lenge, ber jeg om at du i din godhet vil høre på oss kort.
Men, for at jeg ikke skal holde deg for lenge, ber jeg deg om å lytte til oss i din godhet et kort øyeblikk.
For ikke å distrahere deg for mye, ber jeg deg om å høre oss kort med din vennlighet.
Men for ikke å trette deg for mye, ber jeg om at du i din nåde vil lytte til oss kort.
Men for ikke å være til ytterligere bryderi for deg, ber jeg deg om at du, i din nåde, vil høre oss noen ord.
Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
But so as not to take more of your time, I beg you to listen to us briefly in your kindness.
For å ikke oppta deg lenger, ber jeg deg om å høre oss kortfattet med din velvilje.
Men paa det jeg ikke skal opholde dig længe, beder jeg, at du vil formedelst din Mildhed høre os korteligen.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
Men for å ikke trette deg mer, ber jeg deg høre på oss i din nåde med noen få ord.
However, that I may not be further tedious to you, I beg you to hear us briefly in your kindness.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
Men for å ikke oppta for mye av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss.
For ikke å kjede deg unødig, ber jeg deg høre oss kort og med velvilje.
For å ikke kjede deg mer enn nødvendig, ber jeg deg om i din nåde å høre noen få ord fra oss.
For ikke å gjøre deg trett, ber jeg deg vise nåde og høre en kort uttalelse.
Notwithstondinge that I be not tedeous vnto the I praye the that thou woldest heare vs of thy curtesy a feawe wordes.
Notwithstondinge yt I be nomore tedious vnto the, I praye the, that of thy curtesy thou woldest heare vs a few wordes.
But that I be not tedious vnto thee, I pray thee, that thou wouldest heare vs of thy courtesie a fewe wordes.
Notwithstandyng, that I be not tedious vnto thee, I pray thee, that thou wouldest heare vs of thy curtesie a fewe wordes.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
But, that I don't delay you, I entreat you to bear with us and hear a few words.
and that I may not be further tedious to thee, I pray thee to hear us concisely in thy gentleness;
But, that I be not further tedious unto thee, I entreat thee to hear us of thy clemency a few words.
But, that I be not further tedious unto thee, I entreat thee to hear us of thy clemency a few words.
But, so that I may not make you tired, I make a request to you of your mercy, to give hearing to a short statement.
But, that I don't delay you, I entreat you to bear with us and hear a few words.
But so that I may not delay you any further, I beg you to hear us briefly with your customary graciousness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Vi har opplevd stor fred takket være deg, og gjennom din omsorg har dette folket fått mange forbedringer.
3Vi erkjenner dette i alle ting og overalt, høyt ærede Feliks, med all takknemlighet.
3Særlig fordi du er kjent med alle skikkene og spørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmodighet.
19Disse burde ha vært her og anklaget meg om de har noe imot meg.
20Eller la dem selv si hva de fant da jeg sto for rådet,
21bortsett fra denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: At om oppstandelsen fra de døde blir jeg dømt i dag av dere.
22Men da Feliks hadde hørt dette, utsatte han dem, vel vitende om veien og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg bestemme om din sak.
23Og han beordret at Paulus skulle holdes i byvakt, men ha frihet, og at ingen av hans venner skulle hindres i å hjelpe eller besøke ham.
24Noen dager senere kom Feliks med Drusilla, sin jødiske kone, og han sendte etter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.
25Men da Paulus talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dommen, ble Feliks redd og svarte: Gå for denne gang; når jeg finner tid, skal jeg kalle på deg igjen.
26Han håpet også at Paulus ville gi ham penger, og derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
27Men da to år var gått, fikk Feliks etterfølgeren Porcius Festus; og Feliks ønsket å gjøre jødene en tjeneste, og etterlot Paulus i lenker.
10Da guvernøren ga ham et tegn om å tale, svarte Paulus: "Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg mer frimodig.
11Du kan selv finne ut at det ikke har gått mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem.
25Han skrev et brev som inneholdt følgende:
26Claudius Lysias til den mest ærede guvernør Felix: Hilsen.
20Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle undersøke disse sakene, og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
21Men siden Paulus anket om å bli holdt i arrest til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skal holdes inntil jeg kan sende ham til keiseren.
22Agrippa sa til Festus: "Jeg ønsker selv å høre denne mannen." "I morgen skal du få høre ham," svarte Festus.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med mye prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og de fremste bymennene. På Festus' befaling ble Paulus brakt inn.
24Festus sa: "Kong Agrippa og alle som er til stede med oss, dere ser denne mannen om hvem hele folkemengden av jøder har anklaget meg, både i Jerusalem og her, ropte de at han ikke burde få leve lenger.
25Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden, og da han selv har anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham.
26Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min Herre om ham, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
27For det synes meg urimelig å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."
11Hvis jeg har gjort noe galt eller gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis ikke noe av det disse anklager meg for er sant, kan ingen gi meg til dem. Jeg anker til keiseren."
12Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå."
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der mange dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Det er en mann som Felix har etterlatt som fange.
15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.
17Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.
8Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse."
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg om disse anklagene?"
5For vi har funnet denne mannen som en pest, og en som skaper opprør blant alle jødene rundt om i verden, og han er en leder for sekten av nasareer.
3De ba om en begunstigelse mot ham, nemlig at han skulle sende bud på ham til Jerusalem, mens de planla et bakhold for å ta livet av ham på veien.
4Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv ville reise dit snarlig.
18Måtte Herren gi ham å finne barmhjertighet fra Herre på den dagen. Og hvor mange tjenester han gjorde for meg i Efesos, vet du bedre enn noen.
22Jeg ber dere, brødre, å bære over med dette formaningens ord, for jeg har skrevet til dere med få ord.
29Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.
7Men Lysias, kommandanten, kom og tok ham fra oss med stor kraft,
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Når du undersøker ham, vil du selv kunne lære alt dette som vi anklager ham for.
39Paulus sa: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.»
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
21De svarte ham: "Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, rapportert eller sagt noe ondt om deg.
22Men vi vil gjerne høre direkte fra deg hva du mener, for det er kjent for oss at denne sekten blir motsagt overalt."
35sa han: «Jeg vil lytte til din sak når anklagerne dine også kommer.» Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' palass.
1Menn, brødre og fedre, hør nå min forsvarstale til dere.
29Og nå, Herre, se til deres trusler og gi dine tjenere å forkynne ditt ord med all frimodighet,