Apostlenes gjerninger 26:31
Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
Og da de var trukket til side, snakket de mellom seg og sa: "Dette mennesket gjør intet som er verdig til døden eller lenker."
Og de gikk bort og snakket med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som er verdt døden eller fengsel."
Og da de hadde trukket seg til side, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ikke noe som er verdt døden eller lenker."
De gikk bort og talte med hverandre og sa: Dette mennesket gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
Og da de var gått bort til side, talte de mellom seg selv, og sa, Denne mann gjør intet som fortjener død eller lenker.
Da de gikk bort, snakket de med hverandre og sa: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.'
Og da de hadde gått vekk, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
Og da de trakk seg tilbake, snakket de imellom seg og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
As they were leaving, they began to discuss among themselves, saying, 'This man has done nothing deserving death or imprisonment.'
Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'
Og de gik til en Side, talede med hverandre og sagde: Dette Menneske gjør Intet, som fortjener Død eller Lænker.
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
Da de hadde gått bort, snakket de sammen og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
And when they had gone aside, they talked among themselves, saying, This man does nothing deserving of death or chains.
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som fortjener døden eller lenker."
De gikk til side og talte med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
And when they were gone aparte they talked betwene them selves sayinge: This man doeth nothinge worthy of deeth nor of bondes.
and wente asyde, and talked together, and sayde: This man hath done nothinge that is worthy of death or of bondes.
And when they were gone apart, they talked betweene themselues, saying, This man doeth nothing worthy of death, nor of bonds.
And when they were gone apart, they talked betwene the selues, saying: This man doth nothyng worthy of death, or of bondes.
And when they were gone aside, they talked between themselves, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
When they had withdrawn, they spoke one to another, saying, "This man does nothing worthy of death or of bonds."
and having withdrawn, they were speaking unto one another, saying -- `This man doth nothing worthy of death or of bonds;'
and when they had withdrawn, they spake one to another, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
and when they had withdrawn, they spake one to another, saying, This man doeth nothing worthy of death or of bonds.
And when they had gone away they said to one another, This man has done nothing which might give cause for death or prison.
When they had withdrawn, they spoke one to another, saying, "This man does nothing worthy of death or of bonds."
and as they were leaving they said to one another,“This man is not doing anything deserving death or imprisonment.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike, og de som satt sammen med dem.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med mye prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og de fremste bymennene. På Festus' befaling ble Paulus brakt inn.
24Festus sa: "Kong Agrippa og alle som er til stede med oss, dere ser denne mannen om hvem hele folkemengden av jøder har anklaget meg, både i Jerusalem og her, ropte de at han ikke burde få leve lenger.
25Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden, og da han selv har anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham.
26Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min Herre om ham, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
27For det synes meg urimelig å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."
27Denne mannen ble arrestert av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg grep inn med troppene mine og reddet ham da jeg forsto at han var romersk borger.
28Ønsker å forstå hva han ble anklaget for, brakte jeg ham til deres råd.
29Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.
8Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse."
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg om disse anklagene?"
10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."
11Hvis jeg har gjort noe galt eller gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis ikke noe av det disse anklager meg for er sant, kan ingen gi meg til dem. Jeg anker til keiseren."
12Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå."
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der mange dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Det er en mann som Felix har etterlatt som fange.
15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.
17Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.
18Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.
26Kongen vet om disse tingene, og derfor taler jeg fritt til ham. For jeg er overbevist om at ikke noe av dette er ukjent for ham, for det har ikke skjedd i en avkrok.
14og sa til dem: «Dere førte denne mannen til meg som en som ville forlede folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet denne mannen skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15Heller ikke Herodes har funnet ham skyldig, for han sendte ham tilbake til oss. Se, han har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.
4Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv ville reise dit snarlig.
5Han sa: "La de blant dere som har makt, bli med meg ned dit, og hvis det er noe galt med denne mannen, la dem føre anklage mot ham."
6Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea, og dagen etter, satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
22De hørte på ham inntil dette ord, og de løftet sin røst, og sa: Bort med denne mannen fra jorden, for han burde ikke leve!
1Agrippa sa til Paulus: «Det er tillatt for deg å tale til ditt eget forsvar.» Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
2Angående alt det jeg er anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som i dag står foran deg for å forsvare meg.
21De svarte ham: "Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, rapportert eller sagt noe ondt om deg.
19Disse burde ha vært her og anklaget meg om de har noe imot meg.
20Eller la dem selv si hva de fant da jeg sto for rådet,
21bortsett fra denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: At om oppstandelsen fra de døde blir jeg dømt i dag av dere.
29Da trakk de seg straks bort fra ham, de som skulle avhøre ham. Og kommandanten ble også redd da han innså at Paulus var en romer og at han hadde bundet ham.
30Neste dag, ønsket han å få visshet om hva jødene anklaget Paulus for, og løsnet derfor hans lenker og samlet yppersteprestene og hele rådet, førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
20Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle undersøke disse sakene, og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
21Men siden Paulus anket om å bli holdt i arrest til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skal holdes inntil jeg kan sende ham til keiseren.
19(Barabbas var kastet i fengsel for et opprør i byen og for drap.)
26Han håpet også at Paulus ville gi ham penger, og derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
27Men da to år var gått, fikk Feliks etterfølgeren Porcius Festus; og Feliks ønsket å gjøre jødene en tjeneste, og etterlot Paulus i lenker.
2De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til Pilatus, landshøvdingen.
35Da det ble dag, sendte magistratene lictorene og sa: 'Slipp disse mennene fri.'
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og rapporterte det til ham og sa: Se hva du gjør! For denne mannen er en romersk borger.
15Så befalte de dem å gå ut av rådsalen, mens de rådførte seg med hverandre,
19Kommandanten tok ham i hånden, trakk seg tilbake privat og spurte: «Hva er det du har å melde til meg?»