Apostlenes gjerninger 26:10
Og det gjorde jeg i Jerusalem: Mange av de hellige fengslet jeg, etter å ha mottatt autoritet fra øversteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme.
Og det gjorde jeg i Jerusalem: Mange av de hellige fengslet jeg, etter å ha mottatt autoritet fra øversteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme.
Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene, og når de ble drept, stemte jeg for det.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter at jeg hadde mottatt autoritet fra de øverste prestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem; jeg fengslet mange av de hellige, med myndighet fra de øverste prestene, og når de ble henrettet, avga jeg stemme mot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem: Jeg satte mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått myndighet fra overprestene, og da de ble dømt til døden, gav jeg min stemme mot dem.
noe jeg også gjorde i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra yppersteprestene, og når de ble drept, ga jeg min stemme til det.
Hvilket jeg også gjorde i Jerusalem; og mange av de hellige stengte jeg i fengsler, etter at jeg hadde fått myndighet fra yppersteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme imot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, da jeg hadde fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble dømt til døden, samtykket jeg.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: jeg kastet mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått autoritet fra overprestene, og når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og jeg satte mange av de hellige i fengsel med oppdrag og myndighet fra yppersteprestene; og når de ble henrettet, talte jeg imot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
And that is what I did in Jerusalem. I locked up many of the saints in prison, having received authority from the chief priests. And when they were condemned to death, I cast my vote against them.
Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Mange av de hellige satte jeg i fengsel etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene. Når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
hvilket jeg og gjorde i Jerusalem; og jeg kastede mange af de Hellige i Fængsel, der jeg havde faaet Magt dertil af de Ypperstepræster, og naar de bleve myrdede, gav jeg min Stemme dertil.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints did I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I gave my voice against them.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel etter å ha fått fullmakt fra yppersteprestene, og når de ble dømt til døden, stemte jeg imot dem.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I cast my vote against them.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints did I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I gave my voice against them.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med fullmakt fra øversteprestene, og når de ble dømt til døden ga jeg min stemme mot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, med myndighet fra yppersteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.
Og det gjorde jeg også i Jerusalem: mange av de hellige jeg fengslet med autoritet fra yppersteprestene, og når de ble dømt til døden, stemte jeg imot dem.
Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med myndighet fra yppersteprestene, og da de ble henrettet, stemte jeg imot dem.
And this{G3739} I{G4160} also{G2532} did{G4160} in{G1722} Jerusalem:{G2414} and{G2532} I{G1473} both{G2623} shut up{G2623} many{G4183} of the saints{G40} in prisons,{G5438} having received{G2983} authority{G1849} from{G3844} the chief priests,{G749} and{G5037} when they{G846} were put to death{G337} I gave{G2702} my vote{G5586} against{G2702} them.
Which thing{G3739} I{G4160} also{G2532} did{G4160}{(G5656)} in{G1722} Jerusalem{G2414}: and{G2532} many{G4183} of the saints{G40} did{G2623} I{G1473} shut up{G2623}{(G5656)} in prison{G5438}, having received{G2983}{(G5631)} authority{G1849} from{G3844} the chief priests{G749}; and{G5037} when they{G846} were put to death{G337}{(G5746)}, I gave{G2702}{(G5656)} my voice{G5586} against them.
which thinge I also dyd in Ierusalem. Where many of the sainctes I shut vp in preson and had receaved auctorite of ye hye prestes. And whe they were put to deeth I gave the sentence.
which I dyd at Ierusalem, whan I shut vp many sayntes in preson, whervpon I receaued auctorite of ye hye prestes. And wha they shulde be put to death, I broughte the sentence.
Which thing I also did in Hierusalem: for many of the Saints I shut vp in prison, hauing receiued authoritie of the hie Priests, and when they were put to death, I gaue my sentence.
Which thyng I also dyd in Hierusalem. And many of the Saintes dyd I shut vp in pryson, hauyng receaued aucthoritie of the hye priestes: And when they were put to death, I gaue the sentence.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints did I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I gave my voice against [them].
This I also did in Jerusalem. I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
which also I did in Jerusalem, and many of the saints I in prison did shut up, from the chief priests having received the authority; they also being put to death, I gave my vote against them,
And this I also did in Jerusalem: and I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
And this I also did in Jerusalem: and I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
And this I did in Jerusalem: and numbers of the saints I put in prison, having had authority given to me from the chief priests, and when they were put to death, I gave my decision against them.
This I also did in Jerusalem. I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
And that is what I did in Jerusalem: Not only did I lock up many of the saints in prisons by the authority I received from the chief priests, but I also cast my vote against them when they were sentenced to death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 I alle synagogene straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte; og jeg var så rasende på dem at jeg forfulgte dem til og med til fremmede byer.
12 Mens jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
13 så jeg, ved midt på dagen, konge, mens jeg var på veien, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans, som skinte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14 Da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.»
15 Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Herren svarte: «Jeg er Jesus, som du forfølger.
9 Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mye imot Jesu navn fra Nasaret.
3 Jeg er jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg er nøye utdannet etter våre fedres lov og brenner for Gud, slik dere alle gjør i dag.
4 Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
5 Det kan både ypperstepresten og hele eldsterådet bevitne. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6 Men det skjedde, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.
7 Jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9 De som var med meg, så riktignok lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10 Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, og der vil du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.
11 Fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, til jeg kom til Damaskus.
17 Det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem og bad i tempelet, at jeg kom i en ekstase
18 og så ham si til meg: Skynd deg, gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.
19 Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.
20 Da Stefanos, ditt vitnes blod ble utøst, stod jeg også der og ga samtykke til hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
13 For dere har hørt om min tidligere adferd i jødedommen, at jeg med overmål forfulgte Guds menighet, og forsøkte å ødelegge den.
14 Jeg gjorde fremskritt innen jødedommen forbi mange av mine jevnaldrende i mitt folk, siden jeg var mye mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
21 For dette forsøkte jødene å gripe og drepe meg i templet.
1 Saulus, som fortsatt truet og drepte Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2 Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte Veien, både menn og kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
13 Da svarte Ananias: "Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn."
4 Mitt liv fra ungdom av, som fant sted blant mitt folk i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
5 De vet om meg fra tidligere, hvis de ønsker å vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
15 Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
14 Men dette tilstår jeg for deg, at ifølge veien som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud, og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
21 Alle som hørte det, ble forbauset og sa: "Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge alle som påkalte dette navnet? Hit kom han også for å føre dem bundet til yppersteprestene."
6 ettersom iver, en forfølger av menigheten; ettersom lovens rettferdighet, funnet ulastelig.
22 Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
23 De hadde bare hørt at: 'Han som før forfulgte oss, forkynner nå den tro han en gang forsøkte å ødelegge.'
13 Selv om jeg før var en spotter, en forfølger og en voldsmann, fikk jeg likevel miskunn fordi jeg i min uvitenhet handlet i vantro.
3 Saulus herjet menigheten; han gikk fra hus til hus, dro ut både menn og kvinner og fengslet dem.
1 Saulus samtykket til hans henrettelse. Og det ble en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem den dagen, og alle bortsett fra apostlene ble spredt utover områdene i Judea og Samaria.
9 For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
23 Da en lang tid var gått, la jødene en plan om å drepe ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
20 Eller la dem selv si hva de fant da jeg sto for rådet,
21 bortsett fra denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: At om oppstandelsen fra de døde blir jeg dømt i dag av dere.
57 Men de ropte med høy røst og holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham.
58 De drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saul.
29 Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30 Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
32 I Damaskus satte guvernøren under kong Aretas vakt ved damaskenernes by for å fange meg.
17 Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
5 Da et angrep oppstod, både fra hedningene og jødene sammen med deres ledere, for å mishandle og steine dem,