Apostlenes gjerninger 25:22
Agrippa sa til Festus: "Jeg ønsker selv å høre denne mannen." "I morgen skal du få høre ham," svarte Festus.
Agrippa sa til Festus: "Jeg ønsker selv å høre denne mannen." "I morgen skal du få høre ham," svarte Festus.
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv.» Han svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
Agrippa sa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Han svarte: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Festus sa: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre mannen selv." Festus sa: "I morgen skal du få høre ham."
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre mannen.» Festus sa: «I morgen vil du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også høre mannen selv.' 'I morgen,' sa han, 'skal du høre ham.'
Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre denne mannen. Festus svarte: I morgen skal du få høre ham.
Agrippa sa da til Festus: Jeg vil også selv høre mannen. Imorgen, sa han, skal du høre ham.
Agrippa sa til Festus: Jeg vil også gjerne høre mannen. Og han svarte: I morgen skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: Jeg ønsker også å høre denne mannen. I morgen, sa han, skal du få høre ham.
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også selv høre mannen.» Festus svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg ønsker selv også å høre denne mannen.» «I morgen», sa han, «skal du få høre ham.»
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg ønsker selv også å høre denne mannen.» «I morgen», sa han, «skal du få høre ham.»
Then Agrippa said to Festus, 'I would also like to hear this man myself.' 'You will hear him tomorrow,' Festus replied.
Agrippa sa til Festus: "Jeg kunne også tenke meg å høre denne mannen." "Du skal få høre ham i morgen," svarte Festus.
Men Agrippa sagde til Festus: Jeg skulde og selv ville høre det Menneske. Men han sagde: Imorgen skal du høre ham.
Then Agrippa said unto Festus, I would also hear the man myself. To morrow, said he, thou shalt hear him.
Da sa Agrippa til Festus: Jeg vil også høre mannen selv. Festus sa: I morgen skal du høre ham.
Then Agrippa said to Festus, I would also like to hear the man myself. Tomorrow, he said, you shall hear him.
Then Agrippa said unto Festus, I would also hear the man myself. To morrow, said he, thou shalt hear him.
Agrippa sa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv." "I morgen," sa han, "skal du få høre ham."
Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også gjerne høre mannen.' Han svarte: 'I morgen skal du få høre ham.'
Og Agrippa sa til Festus: «Jeg kunne gjerne ønske å høre mannen selv.» «I morgen,» sa han, «skal du få høre ham.»
Agrippa sa til Festus: Jeg ønsker selv å høre mannen. I morgen, svarte han, skal du få høre ham.
Agrippa sayd vnto Festus: I wolde also heare ye man my selfe. To morowe (sayde he) thou shalt heare him.
Agrippa sayde vnto Festus: I wolde fayne heare the man also. He sayde: Tomorow shalt thou heare him.
Then Agrippa sayd vnto Festus, I would also heare the man my selfe. To morowe, sayd he, thou shalt heare him.
Then Agrippa sayde vnto Festus: I woulde also heare the man my selfe. To morowe sayd he, thou shalt heare hym.
Then Agrippa said unto Festus, I would also hear the man myself. To morrow, said he, thou shalt hear him.
Agrippa said to Festus, "I also would like to hear the man myself." "Tomorrow," he said, "you shall hear him."
And Agrippa said unto Festus, `I was wishing also myself to hear the man;' and he said, `To-morrow thou shalt hear him;'
And Agrippa `said' unto Festus, I also could wish to hear the man myself. To-morrow, saith he, thou shalt hear him.
And Agrippa [said] unto Festus, I also could wish to hear the man myself. To-morrow, saith he, thou shalt hear him.
And Agrippa said to Festus, I have a desire to give the man a hearing myself. Tomorrow, he said, you may give him a hearing.
Agrippa said to Festus, "I also would like to hear the man myself." "Tomorrow," he said, "you shall hear him."
Agrippa said to Festus,“I would also like to hear the man myself.”“Tomorrow,” he replied,“you will hear him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med mye prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og de fremste bymennene. På Festus' befaling ble Paulus brakt inn.
24Festus sa: "Kong Agrippa og alle som er til stede med oss, dere ser denne mannen om hvem hele folkemengden av jøder har anklaget meg, både i Jerusalem og her, ropte de at han ikke burde få leve lenger.
25Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden, og da han selv har anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham.
26Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min Herre om ham, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
27For det synes meg urimelig å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."
20Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle undersøke disse sakene, og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
21Men siden Paulus anket om å bli holdt i arrest til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skal holdes inntil jeg kan sende ham til keiseren.
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg om disse anklagene?"
10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."
11Hvis jeg har gjort noe galt eller gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis ikke noe av det disse anklager meg for er sant, kan ingen gi meg til dem. Jeg anker til keiseren."
12Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå."
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der mange dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Det er en mann som Felix har etterlatt som fange.
15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.
17Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.
1Agrippa sa til Paulus: «Det er tillatt for deg å tale til ditt eget forsvar.» Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
2Angående alt det jeg er anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som i dag står foran deg for å forsvare meg.
3Særlig fordi du er kjent med alle skikkene og spørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmodighet.
24Da Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus høyt: «Paulus, du er gal, ditt store lærde gjør deg gal.»
25Men Paulus sa: «Jeg er ikke gal, mest høylovede Festus, men jeg taler sanne og fornuftige ord.
26Kongen vet om disse tingene, og derfor taler jeg fritt til ham. For jeg er overbevist om at ikke noe av dette er ukjent for ham, for det har ikke skjedd i en avkrok.
27Tror du på profetene, konge Agrippa? Jeg vet at du tror.»
28Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.»
29Paulus svarte: «Jeg skulle ønske Gud, både på kort og langt sikt, at ikke bare du men også alle som hører meg i dag, ville bli slik som jeg er, bortsett fra disse lenkene.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike, og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
3De ba om en begunstigelse mot ham, nemlig at han skulle sende bud på ham til Jerusalem, mens de planla et bakhold for å ta livet av ham på veien.
4Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv ville reise dit snarlig.
5Han sa: "La de blant dere som har makt, bli med meg ned dit, og hvis det er noe galt med denne mannen, la dem føre anklage mot ham."
6Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea, og dagen etter, satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
35sa han: «Jeg vil lytte til din sak når anklagerne dine også kommer.» Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' palass.
30Neste dag, ønsket han å få visshet om hva jødene anklaget Paulus for, og løsnet derfor hans lenker og samlet yppersteprestene og hele rådet, førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
19Kommandanten tok ham i hånden, trakk seg tilbake privat og spurte: «Hva er det du har å melde til meg?»
20Han sa: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de skulle undersøke saken nærmere.
1Da Festus ankom til provinsen, dro han tre dager senere opp til Jerusalem fra Cæsarea.
24Noen dager senere kom Feliks med Drusilla, sin jødiske kone, og han sendte etter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.
25Men da Paulus talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dommen, ble Feliks redd og svarte: Gå for denne gang; når jeg finner tid, skal jeg kalle på deg igjen.
26Han håpet også at Paulus ville gi ham penger, og derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
27Men da to år var gått, fikk Feliks etterfølgeren Porcius Festus; og Feliks ønsket å gjøre jødene en tjeneste, og etterlot Paulus i lenker.
21bortsett fra denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: At om oppstandelsen fra de døde blir jeg dømt i dag av dere.
22Men da Feliks hadde hørt dette, utsatte han dem, vel vitende om veien og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg bestemme om din sak.
4Men for ikke å oppta mer av din tid, ber jeg om at du vil høre oss kort med din velvilje.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen,
10Da guvernøren ga ham et tegn om å tale, svarte Paulus: "Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg mer frimodig.
15Nå, sammen med rådet, informer kommandanten slik at han bringer Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsker å undersøke saken nøye; og vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
21På en fastsatt dag iførte Herodes seg kongelige klær, satte seg på tronen og holdt en tale til dem.
1Menn, brødre og fedre, hør nå min forsvarstale til dere.
11Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»