Amos 1:2
Og han sa: «Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Beitemarkslederne sørger, og toppen av Karmel visner.»
Og han sa: «Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Beitemarkslederne sørger, og toppen av Karmel visner.»
Han sa: Herren brøler fra Sion, han lar sin røst lyde fra Jerusalem. Hyrdenes beitemarker skal sørge, og Karmels topp skal visne.
Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel tørker.
Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst høres. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
Han sa: Herren brøler fra Sion, han løfter sin røst fra Jerusalem; beitemarkene sørger, og toppen av Karmel tørker.
Han sa: Herren vil brøle fra Sion, og løfte sin røst fra Jerusalem. Beitemarkene for hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Og han sa: Herren vil påberope seg fra Sion, og la sin stemme høres fra Jerusalem; og innbyggerne i beitemarkene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem. Beitemarkene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal bli tørr.
Han sa: Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: «Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høres fra Jerusalem; hyrdenes boliger skal sørge, og toppen av Carmel skal visne.»
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
He said: 'The LORD roars from Zion, and from Jerusalem He raises His voice; the pastures of the shepherds mourn, and the summit of Carmel withers.'
Han sa: Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem løfter han stemmen. Hyrdenes gressmarker sørger, og toppen av Karmel tørker ut.
Og han sagde: Herren skal brøle af Zion og udgive sin Røst af Jerusalem, og Hyrdernes Græsgange skulle sørge, og Carmels Top blive tør.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
Og han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem; beitemarkene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter His voice from Jerusalem, and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
Han sa: "Herren skal brøle fra Sion, og heve sin røst fra Jerusalem; beitelandene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne."
Han sa: Herren roper fra Sion, og fra Jerusalem lar Han sin røst lyde. Beitemarkene sørger, og Karmels topp visner.
Han sa: Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem; gjeternes beitemarker skal sørge, og toppen av Karmel skal vansmekte.
Han sa: Herren roper som en løve fra Sion, hans stemme lyder fra Jerusalem; fårehyrdenes marker blir tørre, og toppen av Karmel visner.
And he sayde: The LORDE shal roare out off Sion, & shewe his voyce fro Ierusale: so that ye pastures of the shepherdes shal be in a miserable case, & ye toppe of Charmel dryed vp.
And he saide, The Lord shall roare from Zion, and vtter his voyce from Ierusalem, and the dwelling places of the shepheards shal perish, and the top of Carmel shall wither,
And he sayde, The Lord shal roare out of Sion, and vtter his voyce from Hierusalem: and the dwelling places of the sheepheardes shall mourne, & the top of Charmel shall wyther.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
He said: "Yahweh will roar from Zion, And utter his voice from Jerusalem; And the pastures of the shepherds will mourn, And the top of Carmel will wither."
and he saith: Jehovah from Zion doth roar, And from Jerusalem giveth forth His voice, And mourned have pastures of the shepherds, And withered hath the top of Carmel!
And he said, Jehovah will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, Jehovah will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, The Lord will give a lion's cry from Zion, his voice will be sounding from Jerusalem; and the fields of the keepers of sheep will become dry, and the top of Carmel will be wasted away.
He said: "Yahweh will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds will mourn, and the top of Carmel will wither."
God Will Judge the Surrounding Nations Amos said:“The LORD comes roaring out of Zion; from Jerusalem he comes bellowing! The shepherds’ pastures wilt; the summit of Carmel withers.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er ordene til Amos, som var blant sauehyrdene i Tekoa, som han så om Israel i Ussias dager, kongen av Juda, og i Jeroboams dager, sønn av Joasj, kongen av Israel, to år før jordskjelvet.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem hever han sin røst. Himmelen og jorden skjelver, men Herren er et tilfluktssted for sitt folk, et vern for Israels barn.
2Klag, dere sypresser, for sederen er falt, de mektige er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den ugjennomtrengelige skogen er felt.
3Hør gjeters rop, for deres herlighet er ødelagt. Hør de unge løvers brøl, for Jordans stolthet er lagt i ruiner.
30Og du skal profetere alle disse ordene til dem og si til dem: 'Herren skal brøle fra det høye, fra sin hellige bolig skal han løfte sin stemme; han skal brøle sterkt over sin beitemark. En frydesang som de som tråkker druer i vinpressen, skal han rope ut mot alle jordens innbyggere.'
9Landet sørger og visner; Libanon skammer seg og visner bort, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel ryster seg.
15Men Herren tok meg fra flokken og sa til meg: 'Gå, profetér for mitt folk Israel.'"
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle torg skal det være klagesang, og i alle gater skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og klagesang over dem som kan sørgesang.
4For slik har Herren sagt til meg: Som en løve - en ung løve - brøler over sitt bytte, som ikke lar seg skremme bort av et helt mannskap av hyrder, så skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å kjempe på Sions fjell og dens høyde.
8Løven har brølt, hvem skal ikke frykte? Herren Gud har talt, hvem kan annet enn å profetere?
9Kunngjør over palassene i Ashdod og over palassene i Egyptens land; og si: Samle dere på Samarias fjell, og se de mange forvirringer inne i henne og de undertrykte i hennes midte.
10På den dagen sier Herren, skal det være et rop fra Fiskeporten, et ramaskrik fra den andre bydelen og en stor ulyd fra høydene.
1Blås i hornet på Sion, og rop ut alarm på mitt hellige fjell! La alle innbyggere i landet skjelve, for Herrens dag kommer, den er nær.
9Isaks høye steder skal bli ødelagt, Israels helligdommer skal legges øde, og jeg vil reise meg mot Jeroboams hus med sverdet."
10Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, kongen av Israel, og sa: "Amos har lagt opp en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet tåler ikke lenger alle hans ord.
11For så sier Amos: 'Jeroboam skal dø ved sverdet, og Israel skal bli bortført fra sitt eget land.'"
1Dette er ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem.
2Han sa: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «En kurv med sommerfrukt.» Da sa Herren til meg: «Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger gå dem forbi.»
3Den dagen skal templenes sanger bli til klagesang, sier Herren Gud. Mange lik på hvert sted, de blir kastet bort i stillhet.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
18Hvor dyrene stønner! Kreaturflokkene er forvirret, fordi det ikke er beite for dem, og saueflokkene lider også.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært ørkendybdene, og flammen har svidd alle markens trær.
36Hør ropene fra hyrdene og hylene fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beitemark.
37Deres fredelige enger har blitt lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
18Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, skal han komme som Tabor blant fjellene og Karmel ved havet.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
3Så sier Herren: «For tre overtredelser av Damaskus, ja for fire, vil jeg ikke ta det tilbake, fordi de tresket Gilead med treskevogner av jern.»
15Å, for den dagen! For Herrens dag er nær, som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
2Hør, alle folk! Lytt, du jord, og alt som fyller deg! Herrens, Guds, vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.
3Se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og tråkker på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham, dalene revner som voks foran ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
4Han refser havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han øde. Basan og Karmel visner, og Libanons blomstring visner bort.
8Derfor vil jeg klage og jamre; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil lage sorg som sjakalene og gråt som strutsene.
10Du mitt treskede korn og mitt treskeplassavkom, det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.
1Herrens ord kom til meg, og Han sa:
31Derfor vil jeg jamre over Moab, og over hele Moab vil jeg rope. Over mennene i Kir-Heres vil jeg sukker.
14«Jeg vil sette en ild mot Rabba og la den fortære hennes palasser med stridsrop på krigens dag, i storm på den voldsomme dagen.»
6For det kommer en dag da vaktmennene skal rope på Efraims fjell: Reis dere, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!
2Jeg vil sende ild over Moab, som skal fortære Keriots palasser. Moab vil dø midt i tumulten, med jubelrop og basunens lyd.
13Løven som rev opp for sine unger, kvelte for sine hunløver, og fylte sine huler med bytte og sine boliger med slakt.
1Ve dem over de som er trygge i Sion og de som stoler på fjellet i Samaria, de fremtredende blant folkene som Israels hus søker til!
14Herrens store dag er nær, nær og kommer fort. Hør, Herrens dag! Da skriker den sterke mann bittert.
15«For se, jeg kaller på alle folkestammer fra rikene i nord,» sier Herren. «De skal komme og sette seg hver ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle dens murer rundt omkring, og mot alle byene i Juda.»
14Røkt ditt folk med din stav, din arv, som bor alene i dyp skog i Karmel. De vil beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammon-folkets spotting, hvordan de hånet mitt folk og utvidet sitt område.
30På den dagen skal de knurre over ham som havets brøl. Ser en opp til landet, er der mørke og nød, og lyset blir formørket av klokker.
8Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
12Så sier Herren over hærskarene: På dette stedet, som er ødelagt, uten mennesker og til og med uten dyr, skal det i alle dets byer være beitemarker for hyrder som lar flokken legge seg.
12På den tiden vil jeg lete gjennom Jerusalem med lys og straffe mennene som hviler på sine dregs, de som sier i sine hjerter: 'Herren vil hverken gjøre godt eller ondt.'