Apostlenes gjerninger 4:14

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

men da de så mannen som hadde blitt helbredet, stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 3:8-9 : 8 Han sprang opp, stod og begynte å gå, og fulgte dem inn i templet, gående, springende og prisende Gud. 9 Og hele folket så ham gå rundt og prise Gud. 10 De kjente ham igjen som han som satt og tigget ved den vakre porten i templet, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham. 11 Mens han holdt fast i Peter og Johannes, løp alle folket i stor forundring til dem ved den såkalte Salomos søylehall. 12 Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen makt eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
  • Apg 4:10 : 10 så la det bli kjent for dere alle og hele Israels folk at det er i Jesu Kristi, nasareerens, navn, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde, ved ham står denne her helbredet foran dere.'
  • Apg 4:16 : 16 og sa: 'Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et kjent mirakel har skjedd ved dem, og vi kan ikke nekte det.
  • Apg 4:21 : 21 Etter å ha truet dem mer, lot de dem gå fri, da de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket, fordi alle priste Gud for det som hadde skjedd.
  • Apg 19:36 : 36 Siden dette er uomtvistelig, bør dere være rolige og ikke handle forhastet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og innså at de var ulærde og vanlige menn, undret de seg. De kjente dem igjen som noen som hadde vært med Jesus,

  • 82%

    15Så befalte de dem å gå ut av rådsalen, mens de rådførte seg med hverandre,

    16og sa: 'Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et kjent mirakel har skjedd ved dem, og vi kan ikke nekte det.

    17Men for at det ikke skal spre seg enda mer blant folket, la oss strengt true dem om at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.'

    18Da kalte de dem inn igjen og befalte dem å ikke si noe eller lære i Jesu navn.

    19Men Peter og Johannes svarte dem: 'Bedøm selv om det er rett for Gud at vi heller skal lytte til dere enn til Gud!'

    20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.

    21Etter å ha truet dem mer, lot de dem gå fri, da de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket, fordi alle priste Gud for det som hadde skjedd.

    22Mannen var nemlig over førti år gammel som dette helbredelsesunderet hadde skjedd med.

    23Da de ble løslatt, vendte de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 79%

    7De stilte dem i midten og spurte: 'Ved hvilken makt eller i hvilket navn har dere gjort dette?'

    8Da sa Peter, fylt med Den hellige ånd, til dem: 'Folkets ledere og Israels eldste,'

    9'hvis vi i dag blir forhørt om en god gjerning mot en svak mann, ved hva denne er blitt frisk,'

    10så la det bli kjent for dere alle og hele Israels folk at det er i Jesu Kristi, nasareerens, navn, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde, ved ham står denne her helbredet foran dere.'

  • 77%

    8Han sprang opp, stod og begynte å gå, og fulgte dem inn i templet, gående, springende og prisende Gud.

    9Og hele folket så ham gå rundt og prise Gud.

    10De kjente ham igjen som han som satt og tigget ved den vakre porten i templet, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.

    11Mens han holdt fast i Peter og Johannes, løp alle folket i stor forundring til dem ved den såkalte Salomos søylehall.

    12Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen makt eller fromhet har fått denne mannen til å gå?

  • 4Men de var stille. Så tok han mannen, helbredet ham og sendte ham bort.

  • 14Da steg Peter frem sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Dette må dere vite, og hør nøye etter hva jeg sier.

  • 10Men de kunne ikke motstå den visdommen og ånden som han talte med.

  • 73%

    3De oppholdt seg der lenge, og talte frimodig i tillit til Herren, som bekreftet sitt nådens ord ved å gi tegn og under å skje gjennom deres hender.

    4Men folket i byen ble delt; noen støttet jødene, andre apostlene.

  • 73%

    12Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket, og de var alle sammen av én tanke i Salomos søylegang.

    13Ingen av de andre våget å slå seg sammen med dem, men folket hadde stor respekt for dem.

  • 27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem.

  • 16Og på grunn av troen på Jesu navn har denne mannen, som dere ser og kjenner, fått styrke; og troen som virker ved ham har gitt ham denne fullstendige helbredelse i alles påsyn.

  • 46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:

  • 72%

    9Han lyttet til Paulus som talte. Paulus så nøye på ham, og da han merket at han hadde tro til å bli helbredet,

    10sa han med høy røst: "Stå opprett på føttene dine!" Mannen spratt opp og begynte å gå.

  • 40De kalte apostlene inn igjen, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.

  • 26Og de klarte ikke å fange ham i noe av det han sa foran folket, og de ble forundret over hans svar og ble stille.

  • 12De spurte ham: "Hvem er det som sa til deg: 'Ta båren og gå'?"

  • 33Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.'

  • 12De oppildnet folket, de eldste og de skriftlærde, og overfalt ham, grep ham og førte ham for rådet.

  • 7Mennene som fulgte ham, sto målløse. De hørte lyden, men så ingen.

  • 6Men de kunne ikke svare ham på dette.

  • 7De var helt forundret og sa: «Er ikke alle disse som taler galileere?

  • 34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærd som alle respekterte, reiste seg i rådet og befalte at man kort skulle føre apostlene ut.

  • 4Peter så på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss.

  • 31Folkemengden undret seg da de så stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå, og blinde se; og de priste Israels Gud.

  • 12De var alle forundret og rådville og sa til hverandre: «Hva kan dette bety?

  • 4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de rapporterte alt hva Gud hadde gjort gjennom dem.

  • 36De som hadde sett det, fortalte dem om hvordan den besatte var blitt helbredet.

  • 8Da menneskemassene så det, ble de forundret og lovpriste Gud, som hadde gitt en slik makt til mennesker.

  • 33Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den oppstandne Herren Jesus, og stor nåde var over dem alle.

  • 12Han sto straks opp, tok sengen og gikk ut foran alle, så alle ble forundret og priste Gud og sa: "Aldri har vi sett noe slikt."

  • 20Eller la dem selv si hva de fant da jeg sto for rådet,

  • 1Mens de talte til folket, kom prestene, kommandanten for tempelet og saddukeerne bort til dem.