Apostlenes gjerninger 25:21
Men siden Paulus anket om å bli holdt i arrest til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skal holdes inntil jeg kan sende ham til keiseren.
Men siden Paulus anket om å bli holdt i arrest til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skal holdes inntil jeg kan sende ham til keiseren.
Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.
Men da Paulus appellerte til å bli bevart for høringen av Augustus, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til Cæsar.
Men da Paulus påkalte at han skulle bli oppbevart til rettsforhandling for keiseren, befalte jeg at han skulle oppbevares inntil jeg sendte ham til keiseren.
Men da Paulus hadde appellert om å bli stilt for høringen for Augustus, befalte jeg at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til Caesar.
Men Paulus anket til keiserens kjennelse og ønsket å bli holdt i varetekt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
Men da Paulus appellerte til å bli reservert til keiserens dom, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til Caesar.
Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
Men da Paulus anket for å bli bevart slik til keiseren kunne høre saken, befalte jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
Men da Paul hadde anket for å få saken behandlet for Augustus, beordret jeg at han skulle holdes tilbake inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
But when Paul appealed to be held for the Emperor’s decision, I ordered him to be kept in custody until I could send him to Caesar.
Men da Paulus anket for å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.
Men der Paulus henskjød sig under Keiserens Kjendelse og vilde holdes i Forvaring til den, befalede jeg, at han skulde holdes i Forvaring, indtil jeg kan sende ham til Keiseren.
But when Paul had appealed to be reserved unto the hearing of Augustus, I commanded him to be kept till I might send him to Caesar.
Men da Paulus anket for å bli holdt til Augustus' høring, beordret jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
But when Paul appealed to be kept for the hearing before Augustus, I commanded him to be kept until I could send him to Caesar.
But when Paul had appealed to be reserved unto the hearing of Augustus, I commanded him to be kept till I might send him to Caesar.
Men da Paulus hadde appellerte om å bli holdt før keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle bli holdt til jeg kunne sende ham til keiseren."
Men Paulus anket for å bli holdt inntil keiserens avgjørelse, så jeg beordret at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.'
«Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for at keiseren skulle avgjøre, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.»
Da Paulus anmodet om å bli holdt i varetekt for keiserens dom, ga jeg ordre om at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.
Then when Paul had appealed to be kept vnto the knowledge of Cesar I commaunded him to be kept tyll I myght sende him to Cesar.
But wha Paul had appealed, that he might be kepte vnto the knowlege of the Emperoure, I comaunded him to be kepte, tyll I mighte sende him to the Emperoure.
But because he appealed to be reserued to the examination of Augustus, I commaunded him to be kept, till I mght send him to Cesar.
But when Paul had appealed to be kept vnto the knowledge of Augustus, I commaunded hym to be kept, tyll I myght sende hym to Caesar.
But when Paul had appealed to be reserved unto the hearing of Augustus, I commanded him to be kept till I might send him to Caesar.
But when Paul had appealed to be kept for the decision of the emperor, I commanded him to be kept until I could send him to Caesar."
but Paul having appealed to be kept to the hearing of Sebastus, I did command him to be kept till I might send him unto Caesar.'
But when Paul had appealed to be kept for the decision of the emperor, I commanded him to be kept till I should send him to Caesar.
But when Paul had appealed to be kept for the decision of the emperor, I commanded him to be kept till I should send him to Caesar.
But when Paul made a request that he might be judged by Caesar, I gave orders for him to be kept till I might send him to Caesar.
But when Paul had appealed to be kept for the decision of the emperor, I commanded him to be kept until I could send him to Caesar."
But when Paul appealed to be kept in custody for the decision of His Majesty the Emperor, I ordered him to be kept under guard until I could send him to Caesar.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Agrippa sa til Festus: "Jeg ønsker selv å høre denne mannen." "I morgen skal du få høre ham," svarte Festus.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med mye prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og de fremste bymennene. På Festus' befaling ble Paulus brakt inn.
24Festus sa: "Kong Agrippa og alle som er til stede med oss, dere ser denne mannen om hvem hele folkemengden av jøder har anklaget meg, både i Jerusalem og her, ropte de at han ikke burde få leve lenger.
25Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden, og da han selv har anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham.
26Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min Herre om ham, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
27For det synes meg urimelig å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."
20Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle undersøke disse sakene, og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
8Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse."
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg om disse anklagene?"
10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."
11Hvis jeg har gjort noe galt eller gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis ikke noe av det disse anklager meg for er sant, kan ingen gi meg til dem. Jeg anker til keiseren."
12Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå."
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der mange dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Det er en mann som Felix har etterlatt som fange.
15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.
17Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.
18Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.
3De ba om en begunstigelse mot ham, nemlig at han skulle sende bud på ham til Jerusalem, mens de planla et bakhold for å ta livet av ham på veien.
4Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv ville reise dit snarlig.
5Han sa: "La de blant dere som har makt, bli med meg ned dit, og hvis det er noe galt med denne mannen, la dem føre anklage mot ham."
6Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea, og dagen etter, satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike, og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
1Da det ble bestemt at vi skulle reise til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte den keiserlige kohorten.
21bortsett fra denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: At om oppstandelsen fra de døde blir jeg dømt i dag av dere.
22Men da Feliks hadde hørt dette, utsatte han dem, vel vitende om veien og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg bestemme om din sak.
23Og han beordret at Paulus skulle holdes i byvakt, men ha frihet, og at ingen av hans venner skulle hindres i å hjelpe eller besøke ham.
35sa han: «Jeg vil lytte til din sak når anklagerne dine også kommer.» Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' palass.
29Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
31Soldatene tok Paulus om natten, slik de hadde fått beskjed om, og førte ham til Antipatris.
30Neste dag, ønsket han å få visshet om hva jødene anklaget Paulus for, og løsnet derfor hans lenker og samlet yppersteprestene og hele rådet, førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
16Da vi kom til Roma, overga senturionen fangene til hærlederen. Men Paulus fikk lov å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
27Men da to år var gått, fikk Feliks etterfølgeren Porcius Festus; og Feliks ønsket å gjøre jødene en tjeneste, og etterlot Paulus i lenker.
18Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.
1Agrippa sa til Paulus: «Det er tillatt for deg å tale til ditt eget forsvar.» Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
17Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten; han har noe å melde.»
18Offiseren tok ham med til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.»
25Men da Paulus talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dommen, ble Feliks redd og svarte: Gå for denne gang; når jeg finner tid, skal jeg kalle på deg igjen.
33Kommandanten gikk bort til ham og tok ham i forvaring. Han ga befaling om at Paulus skulle bindes med to lenker, og han begynte å spørre hvem han var, og hva han hadde gjort.
34Men i folkemengden ropte noen én ting og andre noe annet. Siden han ikke kunne få klarhet i saken på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og rapporterte det til ham og sa: Se hva du gjør! For denne mannen er en romersk borger.
24beordret kommandanten at Paulus skulle føres inn i borgen og at han skulle avhøres under pisk, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
33Da de kom til Cæsarea og leverte brevet til guvernøren, presenterte de også Paulus for ham.
10Da guvernøren ga ham et tegn om å tale, svarte Paulus: "Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg mer frimodig.
10Det ble en stor oppstandelse, og kommandanten, som var redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, befalte troppene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.
26Claudius Lysias til den mest ærede guvernør Felix: Hilsen.