Apostlenes gjerninger 27:21
Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet."
Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet."
Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»
Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'
Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'
Etter at ingen hadde spist noe på lenge, sto Paulus frem blant dem og sa: «Menn! Dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta, og spart oss denne ulykken og skaden.
Men etter lang avholdenhet stod Paulus frem midt iblant dem og sa: I menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke gått fra Kreta og derved vunnet denne skaden og tap
Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.
Etter lang tid uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så dere kunne unngått denne skade og dette tap.
Etter lang fastetid trådte Paulus fram midt blant dem og sa: 'Mine herrer, dere skulle ha lyttet til meg og ikke latt oss forlate Kreta, slik at vi nå pådrar oss denne skade og tap.'
Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.
Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.
After they had gone a long time without food, Paul stood up among them and said, "Men, you should have listened to me and not set sail from Crete, thereby avoiding this disaster and loss.
Etter lang tids avholdenhet sa Paulus endelig, stående blant dem: «Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta; da kunne dere ha spart dere for denne skaden og tapet.
Og der man ikke havde spiist i lang Tid, stod Paulus frem midt iblandt dem og sagde: I Mænd! man burde have lydt mig og ikke faret bort fra Creta, og sparet os denne Ulykke og Skade.
But after long abstinence Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have loosed from Crete, and to have gained this harm and loss.
Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.
But after long abstinence, Paul stood forth in their midst, and said, Sirs, you should have listened to me, and not have sailed from Crete, and incurred this harm and loss.
But after long abstinence Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have loosed from Crete, and to have gained this harm and loss.
Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet.
Etter å ha vært i lengre tid uten mat, sto Paulus frem i blant dem og sa: 'Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så dere kunne spart dere for denne skaden og tapet.'
Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.
Da de hadde vært uten mat i lang tid, sto Paulus fram blant dem og sa: Venner, dere skulle ha lyttet til meg og ikke reist fra Kreta, slik at dere hadde unngått denne skaden og tapet.
Then after longe abstinence Paul stode forth in the myddes of them and sayde: Syrs ye shulde have harkened to me and not have lowsed from Candy nether to have brought vnto vs this harme and losse.
And after longe abstinence, Paul stode forth in the myddes of the, and sayde: Syrs, ye shulde haue herkened vnto me, and not to haue lowsed from Candy, and not to haue broughte vs this harme and losse.
But after long abstinece, Paul stood forth in the mids of them, and said, Syrs, ye should haue hearkened to me, and not haue loosed from Candie: so should ye haue gained this hurt and losse.
But after long abstinence, Paul stoode foorth in the middes of them, and sayde: Syrs, ye shoulde haue harkened to me, & not to haue loosed fro Candie, neither to haue brought vnto vs this harme and losse.
¶ But after long abstinence Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have loosed from Crete, and to have gained this harm and loss.
When they had been long without food, Paul stood up in the middle of them, and said, "Sirs, you should have listened to me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.
And there having been long fasting, then Paul having stood in the midst of them, said, `It behoved `you', indeed, O men -- having hearkened to me -- not to set sail from Crete, and to save this hurt and damage;
And when they had been long without food, then Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.
And when they had been long without food, then Paul stood forth in the midst of them, and said, Sirs, ye should have hearkened unto me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.
And when they had been without food for a long time, Paul got up among them and said, Friends, it would have been better if you had given attention to me and not gone sailing out from Crete, to undergo this damage and loss.
When they had been long without food, Paul stood up in the middle of them, and said, "Sirs, you should have listened to me, and not have set sail from Crete, and have gotten this injury and loss.
Since many of them had no desire to eat, Paul stood up among them and said,“Men, you should have listened to me and not put out to sea from Crete, thus avoiding this damage and loss.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men nå råder jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, men bare skipet vil gå tapt.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss om bord der.
7Da vi hadde seilt langsomt i mange dager og med vanskelighet nådde Knidos, lot ikke vinden oss fortsette, så vi seilte til le av Kreta, ved Salmone.
8Med vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som het Kaloi Limenes, nær Lasea by.
9Etter at lang tid hadde gått, og seilasen nå ble farlig fordi fastedagen allerede var forbi, advarte Paulus dem
10"Menn, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv."
11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.
12Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ble det besluttet å seile videre for å prøve å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
13Da det blåste en svak sønnavind, tenkte de at de hadde oppnådd sitt formål. De lettet anker og seilte langs Kreta.
14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euroklydon, mot dem.
15Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive.
16Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten.
17Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive.
18Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.
19Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender.
20Da verken sol eller stjerner viste seg i flere dager, og stormen fortsatte å piske oss, mistet vi etter hvert alt håp om å bli reddet.
24og sa: "Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg."
25Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg.
26Men vi må løpe på grunn på en øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring i Adriahavet, trodde sjøfolkene ved midnatt at land var i nærheten.
28De loddet og fant det tyve favner dypt, og litt lenger fremme loddet de igjen og fant dybden femten favner.
29I frykt for å drive på klipper kastet de fire ankere fra hekken og bad om dagens lys.
30Sjøfolkene prøvde å flykte fra skipet og firte livbåten ut i havet under påskudd av å skulle sette ankere fra baugen.
31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: "Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
32Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.
33Mens dagen var i ferd med å gry, oppfordret Paulus alle til å ta til seg mat, og sa: "I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og fastet uten å ta til dere noe."
34Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat, for dette handler om deres redning, og ikke et hår skal falle fra en av dere."
36Da ble de alle oppmuntret og tok til seg mat.
37Vi var til sammen to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, hvor de bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet i land.
40De kappet ankerne løs og lot dem ligge i sjøen, løsnet roretauene og heiste fokka mot vinden og styrte mot stranden.
41Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.
42Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte i land og rømte.
43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme i land.
44De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og seilt ut, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia, gikk ombord og satte seil.
3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi den ligge på venstre side og seilte videre til Syria. Vi kom til Tyros, der skipet skulle losse lasten.
11De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.
12Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»
13Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.
6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter å ha ventet lenge og sett at intet uvanlig skjedde med ham, ombestemte de seg og sa at han var en gud.
15"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, så dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.
11Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
4Fra der satte vi seil og kom under Kypros, fordi vindene var imot oss.
6Vi, derimot, seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas innen fem dager, hvor vi oppholdt oss i sju dager.
28Men Paulus ropte med høy røst: 'Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.'
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
38bedrøvet over det ord han hadde talt at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.