Apostlenes gjerninger 27:11

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 9:20-21 : 20 Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og buskap inn i husene. 21 Men den som ikke tok Herrens ord til hjerte, lot sine tjenere og buskap være igjen ute på marken.
  • 2 Kong 6:10 : 10 Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart om. Dette skjedde flere ganger, og han var på vakt.
  • Ordsp 27:12 : 12 Den kloke ser ulykken og skjuler seg, men de enfoldige går videre og rammes.
  • Esek 3:17-18 : 17 "Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vaktmann for Israels hus; når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg. 18 Når jeg sier til den ugudelige: 'Du skal visselig dø,' og du ikke advarer ham eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei for å redde hans liv, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning, men jeg vil kreve hans blod av din hånd.
  • Esek 33:4 : 4 og noen hører hornets lyd, men ikke tar advarselen, og sverdet kommer og tar ham, skal hans blod være på hans egen hode.
  • Apg 27:21 : 21 Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet."
  • Hebr 11:7 : 7 Ved tro ble Noa, da han fikk guddommelig advarsel om det som ennå ikke var sett, grepet av gudfryktig frykt og bygde en ark til frelse for sitt hus. Ved den fordømte han verden, og ble arving til den rettferdighet som er i troen.
  • Åp 18:17 : 17 For på én time ble så stor en rikdom ødelagt.' Hver skipskaptein og hver sjømenn, og alle som arbeider på havet, sto på avstand.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:6-10
    5 vers
    79%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss om bord der.

    7Da vi hadde seilt langsomt i mange dager og med vanskelighet nådde Knidos, lot ikke vinden oss fortsette, så vi seilte til le av Kreta, ved Salmone.

    8Med vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som het Kaloi Limenes, nær Lasea by.

    9Etter at lang tid hadde gått, og seilasen nå ble farlig fordi fastedagen allerede var forbi, advarte Paulus dem

    10"Menn, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv."

  • Apg 27:39-44
    6 vers
    79%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, hvor de bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet i land.

    40De kappet ankerne løs og lot dem ligge i sjøen, løsnet roretauene og heiste fokka mot vinden og styrte mot stranden.

    41Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.

    42Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte i land og rømte.

    43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme i land.

    44De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.

  • Apg 27:20-32
    13 vers
    78%

    20Da verken sol eller stjerner viste seg i flere dager, og stormen fortsatte å piske oss, mistet vi etter hvert alt håp om å bli reddet.

    21Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet."

    22Men nå råder jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, men bare skipet vil gå tapt.

    23I natt stod en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, ved min side,

    24og sa: "Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg."

    25Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg.

    26Men vi må løpe på grunn på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring i Adriahavet, trodde sjøfolkene ved midnatt at land var i nærheten.

    28De loddet og fant det tyve favner dypt, og litt lenger fremme loddet de igjen og fant dybden femten favner.

    29I frykt for å drive på klipper kastet de fire ankere fra hekken og bad om dagens lys.

    30Sjøfolkene prøvde å flykte fra skipet og firte livbåten ut i havet under påskudd av å skulle sette ankere fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: "Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."

    32Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.

  • Apg 27:12-18
    7 vers
    77%

    12Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ble det besluttet å seile videre for å prøve å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.

    13Da det blåste en svak sønnavind, tenkte de at de hadde oppnådd sitt formål. De lettet anker og seilte langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euroklydon, mot dem.

    15Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive.

    16Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten.

    17Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive.

    18Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.

  • Apg 22:26
    73%

    26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og rapporterte det til ham og sa: Se hva du gjør! For denne mannen er en romersk borger.

  • Apg 13:12
    72%

    12Da prokonsulen så det som skjedde, trodde han, for han ble forundret over Herrens lære.

  • Apg 27:1
    72%

    1Da det ble bestemt at vi skulle reise til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte den keiserlige kohorten.

  • Apg 23:10-11
    2 vers
    71%

    10Det ble en stor oppstandelse, og kommandanten, som var redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, befalte troppene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.

    11Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»

  • Apg 24:23
    71%

    23Og han beordret at Paulus skulle holdes i byvakt, men ha frihet, og at ingen av hans venner skulle hindres i å hjelpe eller besøke ham.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    70%

    11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.

    12Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»

    13Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.

  • Apg 28:24
    70%

    24Noen ble overbevist av det han sa, mens andre trodde ikke.

  • Apg 28:16
    69%

    16Da vi kom til Roma, overga senturionen fangene til hærlederen. Men Paulus fikk lov å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.

  • Apg 23:17-18
    2 vers
    69%

    17Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten; han har noe å melde.»

    18Offiseren tok ham med til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.»

  • Apg 28:6
    69%

    6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter å ha ventet lenge og sett at intet uvanlig skjedde med ham, ombestemte de seg og sa at han var en gud.

  • Apg 21:32
    69%

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folkemengden så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • Apg 13:7
    69%

    7Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Prokonsulen kalte på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.

  • Apg 22:29
    68%

    29Da trakk de seg straks bort fra ham, de som skulle avhøre ham. Og kommandanten ble også redd da han innså at Paulus var en romer og at han hadde bundet ham.

  • Apg 21:14
    68%

    14Da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: «Herrens vilje skje.»

  • Apg 23:23
    68%

    23Han kalte til seg to av offiserene og sa: «Gjør klart to hundre soldater til å gå til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydmenn, til å være klare i kveld klokken ni.»