Apostlenes gjerninger 25:9
Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg om disse anklagene?"
Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg om disse anklagene?"
Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?»
Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?
Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken din bedømt der for meg?
Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: "Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt over disse tingene foran meg?"
Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du gå opp til Jerusalem og bli dømt der over disse spørsmålene?»
Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: 'Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt over disse tingene der?'
Festus, som ønsket å være til lags med jødene, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg for disse sakene?
Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der for disse tingene foran meg?
Men Festus, som ønsket å oppnå velvilje fra jødene, spurte Paulus: Vil du dra til Jerusalem og bli dømt for dette foran meg der?
Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt for disse sakene der foran meg?
Men Festus, som ville gjøre jødene en tjeneste, svarte Paul: «Vil du dra opp til Jerusalem og la disse sakene bli dømt for meg der?»
Men Festus, som ønsket å vise jødene velvilje, svarte Paulus: «Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt i min nærvær angående disse ting?»
Men Festus, som ønsket å vise jødene velvilje, svarte Paulus: «Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt i min nærvær angående disse ting?»
But Festus, wanting to do the Jews a favor, replied to Paul, 'Are you willing to go up to Jerusalem and be tried there before me on these charges?'
Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og dømmes der om disse tingene under min ledelse?"
Men Festus, som vilde fortjene Tak af Jøderne, svarede Paulus og sagde: Vil du drage op til Jerusalem for at dømmes der af mig for disse Ting?
But Festus, willing to do the Jews a pleasure, answered Paul, and said, Wilt thou go up to Jerusalem, and there be judged of these things before me?
Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt for disse tingene der, foran meg?
But Festus, willing to do the Jews a favor, answered Paul and said, Will you go up to Jerusalem, and there be judged regarding these things before me?
But Festus, willing to do the Jews a pleasure, answered Paul, and said, Wilt thou go up to Jerusalem, and there be judged of these things before me?
Men Festus, som ønsket å vinne jødenes gunst, svarte Paulus og sa: "Er du villig til å dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg i disse sakene?"
Festus, som ønsket å føre jødene en tjeneste, spurte Paulus: 'Er du villig til å dra opp til Jerusalem for å bli dømt om disse sakene der, foran meg?'
Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du reise opp til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene for meg?»
Men Festus, som ønsket å få jødenes gunst, sa til Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg i disse sakene?
Festus willinge to do the Iewes a pleasure answered Paul and sayde: wilt thou goo to Ierusalem and there be iudged of these thinges before me?
But Festus wyllinge to shewe the Iewes a pleasure, answered Paul, and sayde: Wilt thou go vp to Ierusalem, and there be iudged off these thinges before me?
Yet Festus willing to get fauour of the Iewes, answered Paul and saide, Wilt thou goe vp to Hierusalem, and there be iudged of these things before mee?
But Festus wyllyng to do ye Iewes a pleasure; aunswered Paul, and sayde: Wylt thou go vp to Hierusalem, & there be iudged of these thynges before me?
But Festus, willing to do the Jews a pleasure, answered Paul, and said, Wilt thou go up to Jerusalem, and there be judged of these things before me?
But Festus, desiring to gain favor with the Jews, answered Paul and said, "Are you willing to go up to Jerusalem, and be judged by me there concerning these things?"
And Festus willing to lay on the Jews a favour, answering Paul, said, `Art thou willing, to Jerusalem having gone up, there concerning these things to be judged before me?'
But Festus, desiring to gain favor with the Jews, answered Paul and said, Wilt thou go up to Jerusalem, and there be judged of these things before me?
But Festus, desiring to gain favor with the Jews, answered Paul and said, Wilt thou go up to Jerusalem, and there be judged of these things before me?
But Festus, desiring to get the approval of the Jews, said to Paul, Will you go up to Jerusalem, and be judged before me there in connection with these things?
But Festus, desiring to gain favor with the Jews, answered Paul and said, "Are you willing to go up to Jerusalem, and be judged by me there concerning these things?"
But Festus, wanting to do the Jews a favor, asked Paul,“Are you willing to go up to Jerusalem and be tried before me there on these charges?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."
11Hvis jeg har gjort noe galt eller gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis ikke noe av det disse anklager meg for er sant, kan ingen gi meg til dem. Jeg anker til keiseren."
12Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå."
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der mange dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Det er en mann som Felix har etterlatt som fange.
15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.
17Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.
18Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.
1Da Festus ankom til provinsen, dro han tre dager senere opp til Jerusalem fra Cæsarea.
2Der møtte øverstepresten og lederne blant jødene ham med anklager mot Paulus, og ba innstendig.
3De ba om en begunstigelse mot ham, nemlig at han skulle sende bud på ham til Jerusalem, mens de planla et bakhold for å ta livet av ham på veien.
4Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv ville reise dit snarlig.
5Han sa: "La de blant dere som har makt, bli med meg ned dit, og hvis det er noe galt med denne mannen, la dem føre anklage mot ham."
6Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea, og dagen etter, satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
7Da han kom, omringet de jødene som var kommet ned fra Jerusalem, Paulus, og anklaget ham for mange alvorlige saker de ikke kunne bevise.
8Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse."
20Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle undersøke disse sakene, og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
21Men siden Paulus anket om å bli holdt i arrest til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skal holdes inntil jeg kan sende ham til keiseren.
22Agrippa sa til Festus: "Jeg ønsker selv å høre denne mannen." "I morgen skal du få høre ham," svarte Festus.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med mye prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og de fremste bymennene. På Festus' befaling ble Paulus brakt inn.
24Festus sa: "Kong Agrippa og alle som er til stede med oss, dere ser denne mannen om hvem hele folkemengden av jøder har anklaget meg, både i Jerusalem og her, ropte de at han ikke burde få leve lenger.
25Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden, og da han selv har anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham.
26Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min Herre om ham, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
27For det synes meg urimelig å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."
27Men da to år var gått, fikk Feliks etterfølgeren Porcius Festus; og Feliks ønsket å gjøre jødene en tjeneste, og etterlot Paulus i lenker.
9Jødene stemte også imot og sa at det forholdt seg slik.
10Da guvernøren ga ham et tegn om å tale, svarte Paulus: "Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg mer frimodig.
1Agrippa sa til Paulus: «Det er tillatt for deg å tale til ditt eget forsvar.» Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
2Angående alt det jeg er anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som i dag står foran deg for å forsvare meg.
3Særlig fordi du er kjent med alle skikkene og spørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmodighet.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike, og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
25Men da Paulus talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dommen, ble Feliks redd og svarte: Gå for denne gang; når jeg finner tid, skal jeg kalle på deg igjen.
30Neste dag, ønsket han å få visshet om hva jødene anklaget Paulus for, og løsnet derfor hans lenker og samlet yppersteprestene og hele rådet, førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.
28Ønsker å forstå hva han ble anklaget for, brakte jeg ham til deres råd.
29Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
20Han sa: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de skulle undersøke saken nærmere.
14Da Paulus var i ferd med å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: 'Hvis det var en forbrytelse eller en ondskapsfull handling, jøder, ville jeg ha tålt deres klage.'
15Men hvis det er spørsmål om ord, navn eller deres lov, får dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike ting.'
12Mens Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham til dommersetet.
22Men da Feliks hadde hørt dette, utsatte han dem, vel vitende om veien og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg bestemme om din sak.
2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Vi har opplevd stor fred takket være deg, og gjennom din omsorg har dette folket fått mange forbedringer.
4Men for ikke å oppta mer av din tid, ber jeg om at du vil høre oss kort med din velvilje.
35sa han: «Jeg vil lytte til din sak når anklagerne dine også kommer.» Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' palass.