Apostlenes gjerninger 26:2

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Angående alt det jeg er anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som i dag står foran deg for å forsvare meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Agrippa sa til Paulus: «Det er tillatt for deg å tale til ditt eget forsvar.» Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.

  • 80%

    3Særlig fordi du er kjent med alle skikkene og spørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmodighet.

    4Mitt liv fra ungdom av, som fant sted blant mitt folk i Jerusalem, er kjent av alle jødene.

    5De vet om meg fra tidligere, hvis de ønsker å vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.

    6Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.

    7Det løftet som våre tolv stammer håper å oppnå gjennom ivrig tjeneste for Gud natt og dag. For dette håpet er jeg anklaget av jødene, konge Agrippa.

  • 78%

    20Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle undersøke disse sakene, og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.

    21Men siden Paulus anket om å bli holdt i arrest til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skal holdes inntil jeg kan sende ham til keiseren.

    22Agrippa sa til Festus: "Jeg ønsker selv å høre denne mannen." "I morgen skal du få høre ham," svarte Festus.

    23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med mye prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og de fremste bymennene. På Festus' befaling ble Paulus brakt inn.

    24Festus sa: "Kong Agrippa og alle som er til stede med oss, dere ser denne mannen om hvem hele folkemengden av jøder har anklaget meg, både i Jerusalem og her, ropte de at han ikke burde få leve lenger.

    25Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden, og da han selv har anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham.

    26Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min Herre om ham, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.

    27For det synes meg urimelig å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."

  • 10Da guvernøren ga ham et tegn om å tale, svarte Paulus: "Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg mer frimodig.

  • 76%

    24Da Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus høyt: «Paulus, du er gal, ditt store lærde gjør deg gal.»

    25Men Paulus sa: «Jeg er ikke gal, mest høylovede Festus, men jeg taler sanne og fornuftige ord.

    26Kongen vet om disse tingene, og derfor taler jeg fritt til ham. For jeg er overbevist om at ikke noe av dette er ukjent for ham, for det har ikke skjedd i en avkrok.

    27Tror du på profetene, konge Agrippa? Jeg vet at du tror.»

    28Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.»

    29Paulus svarte: «Jeg skulle ønske Gud, både på kort og langt sikt, at ikke bare du men også alle som hører meg i dag, ville bli slik som jeg er, bortsett fra disse lenkene.»

    30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike, og de som satt sammen med dem.

    31Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»

    32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»

  • 76%

    8Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse."

    9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg om disse anklagene?"

    10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."

    11Hvis jeg har gjort noe galt eller gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis ikke noe av det disse anklager meg for er sant, kan ingen gi meg til dem. Jeg anker til keiseren."

    12Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå."

    13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.

    14Da de hadde vært der mange dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Det er en mann som Felix har etterlatt som fange.

    15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.

    16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.

    17Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.

    18Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.

  • 73%

    17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.

    18Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.

    19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.

  • 73%

    19Disse burde ha vært her og anklaget meg om de har noe imot meg.

    20Eller la dem selv si hva de fant da jeg sto for rådet,

    21bortsett fra denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: At om oppstandelsen fra de døde blir jeg dømt i dag av dere.

  • 19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen,

  • 3Dette er mitt forsvar overfor dem som gransker meg.

  • 1Paulus så intenst på rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»

  • 1Menn, brødre og fedre, hør nå min forsvarstale til dere.

  • 70%

    29Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.

    30Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.

  • 69%

    13De kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.

    14Men dette tilstår jeg for deg, at ifølge veien som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud, og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.

  • 8og befalte hans anklagere å komme til deg. Når du undersøker ham, vil du selv kunne lære alt dette som vi anklager ham for.